Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 371 oppslagsord

vi

pronomen

Opphav

jamfør norrønt vit ‘vi to’ ellers vér, dativ, akkusativ oss; vi ( trolig påvirket av svensk og dansk

Betydning og bruk

brukt av taleren om seg selv og alle i nærheten, i samme stilling og lignende, 1. person flertall;
jamfør vår (2
Eksempel
- se på oss;
- stakkars oss!
- vi arbeidere;
- vi som er her;
- alle vi som bor her;
- vi to
- på vegne av en institusjon, et firma og lignende:
  vi takker for forespørselen
- allmenngjørende:
  vi finner alltid unntak – det fins
- brukt om nasjonen:
  vi røyker mindre
- som substantiv:
  det store vi – det store flertallet
for 1. person entall: kongelig flertall
Eksempel
- Vi Olav 5.
- brukt av talere, journalister og lignende:
  først vil vi ta for oss
- ofte spøkefullt, ironisk:
  nå skal vi se
2. person entall (eller flertall), særlig til barn:
Eksempel
- kom skal vi ta tran

Artikkelside

til 2

preposisjon

Opphav

norrønt til

Betydning og bruk

brukt til å uttrykke mål eller bestemmelsessted for en bevegelse
Eksempel
- jeg kjørte til byen;
- vi skal reise til Tromsø;
- du må gå til tannlegen;
- jeg skal følge deg til døra;
- de dro fra sted til sted;
- hun spilte ballen til keeperen
- brukt som adverb:
  publikum strømmet til;
  mange kom til for å hjelpe
brukt om bevegelse i en viss retning eller om det å vende mot noe eller noen
Eksempel
- du må ta av til venstre;
- jeg våknet til en ny dag;
- hun snudde ryggen til meg;
- han nikket til naboen;
- huset har utsikt til sjøen;
- vi stod ansikt til ansikt
brukt for å uttrykke overgang til noe nytt
Eksempel
- hun kommer til å bli til noe stort;
- de så tegn til bedring;
- trollet ble til stein
- brukt som adverb:
  pasienten friskner til;
  dammen fryser til
brukt for å uttrykke tilstand
Eksempel
- de står til rådighet;
- huset er til leie;
- mange var til stede
- brukt som adverb:
  butikken holder til i sentrum;
  hvordan står det til med dere?
brukt for å uttrykke et intervall
Eksempel
- krigen varte fra 1940 til 1945;
- hun jobber fra ni til fem;
- vinden vekslet fra frisk bris til liten kuling;
- turen tar to til tre timer;
- barna er fra seks til åtte år
brukt for å uttrykke grense for noe
Eksempel
- tomta strekker seg ned til vannkanten;
- jeg stod i vann til knærne;
- summen er avgrenset oppover til kr 70 000;
- vi lovet å elske og ære hverandre til døden skiller oss at
brukt om tid og tidspunkt
Eksempel
- alt til sin tid;
- de begynner på skolen til høsten;
- jeg er ferdig til 17. mai;
- skal vi møtes i morgen til samme tid?
- jeg forstår meg ikke på ungdommen nå til dags;
- slik har det vært til alle tider
brukt for å uttrykke formål
Eksempel
- studentene leste til eksamen;
- han har fått en bok til gjennomsyn;
- dette er et redskap til å grave med;
- det ringte inn til skoletimen;
- vi kledde oss til fest;
- jeg har til hensikt å dra tidlig;
- jeg prøvde å utnytte situasjonen til egen fordel
brukt for å uttrykke evne eller mulighet
Eksempel
- denne døra er til å låse;
- snart er han i stand til å sykle alene;
- heldigvis hadde hun mot til å si ifra
brukt for å uttrykke årsak
Eksempel
- han hadde god grunn til å gråte;
- slurv var årsaken til ulykken;
- hun var til stor glede for foreldrene
brukt for å uttrykke forbindelse
Eksempel
- du hører til hos oss;
- han knyttet seg til stefaren;
- hun er veldig bundet til bestemoren;
- de tar gjerne en dram til maten;
- det ligger til slekta
brukt for å uttrykke sammenligning
Eksempel
- du er for liten til å være oppe så lenge;
- maten er for god til å kastes;
- han er flink til å være nybegynner
brukt for å uttrykke eiendomsforhold og tilhørighet
Eksempel
- har du nøkkel til kontoret?
- han er far til to;
- det er hunden til naboen
brukt i en del i faste uttrykk med genitiv
Eksempel
- det er på tide å gå til sengs;
- vi satt lenge til bords;
- i påsken skal vi til fjells;
- vi klarer ikke å gjøre alle til lags;
- de har bare maskinen til låns;
- hytta er til salgs;
- kjøretøyet gikk like godt både til lands og til vanns;
- dette får vi ha til gode;
- heldigvis kom brillene mine til rette

