Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
260 treff

Bokmålsordboka 124 oppslagsord

ordne

verb

Opphav

fra lavtysk; av orden

Betydning og bruk

  1. bringe orden i
    Eksempel
    • ordne papirene sine;
    • ordne opp i noe;
    • det ordner seg
    • brukt som adjektiv:
      • det var ordnede forhold i foreningen;
      • bringe noe inn i ordnede forhold
  2. ta seg av;
    sørge for
    Eksempel
    • den saken skal jeg ordne;
    • du får ordne med skyssen;
    • vi har ordnet oss med barnevakt
Artikkelside

system

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk ‘sammenstilling’

Betydning og bruk

  1. helhet av enkelte deler som hører sammen
  2. måte noe er organisert på;
    Eksempel
    • ordne noe etter et bestemt system;
    • sette noe i system
  3. planmessig sammenstilling eller helhet;
    oversikt ordnet etter visse prinsipper
    Eksempel
    • Linnés botaniske system;
    • filosofiske systemer
  4. administrativ oppbygning eller organisering
    Eksempel
    • vårt politiske system bygger på folkestyre og parlamentarisme

Faste uttrykk

  • få ut av systemet
    legge bak seg;
    bli fri fra, glemme (2
    • spillerne måtte få tapet ut av systemet;
    • de måtte få følelsene for hverandre ut av systemet;
    • jeg har fått opplevelsen ut av systemet
  • sette i system
    organisere eller strukturere for å skape oversikt og orden
    • de nye rutinene ble satt i system
  • system i galskapen
    fornuft og sammenheng i noe tilsynelatende kaotisk eller meningsløst
Artikkelside

systematisere

verb

Betydning og bruk

ordne etter system
Eksempel
  • materialet ble systematisert og katalogisert
  • brukt som adjektiv:
    • systematisert kunnskap
Artikkelside

stolpesko

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. sko (1, 1) til å klatre i stolper med, for eksempel for å ordne kraftledninger
  2. sko (1, 3) brukt som overgang mellom en stolpe og underlaget
Artikkelside

fikse

verb

Opphav

av tysk fixen, jamfør engelsk fix; av fiks

Betydning og bruk

  1. sette i stand;
    pusse opp;
    Eksempel
    • fikse på en gammel bil;
    • fikse huset
  2. Eksempel
    • jeg fikser litt mat til oss;
    • fikse penger
  3. avtale på forhånd på en ulovlig måte;
    fuske med
    Eksempel
    • kampen var fikset;
    • fikse på en historie
  4. Eksempel
    • hun fikset ikke situasjonen
Artikkelside

stelle seg

Betydning og bruk

ordne (2) eller innrette seg;
Se: stelle
Eksempel
  • stelle seg før en går ut;
  • stelle seg dumt
Artikkelside

stelle

verb

Opphav

samme opprinnelse som stille (4

Betydning og bruk

  1. gjøre ren eller ryddig;
    ordne, fjelge
    Eksempel
    • stelle et barn;
    • stelle huset;
    • hun steller til selskap
  2. holde i stand;
    Eksempel
    • stelle buskapen;
    • være flink til å stelle med penger;
    • han stelte for mora;
    • han steller pent med sykkelen sin
  3. Eksempel
    • vi fikk stelt det slik at alt ordnet seg

Faste uttrykk

  • stelle det til
    ordne eller gjøre noe på en uheldig måte;
    lage vanskeligheter
    • nå har du virkelig stelt det til!
  • stelle seg
    ordne (2) eller innrette seg
    • stelle seg før en går ut;
    • stelle seg dumt
Artikkelside

en smal sak

Betydning og bruk

noe som er lett å ordne;
Se: sak, smal
Artikkelside

pynte

verb

Betydning og bruk

sette pynt (2 på;
ordne, gjøre penere, utsmykke
Eksempel
  • pynte i stua;
  • pynte en kake

Faste uttrykk

  • pynte/sminke bruden
    framstille noe bedre enn det er
    • eieren av skisenteret ser ingen grunn til å pynte bruden for potensielle kjøpere;
    • ledelsen sminket bruden før salget av bedriften
  • pynte opp
    gjøre penere;
    stase opp
    • pynte opp hjemmet med planter
  • pynte på
    glatte over (uheldig utsagn);
    forbedre
    • pynte på rekorden
  • pynte seg
    ta på seg pene klær (og smykker, sminke)
Artikkelside

legge til rette

Betydning og bruk

rydde, ordne;
forberede;
Se: legge, rett
Artikkelside

Nynorskordboka 136 oppslagsord

ordne

ordna

verb

Opphav

frå lågtysk; av orden

Tyding og bruk

  1. få i orden;
    Døme
    • ordne noko alfabetisk;
    • ordne papira sine;
    • ordne opp i noko;
    • det ordnar seg
    • brukt som adjektiv:
      • arbeide under ordna forhold
  2. syte for;
    ta seg av
    Døme
    • den saka skal eg ordne;
    • du får ordne med skyssen
Artikkelside

system

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk ‘samanstilling’

Tyding og bruk

  1. heilskap av einskilde delar som høyrer saman
  2. måte noko er organisert på;
    Døme
    • ordne noko etter eit fast system;
    • setje noko i system
  3. planfast samanstilling eller heilskap;
    oversyn ordna etter visse prinsipp
    Døme
    • Linnés system;
    • filosofisk system
  4. administrativ oppbygging eller organisering
    Døme
    • det politiske systemet vårt byggjer på folkestyre og parlamentarisme

