Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 566 oppslagsord

mindre

adjektiv

Opphav

norrønt minni, komparativ av liten; jamfør minst

Betydning og bruk

ikke så stor (som)
Eksempel
- han er mindre enn jeg;
- har du et nummer mindre?
om barn: yngre
Eksempel
- hun passet de mindre søsknene
heller liten i omfang eller størrelse
Eksempel
- en mindre pengesum;
- en mindre by
færre
Eksempel
- mindre enn ti elever
brukt som adverb: i svakere grad;
ikke så mye (som)
Eksempel
- bli mindre og mindre interessert;
- dess mer en strever, dess mindre tilfreds blir en
brukt som substantiv: ganske liten mengde
Eksempel
- vi har mindre å gjøre enn før;
- en kan bli sint for mindre

Faste uttrykk

ikke desto mindre
til tross for det
mer eller mindre
i varierende grad;
nokså
mer eller mindre tilfeldig;
han er mer eller mindre gal
mindre kan ikke gjøre det
såpass må til
han stiller opp i mørk dress, mindre kan ikke gjøre det

Artikkelside

liten

adjektiv

Opphav

norrønt lítill, lítinn; jamfør lite (

Betydning og bruk

som ikke er stor;
som har ubetydelig størrelse;
under middels høy;
jamfør lille, mindre, minst, små og vesle
Eksempel
- et lite hus;
- få en liten porsjon;
- være liten av vekst;
- en bitte liten hund;
- genseren er for liten
svært ung;
mindreårig
Eksempel
- da hun var lita;
- hun har et lite barn;
- han er for liten til å få være med;
- stakkars liten!
- brukt som substantiv:
  underholdning for liten og stor
brukt som substantiv: baby
Eksempel
- hun skal ha en liten
som dekker et lite område
Eksempel
- bo i en liten by;
- et lite sted
om tid: kortvarig, knapp
Eksempel
- en liten stund;
- en liten pause;
- en liten time;
- ha liten tid
betydningsløs, uviktig
Eksempel
- en liten feil;
- det spiller liten rolle hva du gjør;
- vise liten interesse for noe;
- en liten nedgang;
- ha et lite håp;
- benytte seg i liten grad av eksperter
som omfatter få enheter, personer eller lignende;
fåtallig
Eksempel
- en liten gruppe

Faste uttrykk

føle/kjenne seg liten
oppfatte seg selv som ubetydelig eller hjelpeløs
hun kjente seg liten i selskap med andre;
ingen grunn til å føle seg liten lenger
gjøre seg liten
vise seg smålig;
nedverdige seg

Artikkelside

små

adjektiv

Opphav

norrønt smár; flertall av liten

Betydning og bruk

med liten størrelse eller lite omfang
Eksempel
- rive noe i små biter;
- små avlinger;
- små kommuner;
- små barn lekte i sandkassa;
- små marginer
smålig, gjerrig
Eksempel
- store menn kan være små i mange ting
dårlig, skral
Eksempel
- leve i små kår;
- små utsikter til bedring;
- det er smått med bær i år;
- ha små tanker om noen
brukt som substantiv: barn
Eksempel
- store og små er velkomne
brukt som substantiv: folk med lav sosial posisjon
Eksempel
- de små i samfunnet
brukt som adverb: i liten grad
Eksempel
- det gikk smått framover

Faste uttrykk

de små timer
timene etter midnatt
dansen varte ut i de små timer;
de festet inn i de små timer
i det små
i liten målestokk
begynne i det små
i smått
i små porsjoner eller mengder
kjøpe i smått;
selge mel i smått
i stort og smått
i alt
være mektig nok til å gripe inn i stort og smått
med stort og smått
alt i alt, med barn og voksne
han har hatt besøk av elleve personer, med stort og smått
smått om senn
litt etter litt
smått om senn følte jeg meg bedre
så smått
til en viss grad
det regnet så smått;
jeg begynte så smått å bli redd

Artikkelside

tvers over

Betydning og bruk

Se: tvers

i retning som (mer eller mindre) krysser lengderetningen
Eksempel
- stien går tvers over tunet;
- treet ligger tvers over veien
rett ovenfor;
på andre siden
Eksempel
- hun bor tvers over gangen for meg