Faste uttrykk

få til
greie, lykkes med, oppnå
slippe til
få plass;
få være med
han slipper ikke til på kjøkkenet
slumpe til
hende tilfeldig
selv dårlige spillere kan slumpe til å få et mål
slå til
1. gi noe eller noen et slag
  han slo til meg
2. gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  politiet slo til mot demonstrantene
3. hende plutselig;
  inntreffe
  det slo til med kulde
4. gjøre noe på en (uventet) flott måte
  han slo til med tre mål på ni minutter
5. akseptere et tilbud;
  godta, si ja
  vi slo til og kjøpte huset
6. gå i oppfyllelse;
  bli som ventet
  prognosene har slått til
7. gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  fisket slo til
ta til
begynne, starte
ta til med hogsten;
det tok til å regne
vise til
peke på;
oppgi (som kilde eller lignende)
jeg viser til mitt brev fra 5. mars;
de kunne vise til svært gode resultater;
han viser til Fønhus’ bøker
være til
finnes, eksistere;
forekomme
reglene er til for å følges;
bøkene er bare til pynt;
gleden over bare å være til

Artikkelside

tid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tíð

Betydning og bruk

fenomener, hendelser eller tilstander i en irreversibel prosess fra det som har vært, gjennom det som er nå, til det som kommer, ofte målt i timer, dager, år eller lignende
Eksempel
- tiden går;
- det var som om tiden stod stille;
- arbeidet trakk ut i tid;
- vi har ingen tid å miste;
- tiden faller lang når en bare sitter og venter
stund som noe varer;
tidsrom;
varighet
Eksempel
- vi har heldigvis god tid;
- får vi tid til å spise før vi går?
- det tok lang tid å få jobben gjort;
- la henne få tid på seg til å bli ferdig;
- vi kan ikke kaste bort tiden på prat;
- hun tok seg god tid på veien;
- kan du ta tiden på meg?
- jeg tok meg tid til en kopp kaffe;
- han kom i mål på en god tid;
- dommeren blåste for full tid
- - arbeidstid
  - betenkningstid
  - spilletid
tidspunkt, øyeblikk (2)
Eksempel
- vi gikk på skolen på samme tid;
- tiden er inne for å gjøre noe nytt;
- dette er ikke tiden for å klage;
- det er tid for oss å gå;
- min tid skal komme;
- alt til sin tid;
- det var på høy tid at du kom;
- jeg fikk grå hår før tiden
- - avgangstid
  - leggetid
tidsalder, epoke
Eksempel
- i atten hundre og den tid;
- opp gjennom tidene;
- i svunne tider;
- bedriften har klart seg gjennom skiftende tider;
- det var tider det!
- i tider som disse må vi stå sammen;
- det går mot hardere tider;
- det går mot lysere tider;
- hun er tidenes største langrennsløper
- - dyrtid
  - glanstid
  - velmaktstid
tidsregning
Eksempel
- norsk tid
- - soltid
  - sommertid
  - vintertid
del av døgnet
Eksempel
- i morgen på disse tider
- - dagtid
  - nattetid
i grammatikk: tempus
Eksempel
- verbets tider

