Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
278 treff

Bokmålsordboka 92 oppslagsord

nytte 2

verb

Opphav

jamfør norrønt nýta, lavtysk nutten; jamfør nytte (1

Betydning og bruk

  1. dra fordel av;
    Eksempel
    • nytte tiden godt;
    • nytte høvet til å gjøre noe
  2. Eksempel
    • det nytter ikke å nekte;
    • hva kan det nytte?

Faste uttrykk

Artikkelside

nytte 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

jamfør norrønt nyt, lavtysk nutte; beslektet med nyte

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • de har stor nytte av disse ordningene
  2. Eksempel
    • være til nytte for noen;
    • du vet aldri når noe kan komme til nytte

Faste uttrykk

  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • gjøre nytte for seg
    være til hjelp
  • gjøre samme nytten
    være like god;
    komme ut på ett
  • til ingen nytte
    forgjeves
    • jeg gjorde alt dette arbeidet til ingen nytte
Artikkelside

nyte

verb

Opphav

norrønt njóta

Betydning og bruk

  1. ha stor glede av;
    kjenne velbehag og lyst av
    Eksempel
    • nyte den vakre utsikten;
    • han nøt virkelig livet;
    • vi må nyte finværet når vi har det
  2. få eller ha nytte eller fordel av
    Eksempel
    • hun nyter stor tillit i befolkningen;
    • nyte visse rettigheter
  3. smake, spise, innta eller lignende, ofte med stort velvære
    Eksempel
    • de nøt et glass vin til maten;
    • hun nyter alltid en sigarett etter middag;
    • nyte rusmidler

Faste uttrykk

  • nyte godt av
    ha fordel av
    • de ansatte nøt godt av de gode velferdsordningene
Artikkelside

utnyttelsesrett, utnyttingsrett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rett til å gjøre seg nytte av en ressurs
Artikkelside

utilitarisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

filosofi som hevder at en handlings moralske verdi skal måles med den nytte den gjør for den enkelte eller samfunnet;
nyttefilosofi, nyttemoral
Artikkelside

utbytte 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. fordel (2) eller nytte en har av (å gjøre) noe;
    Eksempel
    • ha utbytte av reisen;
    • lytte til pianisten med stort musikalsk utbytte
  2. økonomisk eller materiell fortjeneste (1) av noe
    Eksempel
    • obligasjonene gav 15 % i utbytte;
    • firmaet betaler utbytte til hver aksjonær;
    • utbyttet fra skogen vår
Artikkelside

instruks

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som instruksjon

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • få strenge instrukser om hvordan en skal forholde seg;
    • følge instruksene til punkt og prikke
  2. Eksempel
    • pliktene til arbeidstakerne er nedfelt i en skriftlig instruks
  3. i IT: kort tekst eller kommando som en gir til et digitalt program for å utløse en ønsket respons;
    Eksempel
    • for å ha nytte av kunstig intelligens må du gi gode instrukser
Artikkelside

dra nytte av

Betydning og bruk

bruke til nytte for seg;
Se: dra, nytte
Artikkelside

kaste penger ut av vinduet

Betydning og bruk

bruke penger til ingen nytte;
Artikkelside

indirekte objekt

Betydning og bruk

setningsledd som angir hvem eller hva som har nytte eller skade av verbalhandlingen;
Eksempel
  • i setningen ‘jeg gav gutten en bok’ er ‘gutten’ indirekte objekt
Artikkelside

Nynorskordboka 186 oppslagsord

nytte 2

nytta

verb

Opphav

jamfør norrønt nýta, lågtysk nutten; jamfør nytte (1

Tyding og bruk

  1. gjere bruk av;
    dra fordel av, bruke
    Døme
    • nytte tida godt;
    • nytte høvet;
    • nytte noko opp att
  2. vere til hjelp;
    hjelpe, gagne
    Døme
    • det nyttar ikkje å nekte;
    • kva kan det nytte?