Artikkelside

på tvers

Betydning og bruk

Se: tvers

i retning som (mer eller mindre) krysser lengderetningen
Eksempel
- lastebilen stod på tvers i gata;
- treet lå tvers over stien
på eller til den andre siden av;
over (7)
Eksempel
- samarbeid på tvers av politiske grenser
i strid med;
motsatt fra
Eksempel
- dette er på tvers av all fornuft;
- på tvers av alle planer

Artikkelside

på tverre

Betydning og bruk

Se: tverre

på tvers (mer eller mindre) av lengderetningen
Eksempel
- vogntoget stod på tverre i veien
i fiendtlig forhold
Eksempel
- hun la seg på tverre med naboen
på feil måte;
galt, skeis;
på tverke
Eksempel
- kampen gikk litt på tverre;
- noen ganger går livet litt på tverre

Artikkelside

tvers

adverb

Opphav

norrønt þvers, genitiv av tverr

Betydning og bruk

i retning som (mer eller mindre) krysser lengderetningen

Faste uttrykk

på kryss og tvers
i alle retninger
de gjennomsøkte området på kryss og tvers
på tvers
1. i retning som (mer eller mindre) krysser lengderetningen
  lastebilen stod på tvers i gata;
  treet lå tvers over stien
2. på eller til den andre siden av;
  over (7)
  samarbeid på tvers av politiske grenser
3. i strid med;
  motsatt fra
  dette er på tvers av all fornuft;
  på tvers av alle planer
tvers av
i to deler;
helt gjennom
skjære stokken tvers av;
akillessenen røk tvers av
tvers gjennom
1. fullt og helt;
  fullstendig
  hun er tvers gjennom hederlig
2. rakt gjennom;
  uten hindringer
  toget går tvers gjennom dalen;
  fotballen gikk tvers gjennom vinduet
tvers over
1. i retning som (mer eller mindre) krysser lengderetningen
  stien går tvers over tunet;
  treet ligger tvers over veien
2. rett ovenfor;
  på andre siden
  hun bor tvers over gangen for meg

Artikkelside

tverre

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

endeflate

Faste uttrykk

på tverre
1. på tvers (mer eller mindre) av lengderetningen
  vogntoget stod på tverre i veien
2. i fiendtlig forhold
  hun la seg på tverre med naboen
3. på feil måte;
  galt, skeis;
  på tverke
  kampen gikk litt på tverre;
  noen ganger går livet litt på tverre

Artikkelside

svinne

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

bli borte

Eksempel

det siste lysglimtet svant;
alt håp var svunnet

brukt som adjektiv:
- ha interesse for svunne tider;
- minner fra svunnen storhet

Faste uttrykk

svinne hen/bort
gradvis bli borte;
bli mindre;
minke
håpet svinner hen;
livet hans svant bort
svinne inn
bli mindre;
skrumpe inn
musklene svinner inn
svunnen tid
gamle dager;
fjern fortid;
forgangen tid
minner fra en svunnen tid;
de drømmer om svunne tider

Artikkelside

tid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tíð

Betydning og bruk

fenomener, hendelser eller tilstander i en irreversibel prosess fra det som har vært, gjennom det som er nå, til det som kommer, ofte målt i timer, dager, år eller lignende
Eksempel
- tiden går;
- det var som om tiden stod stille;
- arbeidet trakk ut i tid;
- vi har ingen tid å miste;
- tiden faller lang når en bare sitter og venter
stund som noe varer;
tidsrom;
varighet
Eksempel
- vi har heldigvis god tid;
- får vi tid til å spise før vi går?
- det tok lang tid å få jobben gjort;
- la henne få tid på seg til å bli ferdig;
- vi kan ikke kaste bort tiden på prat;
- hun tok seg god tid på veien;
- kan du ta tiden på meg?
- jeg tok meg tid til en kopp kaffe;
- han kom i mål på en god tid;
- dommeren blåste for full tid
- - arbeidstid
  - betenkningstid
  - spilletid
tidspunkt, øyeblikk (2)
Eksempel
- vi gikk på skolen på samme tid;
- tiden er inne for å gjøre noe nytt;
- dette er ikke tiden for å klage;
- det er tid for oss å gå;
- min tid skal komme;
- alt til sin tid;
- det var på høy tid at du kom;
- jeg fikk grå hår før tiden
- - avgangstid
  - leggetid
tidsalder, epoke
Eksempel
- i atten hundre og den tid;
- opp gjennom tidene;
- i svunne tider;
- bedriften har klart seg gjennom skiftende tider;
- det var tider det!
- i tider som disse må vi stå sammen;
- det går mot hardere tider;
- det går mot lysere tider;
- hun er tidenes største langrennsløper
- - dyrtid
  - glanstid
  - velmaktstid
tidsregning
Eksempel
- norsk tid
- - soltid
  - sommertid
  - vintertid
del av døgnet
Eksempel
- i morgen på disse tider
- - dagtid
  - nattetid
i grammatikk: tempus
Eksempel
- verbets tider