Faste uttrykk

alle tiders
svært bra
vi fikk en alle tiders mulighet
bare tiden og veien
ikke mer tid enn en trenger for å komme fram eller rekke det som skal gjøres
skal vi rekke fristen, har vi bare tiden og veien
barn av sin tid
person formet av tiden han eller hun lever i
den tid den sorg
brukt for å uttrykke at en skal ta ikke bekymringene på forskudd
dra/hale ut tiden
bruke lengre tid enn nødvendig;
forhale, forsinke, trenere
spillerne dro ut tiden i sluttminuttene;
kommunen haler ut tiden i behandlingen av saken
du slette tid
brukt for å uttrykke overraskelse;
du store min!
du slette tid for et talent!
du store tid
brukt for å uttrykke overraskelse;
du store min!
du store tid for et syn!
for tid og evighet
for all framtid
valget er tatt for tid og evighet
for tiden
nå om dagen;
forkortet f.t.
fordrive tiden
få tiden til å gå;
underholde seg
fordrive tiden med å strikke;
de spilte spill for å fordrive tiden
forut for sin tid
lenger framme i utvikling enn samtiden
filmen var forut for sin tid
fra alders tid
fra (svært) langt tilbake i tid
havet har skaffet kystbefolkningen levebrød fra alders tid
fra arilds tid
fra urgammel tid
fra gammel tid
fra langt tilbake i tid
ritualer, guder og seremonier fra gammel tid
fra tid til annen
av og til
følge med i tiden
være oppdatert på det som er nytt;
henge med på hva som er moderne
før i tiden
tidligere
før i tiden måtte barna arbeide
glemme tid og sted
bli så opptatt av noe at en glemmer alt annet;
bli helt fortumlet
gå ut av tiden
dø
hele tiden
støtt og stadig;
jevnlig, ofte
han avbryter hele tiden;
vi får ny kunnskap hele tiden;
hele tiden gnåler han om mer penger
i gammel tid
før i tiden
i grevens tid
i siste eller rette øyeblikk
komme i grevens tid
i lange tider
veldig lenge
hun har vært syk i lange tider
i lengre tid
temmelig lenge
i min tid
da jeg var ung;
da jeg var aktiv
dette ville ikke skjedd i min tid som leder
i/til rette tid
på rett eller passende tidspunkt
vi kjøpte huset i rette tid;
han dukket opp til rette tid
i sin tid
en gang, særlig i fortiden
forskeren som i sin tid oppdaget viruset
i tide
til rett tidspunkt;
før det er for sent
vi kom fram i tide til middag;
husk å snu i tide
i tide og utide
hele tiden;
støtt og stadig
de kommer innom i tide og utide
i tidens fylde
på det tidspunktet da tiden for noe er inne
kommer tid, kommer råd
det kommer til å løse seg med tiden
korte tiden
få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg)
barna kortet tiden med å tegne
med tid og stunder
med tiden;
etter hvert;
før eller senere
huset må med tid og stunder rives
med tiden
etter hvert;
litt etter litt
det går over med tiden
natters tider
om natta
nyere tid
1. historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
  tidlig moderne tid
2. de siste årtiene eller århundrene
  dette er den mest populære filmen i nyere tid;
  kaffe kom først til Norge i nyere tid
på høy tid
i siste liten;
på tide (2)
det er på høy tid å gå hjem;
det er på høy tid at vi tenker nytt
på lange tider
på veldig lenge
jeg har ikke sett ham på lange tider
på lånt tid
med svært lite tid som gjenstår
leve på lånt tid
på tide
1. på rett tidspunkt;
  det at et tidspunkt er kommet
  det er på tide å gå
2. i siste liten;
  på høy tid
  nå var det sannelig på tide at du kom hjem
på ubestemt tid
i en ikke nærmere definert periode;
til så lenge
vi har utsatt reisen på ubestemt tid
rett tid
tidspunkt som passer for en sak eller hendelse;
frist
betal regningen til rett tid
se tiden an
vente og se
slå i hjel tiden
få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg);
fordrive tiden
han slo i hjel tiden med en tur på kafé
somme tider
en gang iblant;
av og til
somme tider er jobben travel
svunnen tid
gamle dager;
fjern fortid;
forgangen tid
minner fra en svunnen tid;
de drømmer om svunne tider
ta sin tid
ta lang tid
det tok sin tid før alt var klart
ta tiden
måle hvor mye tid som blir brukt for eksempel et løp eller en oppgave;
utføre tidtaking
han tok tiden med stoppeklokke under løpet;
husk å ta tiden når du koker eggene
ta tiden til hjelp
bruke den tiden som trengst;
la være å forsere;
vente og tro at noe blir bedre etter som tiden går
tiden leger alle sår
sorg og smerte blir mindre etter som tiden går
tidenes morgen
universets begynnelse;
starten av historien;
noe som er uendelig lenge siden
han har jobbet her siden tidenes morgen
tidens tann
tidens langsomme, ubønnhørlige, oppløsende kraft;
forvitring (1)
tåle tidens tann;
huset er preget av tidens tann
tidlig moderne tid
historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
nyere tid (1)
til alle døgnets tider
både om dagen og om natta;
hele tiden, støtt
det var fest og bråk til alle døgnets tider;
til alle døgnets tider stod hun klar til å hjelpe
til alle tider
alltid
språkendringer har skjedd til alle tider;
hun strikket til alle tider
til enhver tid
1. alltid, bestandig
  vi prioriterer barn og unge til enhver tid;
  han prøver til enhver tid å prioritere familien
2. når som helst
  til enhver tid kunne hun ringe foreldrene sine
til evig tid
for bestandig
de vil være sammen til evig tid
til sine tider
av og til
til tider
av og til;
en gang imellom
til tider er jeg lei av jobben

