Bokmålsordboka
hølje
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hølje | høljer | hølja | har hølja | hølj! |
| høljet | har høljet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| hølja + substantiv | hølja + substantiv | den/det hølja + substantiv | hølja + substantiv | høljende |
| høljet + substantiv | høljet + substantiv | den/det høljede + substantiv | høljede + substantiv | |
| den/det høljete + substantiv | høljete + substantiv | |||
Opphav
norrønt hyljaBetydning og bruk
særlig om regn: styrte ned i strie strømmer
Eksempel
- regnet høljer ned