Faste uttrykk

alle tiders
svært bra
vi fikk en alle tiders mulighet
bare tiden og veien
ikke mer tid enn en trenger for å komme fram eller rekke det som skal gjøres
skal vi rekke fristen, har vi bare tiden og veien
barn av sin tid
person formet av tiden han eller hun lever i
den tid den sorg
brukt for å uttrykke at en skal ta ikke bekymringene på forskudd
dra/hale ut tiden
bruke lengre tid enn nødvendig;
forhale, forsinke, trenere
spillerne dro ut tiden i sluttminuttene;
kommunen haler ut tiden i behandlingen av saken
du slette tid
brukt for å uttrykke overraskelse;
du store min!
du slette tid for et talent!
du store tid
brukt for å uttrykke overraskelse;
du store min!
du store tid for et syn!
for tid og evighet
for all framtid
valget er tatt for tid og evighet
for tiden
nå om dagen;
forkortet f.t.
fordrive tiden
få tiden til å gå;
underholde seg
fordrive tiden med å strikke;
de spilte spill for å fordrive tiden
forut for sin tid
lenger framme i utvikling enn samtiden
filmen var forut for sin tid
fra alders tid
fra (svært) langt tilbake i tid
havet har skaffet kystbefolkningen levebrød fra alders tid
fra arilds tid
fra urgammel tid
fra gammel tid
fra langt tilbake i tid
ritualer, guder og seremonier fra gammel tid
fra tid til annen
av og til
følge med i tiden
være oppdatert på det som er nytt;
henge med på hva som er moderne
før i tiden
tidligere
før i tiden måtte barna arbeide
glemme tid og sted
bli så opptatt av noe at en glemmer alt annet;
bli helt fortumlet
gå ut av tiden
dø
hele tiden
støtt og stadig;
jevnlig, ofte
han avbryter hele tiden;
vi får ny kunnskap hele tiden;
hele tiden gnåler han om mer penger
i gammel tid
før i tiden
i grevens tid
i siste eller rette øyeblikk
komme i grevens tid
i lange tider
veldig lenge
hun har vært syk i lange tider
i lengre tid
temmelig lenge
i min tid
da jeg var ung;
da jeg var aktiv
dette ville ikke skjedd i min tid som leder
i/til rette tid
på rett eller passende tidspunkt
vi kjøpte huset i rette tid;
han dukket opp til rette tid
i sin tid
en gang, særlig i fortiden
forskeren som i sin tid oppdaget viruset
i tide
til rett tidspunkt;
før det er for sent
vi kom fram i tide til middag;
husk å snu i tide
i tide og utide
hele tiden;
støtt og stadig
de kommer innom i tide og utide
i tidens fylde
på det tidspunktet da tiden for noe er inne
kommer tid, kommer råd
det kommer til å løse seg med tiden
korte tiden
få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg)
barna kortet tiden med å tegne
med tid og stunder
med tiden;
etter hvert;
før eller senere
huset må med tid og stunder rives
med tiden
etter hvert;
litt etter litt
det går over med tiden
natters tider
om natta
nyere tid
1. historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
  tidlig moderne tid
2. de siste årtiene eller århundrene
  dette er den mest populære filmen i nyere tid;
  kaffe kom først til Norge i nyere tid
på høy tid
i siste liten;
på tide (2)
det er på høy tid å gå hjem;
det er på høy tid at vi tenker nytt
på lange tider
på veldig lenge
jeg har ikke sett ham på lange tider
på lånt tid
med svært lite tid som gjenstår
leve på lånt tid
på tide
1. på rett tidspunkt;
  det at et tidspunkt er kommet
  det er på tide å gå
2. i siste liten;
  på høy tid
  nå var det sannelig på tide at du kom hjem
på ubestemt tid
i en ikke nærmere definert periode;
til så lenge
vi har utsatt reisen på ubestemt tid
rett tid
tidspunkt som passer for en sak eller hendelse;
frist
betal regningen til rett tid
se tiden an
vente og se
slå i hjel tiden
få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg);
fordrive tiden
han slo i hjel tiden med en tur på kafé
somme tider
en gang iblant;
av og til
somme tider er jobben travel
svunnen tid
gamle dager;
fjern fortid;
forgangen tid
minner fra en svunnen tid;
de drømmer om svunne tider
ta sin tid
ta lang tid
det tok sin tid før alt var klart
ta tiden
måle hvor mye tid som blir brukt for eksempel et løp eller en oppgave;
utføre tidtaking
han tok tiden med stoppeklokke under løpet;
husk å ta tiden når du koker eggene
ta tiden til hjelp
bruke den tiden som trengst;
la være å forsere;
vente og tro at noe blir bedre etter som tiden går
tiden leger alle sår
sorg og smerte blir mindre etter som tiden går
tidenes morgen
universets begynnelse;
starten av historien;
noe som er uendelig lenge siden
han har jobbet her siden tidenes morgen
tidens tann
tidens langsomme, ubønnhørlige, oppløsende kraft;
forvitring (1)
tåle tidens tann;
huset er preget av tidens tann
tidlig moderne tid
historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
nyere tid (1)
til alle døgnets tider
både om dagen og om natta;
hele tiden, støtt
det var fest og bråk til alle døgnets tider;
til alle døgnets tider stod hun klar til å hjelpe
til alle tider
alltid
språkendringer har skjedd til alle tider;
hun strikket til alle tider
til enhver tid
1. alltid, bestandig
  vi prioriterer barn og unge til enhver tid;
  han prøver til enhver tid å prioritere familien
2. når som helst
  til enhver tid kunne hun ringe foreldrene sine
til evig tid
for bestandig
de vil være sammen til evig tid
til sine tider
av og til
til tider
av og til;
en gang imellom
til tider er jeg lei av jobben