Faste uttrykk

  • nytte seg av
    hjelpe seg med;
    bruke
  • nytte ut
    gjere full bruk av;
    utnytte
Artikkelside

nytte 1

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

jamfør norrønt nyt, og lågtysk nutte; samanheng med nyte

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han har stor nytte av utdanninga si;
    • eg kan gjere nytte av desse boksane
  2. hjelp (1), teneste
    Døme
    • kan eg vere til nytte for deg?
    • ein veit aldri om den kjem til nytte

Faste uttrykk

  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • gjere nytte for seg
    vere til hjelp
  • gjere same nytta
    vere like god;
    kome ut på eitt
  • til inga nytte
    fåfengd (2
    • ho gjorde alt arbeidet til inga nytte
Artikkelside

nyte

nyta

verb

Opphav

norrønt njóta

Tyding og bruk

  1. ha stor glede av;
    kjenne hugnad og lyst av
    Døme
    • nyte det vakre utsynet;
    • han naut livet;
    • vi nyt finvêret når vi har det
  2. få eller ha nytte eller fordel av
    Døme
    • dei naut respekt;
    • ho nyt stor tillit hos alle
  3. smake, ete, ta til seg, ofte med stor hugnad
    Døme
    • nyte alkohol;
    • dei naut desserten

Faste uttrykk

  • nyte godt av
    ha fordel av
    • dei tilsette naut godt av velferdsordningane
Artikkelside

nytten

adjektiv

Tyding og bruk

som nyttar eller tek vel vare på alt;
Døme
  • vere nytten om, på noko
Artikkelside

klisjé, klisje

substantiv hankjønn

Uttale

klisjeˊ

Opphav

frå fransk; jamfør klisjere

Tyding og bruk

  1. metallplate til å prente av bilete eller tekst med
  2. utbrukt, stivna seiemåte
    Døme
    • nytte mange klisjear
  3. stereotypt og føreseieleg handlingsforløp
    Døme
    • filmen er full av klisjear
Artikkelside

utnyttingsrett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rett til å gjere seg nytte av ein ressurs
Døme
  • ha utnyttingsretten til eit område
Artikkelside

utnytting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å gjere fullt ut bruk av noko for å oppnå noko;
    det å utnytte (1) eller nytte ut
    Døme
    • fredeleg utnytting av atomenergien
  2. det å nytte nokon til eiga vinning;
    det å utnytte (2);
    Døme
    • økonomisk utnytting
Artikkelside

utnytte

utnytta

verb

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

  1. nytte ut eller gjere fullt ut bruk av
    Døme
    • utnytte råstoffa;
    • dei utnytter vasskrafta til kraftproduksjon;
    • laget utnytta sjansane godt
  2. nytte (nokon annan) til eiga vinning;
    Døme
    • utnytte arbeidarane
Artikkelside

ri 2, ride

rida

verb

Opphav

norrønt ríða

Tyding og bruk

  1. sitje på ryggen av eit dyr og styre det framover;
    ferdast på hesteryggen
    Døme
    • ri på ein hest;
    • ri i galopp
  2. sitje skrevs over noko
    Døme
    • ri på gjerdet;
    • ri på båtkvelven
  3. Døme
    • ri over
  4. plage eller tyngje over tid
    Døme
    • det rir meg som ei mare;
    • riden av skuldkjensle;
    • poeten er riden av kjærleikslengt
  5. segle eller ferdast på sjø eller bølgje
  6. ha fordel eller nytte av
    Døme
    • ri på ei popularitetsbølgje
  7. om hanndyr: stige opp på hodyr for å gjennomføre paring

Faste uttrykk

  • ikkje ri den dagen ein salar
    vere sein i vendinga
  • ri for anker
    liggje for anker i storm
  • ri inn
    temje eller dressere til ridedyr
  • ri kjepphestar
    stadig gje til kjenne si (fastlåste) meining om eit emne
  • ri nokon som ei mare
    vere ei stor plage for nokon
    • dei økonomiske vanskane rei henne som ei mare
  • ri paragrafar
    følgje lova svært strengt;
    vere pirkete og formell;
    jamfør paragrafryttar
  • ri prinsipp
    tvihalde på prinsippa sine utan å ta omsyn til andre faktorar;
    jamfør prinsippryttar
  • ri stormen av
    • kome gjennom ein storm med å liggje på vêret
      • ri av ein storm
    • klare seg gjennom vanskar
      • ministeren reid stormen av
Artikkelside

utbyte 2, utbytte 2

utbyta, utbytta

verb

Opphav

etter tysk ausbeuten

Tyding og bruk

nytte nokon eller noko til eiga (økonomisk) vinning;
Døme
  • utbyte arbeidarane
Artikkelside