Bokmålsordboka
fiks
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| fiks | fikst | fikse | fikse |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| fiksere | fiksest | fikseste |
Opphav
gjennom tysk; fra latin ‘fast’Betydning og bruk
- fast;jamfør fikspunkt (2) og fiksstjerne
- nett og elegant, særlig i klesveien
Eksempel
- en fiks kåpe
Faste uttrykk
- fiks ferdighelt ferdig eller forberedt;
klar- legge fram en fiks ferdig pakkeløsning;
- de flytter inn i en fiks ferdig leilighet
- fiks idéforvrengt, urimelig eller innbilt oppfatning eller forestilling som en ikke greier å løsrive seg fra;
tvangsforestilling