Artikkelside

tilby

verb

Opphav

jamfør by (

Betydning og bruk

si seg villig til å gi, låne bort, selge eller lignende
Eksempel
- de tilbød oss å låne huset mens de var borte;
- gjestene ble tilbudt drinker som velkomst
si seg villig til å gjøre noe
Eksempel
- de tilbyr hjelp;
- han tilbød styret å fratre stillingen

Faste uttrykk

tilby seg
melde seg frivillig
tilby seg å hjelpe

Artikkelside

tilbakeblikk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

blikk bakover;

det å minnes eller tenke tilbake;

oversikt (2)

Eksempel

et historisk tilbakeblikk;
konserten var et musikalsk tilbakeblikk på 80-tallet;
la oss kaste et tilbakeblikk på oppstarten av prosjektet

Artikkelside

voksenpoeng

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

poeng (1) en forestiller seg at en får ved å gjøre ting som forbindes med voksenlivet

Eksempel

vi synes det gav oss noen voksenpoenger å skaffe oss hage med hekk

Artikkelside

lykkelig

adjektiv

Betydning og bruk

som har hell med seg;
som foregår på en god måte;
heldig (2);
gunstig
Eksempel
- den lykkelige vinner;
- en lykkelig start
som kjenner eller er preget av lykke (3);
glad (2, 1)
Eksempel
- lykkelige mennesker;
- han var lykkelig over utfallet;
- leve et langt og lykkelig liv;
- jeg kunne ikke vært lykkeligere

Faste uttrykk

prise seg lykkelig
være glad og takknemlig
vi får bare prise oss lykkelig over at det gikk bra til slutt

Artikkelside

hyppig

adjektiv

Opphav

av lavtysk hüpig, opprinnelig ‘tallrik’; beslektet med hop

Betydning og bruk

som gjentar seg eller skjer ofte

Eksempel

hyppige reiser til utlandet;
han er en hyppig gjest hos oss;
togene skal få hyppigere avganger;
en av de hyppigste formene for kreft

brukt som adverb
- det skjer hyppig

Artikkelside

rik

adjektiv

Opphav

norrønt ríkr, opprinnelig ‘mektig’

Betydning og bruk

som eier mye, som har rikelig av noe
Eksempel
- en rik og mektig mann;
- rike land;
- landet er rikt på vannkraft;
- rike oljefunn;
- jeg tror jeg er den av oss som har rikest fantasi;
- bli en erfaring rikere
- brukt som substantiv:
  gi skattelette til de rike
som gir god avkastning
Eksempel
- en rik frukthøst;
- et rikt fiske
som inneholder mye av noe
Eksempel
- kålrot er rik på C-vitaminer
som inneholder mye forskjellig;
mangeartet
Eksempel
- en rik fauna;
- leve et rikt liv

Faste uttrykk

rik onkel
person, bedrift eller lignende som bidrar til å styrke økonomien
de trenger en rik onkel for å utvikle byen
smuler fra de rikes bord
det som blir til overs etter dem som har mye

Artikkelside

stå/være som en vegg

Betydning og bruk

Se: vegg

være til hinder;
stenge, hindre
Eksempel
- bølgene stod som en vegg foran oss;
- tåken var som en vegg
om målvakt: ikke slippe inn mål;
stenge buret
Eksempel
- hun stod som en vegg hele kampen;
- han var en vegg og slapp ikke inn et eneste mål hele sesongen

Artikkelside

Nynorskordboka 262 oppslagsord

vi, me

pronomen

Opphav

truleg med innverknad frå svensk og dansk, me truleg av norrønt mit ‘vi to’, jamfør òg norrønt vit, mit ‘vi to’, vi (; oss dativ og akkusativ av norrønt vér, mér ‘vi’

Tyding og bruk

brukt av talaren om seg sjølv og alle i nærleiken, i same stilling og liknande: 1. person fleirtal; jamfør vår (2
Døme
- vi to;
- vi som er her;
- vi arbeidarar;
- stakkars oss!
- hjelp oss!
- tenk litt på oss
- brukt på vegner av ein institusjon, eit firma og liknande
  vi takkar for førespurnaden
- allmenngjerande
  vi finn alltid unnatak – det finst
- som substantiv
brukt for 1. person eintal som kongeleg fleirtal
Døme
- Vi Olav 5.
- brukt av talarar, journalistar og liknande
  først vil vi nemne
- ofte skjemtande
  no skal vi sjå
særleg til barn eller pasient;
brukt i staden for du, de
Døme
- kom skal vi ta tran;
- korleis har vi det i dag?