Artikkelside

Nynorskordboka 562 oppslagsord

mindre

adjektiv

Opphav

norrønt minni; komparativ av liten

Tyding og bruk

ikkje så stor (som)
Døme
- han er mindre enn eg;
- denne buksa er eit nummer mindre
om barn: yngre
Døme
- ho passa dei mindra syskena
nokså liten i omfang eller storleik
Døme
- ein mindre sørlandsby;
- ein mindre pengesum
færre
Døme
- mindre enn ti elevar
brukt som adverb: i svakare grad;
ikkje så mykje (som)
Døme
- vi har mindre å gjere enn før;
- bli mindre og mindre interessert;
- maten var mindre god;
- dess mindre vi kjøper, dess mindre kastar vi
brukt som substantiv: ganske lita mengd
Døme
- ein kan bli arg for mindre

Faste uttrykk

ikkje desto mindre
trass i det
meir eller mindre
i varierande grad;
nokså
meir eller mindre tilfeldig
mindre kan ikkje gjere det
det er nok;
det greier seg
det var sølv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det

Artikkelside

liten

adjektiv

Opphav

norrønt lítill, lítinn; jamfør lite (

Tyding og bruk

som ikkje er stor;
med avgrensa storleik;
under middels høg;
jamfør litle, mindre, minst, små og vesle
Døme
- eit lite hus;
- ein liten porsjon;
- vere liten av vekst;
- ho er bitte lita
svært ung;
mindreårig
Døme
- da ho var lita;
- han har eit lite barn;
- ho er for lita til å gå aleine;
- stakkars liten!
- brukt som substantiv:
  aktivitetar for liten og stor
brukt som substantiv: baby
Døme
- ho skal ha ein liten
som dekkjer eit lite område
Døme
- eit lite land;
- ein triveleg liten by;
- ha liten plass
om tid: kortvarig, snau
Døme
- ei lita stund;
- ein liten pause;
- ein liten time;
- ha lita tid;
- ein liten augeblink;
- ta ein liten tur
som er utan vekt eller verdi
Døme
- ein liten feil;
- ein liten detalj;
- det spelar lita rolle kva du gjer;
- vise lita interesse;
- i liten grad
som femner om få einingar, personar eller liknande;
fåtalig
Døme
- ei lita gruppe