Faste uttrykk

  • få ut av systemet
    leggje bak seg;
    bli fri frå, gløyme (2
    • spelarane måtte få tapet ut av systemet;
    • dei måtte få kjenslene for kvarandre ut av systemet;
    • eg har fått hendinga ut av systemet
  • setje i system
    organisere eller strukturere for å skape oversikt og orden
    • dei nye rutinane vart sette i system
  • system i galskapen
    fornuft og samanheng i noko tilsynelatande kaotisk eller meiningslaust
Artikkelside

systematisere

systematisera

verb

Tyding og bruk

ordne etter system
Døme
  • samle og systematisere erfaringar
  • brukt som adjektiv:
    • systematisert kunnskap
Artikkelside

stolpesko

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. sko (1, 1) til å klatre i stolpar med, til dømes for å ordne kraftleidningar
  2. sko (1, 3) brukt som overgang mellom ein stolpe og underlaget
Artikkelside

stelle seg

Tyding og bruk

ordne (2) eller innrette seg;
Sjå: stelle
Døme
  • stelle seg før ein går ut;
  • stelle seg dumt
Artikkelside

stelle 2

stella

verb

Opphav

same opphav som stille (4

Tyding og bruk

  1. gjere rein eller ryddig;
    ordne, fjelge
    Døme
    • stelle eit barn;
    • stelle huset;
    • dei steller til gjestebod
  2. halde i stand;
    Døme
    • stelle buskapen;
    • vere flink til å stelle med pengar;
    • ho steller pent med sykkelen sin;
    • ho stelte for broren;
    • det kostar litt å stelle på bilen
  3. Døme
    • vi fekk stelt det slik at alle kunne vere med
  4. plassere, stille (5, 1)

Faste uttrykk

  • stelle det til
    ordne eller gjere noko på ein uheldig måte;
    lage vanskar
    • no har du verkeleg stelt det til!
  • stelle seg
    ordne (2) eller innrette seg
    • stelle seg før ein går ut;
    • stelle seg dumt
Artikkelside

spenne 4

spenna

verb

Opphav

norrønt sperna, spenna

Tyding og bruk

støyte til med foten;
Døme
  • dei spente og slo;
  • ho spenner ein fotball;
  • spenne borti noko;
  • spenne imot med føtene

Faste uttrykk

  • spenne bein for/under
    • plassere foten sin framfor foten til ein annan slik at hen snublar
    • forsøkje å øydeleggje for ein annan
      • dette spenner bein for reforma;
      • hendinga spente bein under dei vidare planane
  • spenne frå
    løyse (særleg hest frå vogn)
    • ho hjelper til med å spenne frå og ordne med hestane
  • spenne krok for
    setje beinet slik at ein annan snublar i det
Artikkelside

pynte

pynta

verb

Tyding og bruk

setje pynt (2 på;
ordne, stelle i stand, pryde
Døme
  • pynte i stova;
  • pynte ei kake

Faste uttrykk

  • pynte/sminke brura
    framstille noko så bra som mogleg;
    forskjønne
    • eigaren av garden nyttar ikkje tida til å pynte brura før sal
  • pynte opp
    gjere penare;
    stase opp
    • kjøpe ting til å pynte opp heimen med
  • pynte på
    mildne (ei uheldig utsegn);
    gjere (noko) betre enn det er
    • pynte på rekorden
  • pynte seg
    ta på seg pene klede (og smykke, sminke)
Artikkelside

smal 2

adjektiv

Opphav

norrønt smalr ‘liten’

Tyding og bruk

  1. med lita utstrekning i breidda;
    Døme
    • ei lang og smal trapp;
    • eit smalt sund;
    • vegen er smal
  2. spinkel, tynn
    Døme
    • vere smal om livet
  3. som vender seg til eit lite publikum
    Døme
    • smale filmar;
    • ho blir rekna som ein smal forfattar

Faste uttrykk

  • den smale sti
    eit vanskeleg eller strengt regime
    • ein bør unngå sjokolade om ein vil halde seg på den smale sti;
    • han slepp fengsel om han held seg på den smale sti;
    • ho valde den smale sti som kunstnar
  • ei smal sak
    noko som er lett å ordne
Artikkelside

rydde, rydje

rydda, rydja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt ryðja ‘tømme, reinske’

Tyding og bruk

  1. setje ting på plass;
    gjere ryddig, ordne
    Døme
    • rydde på kjøkenet;
    • han rydda av bordet
  2. bryte (opp), planere og fjerne noko for å gje plass til dyrking, veg eller liknande
    Døme
    • rydde ny jord;
    • rydde seg ein buplass
  3. fjerne eller reinske vekk;
    drive vekk
    Døme
    • politiet ryddar plassen for folk;
    • rydde bedet for ugras

Faste uttrykk

  • rydde vekk/unna all tvil
    fjerne all uvisse
    • lova vil rydde vekk all tvil;
    • jobben hans er å rydde unna all tvil
  • rydde av vegen
    • drepe nokon
      • diktatoren rydda dei politiske motstandarane av vegen
    • fjerne heilt
      • alle usemjene er rydda av vegen;
      • testamentet rydda all tvil av vegen
  • rydde opp i
    få orden på
    • vi må rydde opp i ukulturen i fotballen;
    • ho må rydde opp i rekneskapen
  • rydde opp i eige hus
    få orden på sine eigne saker
  • rydde ut
    fjerne heilt frå;
    tømme
    • vi rydda ut av leiligheita;
    • rydde ut av oppvaskmaskina;
    • rydde ut jula
  • rydde veg
    • leggje til rette for nokon eller noko;
      gjere klart for nokon eller noko
      • dette vil rydde veg for ei løysing;
      • bandet rydda veg for fleire andre lokale band
    • lage løype eller rom slik at nokon eller noko kan flytte seg
      • dei måtte rydde veg for bussen;
      • dei rydda veg gjennom folkemengda
    • bryte opp og planere jord for å lage veg
Artikkelside