Faste uttrykk

det store vi
det store fleirtalet

Artikkelside

til 3

preposisjon

Opphav

norrønt til

Tyding og bruk

brukt til å uttrykkje mål eller sluttpunkt for ei rørsle
Døme
- ho køyrde ungane til skulen;
- dei reiste til Arendal;
- du må gå til dokteren;
- han følgde henne til døra;
- dei drog frå stad til stad;
- han spelte ballen til spissen
- brukt som adverb:
  folk strøymde til;
  mange kom til for å hjelpe
brukt om rørsle i ei viss retning eller det å vende mot noko eller nokon
Døme
- ta av til høgre ved det gule huset;
- dei veik til sides;
- eg vakna til ein ny dag;
- dei synte til ei tidlegare sak;
- ho smilte til kollegaen;
- han snudde ryggen til dei;
- huset har utsyn til sjøen;
- brått stod vi andlet til andlet
brukt til å uttrykkje overgang til noko nytt
Døme
- vinden auka frå liten kuling til full storm;
- han vil bli til noko stort;
- dei såg teikn til betring;
- trollet vart til stein
- brukt som adverb:
  pasienten frisknar til;
  isen frys til
brukt for å uttrykkje tilstand
Døme
- kontoret står til rådvelde;
- huset er til leige;
- mange var til stades
- brukt som adverb:
  det står bra til med henne;
  dei held til i kjellaren
brukt for å uttrykkje eit intervall
Døme
- han arbeidde frå sju til tre;
- det kostar frå fem til ti tusen;
- vi har budd her frå 2013 til i dag;
- kontoret er ope frå ti til to;
- reisa tek to til tre timar;
- deltakarane er frå åtte til tolv år
brukt for å uttrykkje grense for noko
Døme
- åkeren når ned til elva;
- eg stod i vatn til knea;
- eg vil bli hos deg til døden skil oss
brukt om tid og tidspunkt
Døme
- alt til si tid;
- vi blir ferdige til våren;
- dei flyttar inn til jul;
- kan du vente til seinare?
- dei møttest til same tid kvar dag;
- eg skjønar meg ikkje på ungdomen no til dags;
- slik har det vore til alle tider
brukt for å uttrykkje føremål
Døme
- ho fekk boka til gjennomsyn;
- eg treng ein reiskap til å grave med;
- vi kledde oss til fest;
- har du pengar til taxi?
- dei ordna alt til eigen fordel
brukt for å uttrykkje evne, høve eller utveg
Døme
- kommoden har ein skuff til å låse;
- er du i form til å sykle?
brukt for å uttrykkje årsak
Døme
- episoden var opphav til mykje krangling;
- han hadde god grunn til å gråte;
- ho var til stor glede for foreldra
brukt for å uttrykkje samband
Døme
- eg høyrer til her;
- eleven knytte seg til læraren;
- ho er veldig bunden til bestemora;
- vi drikk vatn til maten;
- han blir rekna til familien;
- det ligg til slekta
brukt for å uttrykkje samanlikning
Døme
- du er ikkje gammal nok til å vere med;
- jakka er for god til å kaste;
- ho er klok til å vere så lita
brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve
Døme
- har du nøkkelen til huset?
- ho er mor til jenta;
- det er hunden til naboen
Døme
- han ligg til sengs med influensa;
- no må de setje dykk til bords;
- det kom framande til gards;
- vi reiser til fjells i helga;
- vi har hytta til låns;
- bilen er til sals;
- eg har løn til gode;
- heldigvis kom dei til rette;
- flekken kom til syne i dagslys

