Nynorskordboka
tidtaking
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei tidtaking | tidtakinga | tidtakingar | tidtakingane |
Tyding og bruk
det registrere nøyaktig kor lang tid på noko eller nokon bruker, til dømes i ein idrettskonkurranse
Døme
- eit skirenn utan tidtaking;
- elektronisk tidtaking