Bokmålsordboka
behendig
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
behendig | behendig | behendige | behendige |
Uttale
behenˊdiOpphav
fra lavtysk ‘ved hånden, bekvem’Betydning og bruk
- rask og smidig;
Eksempel
- behendige bevegelser
- som vitner om smart taktikk
Eksempel
- en behendig vri;
- de har på en behendig måte omgått forbudet
- brukt som adverb
- han unngikk behendig alle vanskelige spørsmål