Faste uttrykk

få til
greie, lykkast med, oppnå
får du til reknestykka?
sleppe til
få plass;
få vere med
han slepp ikkje til på kjøkenet
slumpe til
hende tilfeldig
ein tidlegare kjærast ho slumpa til å møte att
slå til
1. gje noko eller nokon eit slag
  ho slo til han
2. gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  ranarar slo til mot kiosken i natt
3. hende plutseleg;
  inntreffe
  det slo til med rekordvarme i helga
4. gjere noko på ein (uventa) flott måte
  bassisten slo til med glitrande spel
5. akseptere eit tilbod;
  godta, seie ja
  vi slo til og kjøpte båten
6. gå i oppfylling;
  bli som venta
  spådomane har slått til
7. gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  avlinga slo til i år
ta til
byrje
det tok til å mørkne
vere til
finnast, eksistere
reglane er til for at vi skal følje dei;
frukten var berre til pynt;
gleda over berre å vere til
vise til
peike på;
gje opp (som kjelde eller liknande)
dei viste til særs gode resultat;
han viser til statistikk

Artikkelside

tid 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tíð

Tyding og bruk

fenomen, hendingar eller tilstandar i ein irreversibel prosess frå det som har vore, gjennom det som er no, til det som kjem, ofte målt i timar, dagar, år eller liknande
Døme
- tida går;
- det var som om tida stod still;
- arbeidet trekte ut i tid;
- dei hadde inga tid å miste;
- tida fell lang når ein berre sit og ventar
stund som noko varer;
tidsrom
Døme
- vi har dårleg tid;
- har de tid til ein prat?
- behandlinga tek kort tid;
- du har nok tid på deg til å rekke det;
- vi har inga tid å kaste bort;
- han tok seg god tid på oppgåva;
- eg kan ikkje ta meg tid til ein pause;
- kan du ta tida på meg?
- ho har ei sterk tid på 1500 m;
- fløyta gjekk for full tid
- - arbeidstid
  - kontortid
  - vinnartid
tidspunkt, augeblink (2)
Døme
- vi er fødde på same tid;
- tida er inne for å flytte;
- dette er ikkje tida for å krangle;
- det er tid for oss å gå;
- mi tid skal kome;
- alt til si tid;
- han måtte slutte før tida
- - besøkstid
  - leggjetid
tidsalder, epoke
Døme
- i atten hundre og den tid;
- opp gjennom tidene;
- dei fann spor etter svunne tider;
- bedrifta har greidd seg gjennom skiftande tider;
- det var tider det!
- i tider som desse må vi stå saman;
- det er tronge tider;
- det går mot betre tider;
- han er den største olympiaren gjennom tidene
- - dyrtid
  - glanstid
  - velmaktstid
tidsrekning
Døme
- austeuropeisk tid
- - soltid
  - sommartid
  - vintertid
del av døgnet
Døme
- i morgon på desse tider
- - dagtid
  - nattetid
i grammatikk: tempus
Døme
- tidene av verbet

Faste uttrykk

alle tiders
svært bra
han er ein alle tiders mann
barn av si tid
person prega av tida han eller ho lever i
berre tida og vegen
ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
den tid den sorg
brukt for å uttrykkje at ein ikkje skal ta bekymringane på forskot
dra/hale ut tida
bruke lengre tid enn naudsynt;
forhale, seinke, trenere
han snakka mykje for å dra ut tida;
laget halte ut tida i sluttminutta
du slette tid
brukt for å uttrykkje overrasking;
du store min!
du slette tid for eit talent!
du store tid
brukt for å uttrykkje overrasking;
du store min!
du store tid for eit syn!
for tid og æve
for all framtid
valet er teke for tid og æve
for tida
no om dagen;
forkorta f.t.
fordrive tida
få tida til å gå;
underhalde seg
fordrive tida med lesing;
fordrive tida så godt ein kan
forut for si tid
lenger framme i utvikling enn samtida
musikken var forut for si tid
frå alders tid
frå (svært) langt attende i tid
folk langs kysten har levd av fiske frå alders tid
frå aralds tid
frå dei eldste tider
frå gammal tid
frå langt attende i tid
kjende julesongar frå gammal tid
frå tid til anna
av og til
følgje med i tida
vere oppdatert på det som er nytt;
hengje med på kva som er moderne
før i tida
tidlegare
før i tida måtte ungane arbeide
gløyme tid og stad
bli så oppteken av noko at ein gløymer alt anna;
bli heilt fortumla
gå ut av tida
døy
heile tida
støtt og stadig;
jamleg, ofte
vi vart avbrotne heile tida;
de må vurdere tiltaka heile tida;
heile tida avbraut studentane han
i gammal tid
før i tida
i grevens tid
i siste eller rette augeblinken
kome i grevens tid
i lange tider
veldig lenge
ho har vore sjuk i lange tider
i lengre tid
temmeleg lenge
i mi tid
da eg var ung;
da eg var aktiv
dette ville ikkje skjedd i mi tid som leiar
i/til rette tid
på rett eller passande tidspunkt
vi kjøpte huset i rette tid;
han dukka opp til rette tid
i si tid
ein gong, særleg i fortida
boka var i si tid særs provoserande
i tide
til rett tidspunkt;
før det er for seint
vi kom fram i tide til middag;
hugs å snu i tide
i tide og utide
heile tida;
støtt og stadig
dei kjem innom i tide og utide;
mase i tide og utide
kjem tid, kjem råd
det kjem til å løyse seg med tida
korte tida
få tida til å gå (så ein ikkje keiar seg)
dei korta tidan med å fortelje historier
kva tid
når
kva tid er møtet?
eg vil gjerne vite kva tid du kjem
med tid og stunder
med tida;
etter kvart;
før eller seinare
huset må med tid og stunder rivast
med tida
etter kvart;
litt etter litt
det blir betre med tida
nattars tider
om natta
nyare tid
1. historisk periode frå cirka 1500 til 1800;
  tidleg moderne tid
2. dei siste tiåra eller hundreåra
  dette året hadde den høgaste gjennomsnittstemperaturen i nyare tid;
  den beste filmen frå nyare tid
på høg tid
i siste liten;
på tide (2)
det er på høg tid å setje i gang;
det er på høg tid at vi går heim no
på lange tider
på veldig lenge
eg har ikkje sett han på lange tider
på lånt tid
med svært lite tid som står att
leve på lånt tid
på tide
1. på rett tidspunkt;
  det at eit tidspunkt er kome
  det er på tide å gå
2. i siste liten;
  på høg tid
  no var det sanneleg på tide at du kom heim
på ubestemt tid
i ein ikkje nærmare definert periode;
til så lenge
vi har utsett reisa på ubestemt tid
rett tid
tidspunkt som høver for ei sak eller hending;
frist
betal kontingenten i rett tid
sjå tida an
vente og sjå
slå i hel tida
få tida til å gå (så ein ikkje keiar seg);
fordrive tida
ho slo i hel tida med ei bok
somme tider
stundom;
av og til;
iblant (2)
somme tider kunne han vere rasande
svunnen tid
gamle dagar;
fjern fortid
han drøymer om ei svunnen tid;
memorarar frå svunne tider
ta si tid
ta lang tid
det tok si tid å lese heile boka
ta tida
måle kor mykje tid som blir bruk til dømes under eit løp eller på ei oppgåve;
utføre tidtaking
ho tok tida med stoppeklokke;
ta tida når du koker egga
ta tida til hjelp
bruke den tida som trengst;
la vere å forsere;
vente og tru at noko bli betre etter som tida går
tida lækjer alle sår
sorg og smerte blir mindre etter som tida går
tidas tann
den langsame, uavbrotne og forvitrande krafta som verkar når tida går
tåle tidas tann;
dei er prega av tidas tann
tidenes morgon
byrjinga av universet;
starten av historia;
noko som er uendeleg lenge sidan
han har jobba her sidan tidenes morgon
tidleg moderne tid
historisk periode frå om lag 1500 til 1800;
nyare tid (1)
til alle tider
alltid
det har budd folk her til alle tider;
til alle tider var mor klar til å vere barnevakt
til alle tider på døgnet
både om dagen og om natta;
heile tida, støtt
telefonen ringjer til alle tider på døgnet
til evig tid
utan å ta slutt;
for alltid
dei vil vere saman til evig tid
til sine tider
av og til
til tider
av og til;
ein gong imellom
til tider er eg ganske frustrert

Artikkelside

midte

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Mitte; samanheng med midt (

Tyding og bruk

krins av menneske;

midt (

Faste uttrykk

i vår midte
blant oss

Artikkelside

tore 2, torne 1

tora, torna

verb

Tyding og bruk

brake og buldre av tore (1
Døme
- lyne og tore;
- det tora heile natta;
- han vart alltid redd når det tora
lage høg, buldrande og brakande lyd som av tore (1
Døme
- elva tora nedover dalen;
- flya torar over oss
i overført tyding: tale høgt og rasande;
agitere sterkt, refse;
jamfør toretale
Døme
- tore mot regjeringa

Artikkelside

driste

drista

verb

Opphav

av lågtysk drist(e) ‘dristig’; jamfør dristig

Faste uttrykk

driste seg
ha mot til å flytte seg i ei retning;
våge (2, 2) seg
driste seg ut i kulda;
vi drista oss bort til kakebordet;
driste seg frampå med meiningane sine
driste seg til
vere freidig nok til;
ha mot til;
våge (2, 2), tore (3, 1)
han drista seg til ei forklaring på mysteriet;
ho drista seg til å kritisere forslaget;
driste seg til å gå ut på kanten

Artikkelside

tute øyra fulle

Tyding og bruk

stadig gjenta noko;

Sjå: tute, øyre

Døme

media tutar øyra fulle på oss om klimakrise;
vi fekk tuta øyra fulle om valet

Artikkelside

på nokons vegner

Tyding og bruk

Sjå: vegner

som representant eller talsperson for nokon
Døme
- dei tok imot prisen på familiens vegner;
- ho takka på nasjonens vegner
i sympati med nokon;
for nokons skuld
Døme
- vi gler oss på dine vegner;
- eg er uroa på eigne vegner

Artikkelside

stå/vere som ein vegg

Tyding og bruk

Sjå: vegg

vere til hinder;
stengje, hindre
Døme
- bølgja stod som ein vegg føre oss;
- snøen var som ein vegg ute
om målvakt: ikkje sleppe inn mål;
stengje buret
Døme
- ho stod som ein vegg og sleppte ikkje inn eit einaste mål;
- målvakta var som ein vegg gjennom heile kampen

Artikkelside

vekse

veksa

verb

Opphav

norrønt vaxa

Tyding og bruk

om menneske og dyr: auke i lengd, høgd, omfang og liknande;
bli større
Døme
- jenta har vakse ti cm på eitt år;
- lamma veks og trivst;
- det voks fram ei ny tann;
- håret veks ut att
bli meir erfaren, mogen eller reflektert;
utvikle seg
Døme
- han voks med ansvaret;
- ho har vakse mykje etter at ho begynte å studere
om plante: gro (2, 2);
finnast (1), trivast (2)
Døme
- treet har vakse seg stort;
- gulrota veks best i sandjord;
- eika veks ikkje nordafjells
auke i mengd, tal, styrke og liknande;
stige (2, 3)
Døme
- elva veks;
- medlemstalet voks til nye høgder;
- irritasjonen voks jo lenger han måtte vente

Faste uttrykk

ikkje vekse på tre
vere sjeldan
gode kokkar veks ikkje på tre
vekse att
bli dekt av vokstrar;
gro att/til
vekse av seg
utvikle seg vekk frå sjukdom, svakheit og liknande fordi ein blir eldre eller mognare
ho har vakse av seg allergien;
vi håpar han veks av seg desse nykkene
vekse frå kvarandre
utvikle seg i kvar si retning
vekse frå seg
ikkje vekse meir;
ikkje bli høgare eller større
vekse i munnen
om mat: vere uråd å tyggje eller svelgje fordi maten byr ein imot, eller fordi ein er oppskaka
maten var harsk og voks i munnen på meg
vekse med oppgåva
bli meir dugande etter kvart som oppgåvene blir vanskelegare
elevane veks med oppgåvene
vekse opp
1. nå vaksen alder
  dei fikk fem barn, men berre tre av dei voks opp;
  han voks opp langs kysten
2. vere van med frå barndomen
  da eg voks opp, var det taco kvar fredag;
  ho er vaksen opp med klassisk musikk
vekse over hovudet
bli for omfattande eller vanskeleg
oppgåvene voks over hovudet på meg;
utgiftene veks oss over hovudet
vekse til
1. om person: bli eldre;
  bli større
  yngsteguten har vakse til
2. bli dekt med vokstrar;
  gro att/til
vekse ut av
1. bli for stor til klesplagg og liknande
  eg har vakse ut av buksa mi
2. ikkje ha stor nok plass
  butikken veks ut av lokala sine

Artikkelside

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 371 oppslagsord

vi

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

til 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tid

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tilby

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tilbakeblikk

Betydning og bruk

Eksempel

voksenpoeng

Betydning og bruk

Eksempel

lykkelig

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

hyppig

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

rik

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

stå/være som en vegg

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Nynorskordboka 262 oppslagsord

vi, me

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

til 3III

Opphav

til 2

til 3

tid 1

tore 2, torne 1