Faste uttrykk

gjere seg liten
vise seg småleg;
nedverdige seg
kjenne seg liten
oppfatte seg sjølv som uviktig eller hjelpelaus

Artikkelside

små

adjektiv

Opphav

norrønt smár; fleirtal av liten

Tyding og bruk

med liten storleik eller lite omfang
Døme
- rive noko i små bitar;
- små avlingar;
- små kommunar;
- små barn leikte i sandkassa;
- små marginar
småleg, gjerrig
Døme
- store menn kan vere små i mange ting
dårleg, skral
Døme
- leve i små kår;
- små voner til betring;
- det er smått med bær i år;
- ha små tankar om nokon
brukt som substantiv: barn
Døme
- store og små er velkomne
brukt som substantv: folk med låg sosial posisjon
Døme
- dei små i samfunnet
brukt som adverb: i liten mon
Døme
- det gjekk smått framover

Faste uttrykk

dei små timane
timane etter midnatt
byen stilna av mot dei små timane
i det små
i liten målestokk
drive i det små
i smått
i små porsjonar eller mengder
kjøpe i smått;
selje ut i smått
i stort og smått
i alt
eit samarbeid i stort og smått
med stort og smått
alt i alt, med barn og vaksne
vi var tolv med stort og smått
smått om senn
litt etter litt
smått om senn skjer det ei endring
så smått
i liten mon
det regna så smått;
byrje så smått å bli redd

Artikkelside

ansvarleg selskap

Tyding og bruk

selskap (4) der medlemene med heile formuen sin er personleg ansvarlege for dei økonomiske forpliktingane til selskapet;

til skilnad frå selskap med avgrensa ansvar;

Sjå: ansvarleg, selskap

Døme

ansvarlege selskap er ofte mindre selskap

Artikkelside

varmehol, varmehòl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

opning i isen, til dømes over ei oppkome (1) med mindre kaldt vatn;

vermehol

Artikkelside

på tvers

Tyding og bruk

Sjå: tvers

i retning som (meir eller mindre) krysser lengderetninga
Døme
- vogntoget stod på tvers i vegen
på eller til den andre sida av;
over (7)
Døme
- samarbeid på tvers av landegrenser
i strid med;
motsett frå
Døme
- dette er på tvers av sunn fornuft;
- på tvers av planen vår

Artikkelside

tvers over

Tyding og bruk

Sjå: tvers

i retning som (meir eller mindre) kryssar lengderetninga
Døme
- treet ligg tvers over vegen;
- greina knakk tvers over
rett ovenfor;
på andre sida av
Døme
- han bur tvers over gangen for meg;
- ho gjekk tvers over golvet

Artikkelside

på tverre

Tyding og bruk

Sjå: tverre

på tvers (meir eller mindre) av lengderetninga
Døme
- vinden kjem på tverre;
- bilen stod på tverra i vegen
i fiendtleg forhold
Døme
- dei er på tverre med naboen;
- han la seg på tverra
på feil måte;
galt, skeis;
på tverke
Døme
- denne dagen gjekk heil på tverre;
- kampen gjekk på tverra

Artikkelside

tvers

adverb

Opphav

norrønt þvers; genitiv av tverr

Tyding og bruk

i retning som (meir eller mindre) kryssar lengderetninga

Døme

ho gjekk tvers over gata

Faste uttrykk

på kryss og tvers
i alle retningar
dei søkte gjennom området på kryss og tvers
på tvers
1. i retning som (meir eller mindre) krysser lengderetninga
  vogntoget stod på tvers i vegen
2. på eller til den andre sida av;
  over (7)
  samarbeid på tvers av landegrenser
3. i strid med;
  motsett frå
  dette er på tvers av sunn fornuft;
  på tvers av planen vår
tvers av
i to delar;
heilt gjennom
akillessena rauk tvers av;
sage stokken tvers av
tvers gjennom
1. rakt gjennom;
  utan hindringar
  jernbana går tvers gjennom dalen;
  fotballen gjekk tvers gjennom vindauget
2. fullt og heilt;
  fullstendig
  eit tvers gjennom hyggjeleg menneske
tvers over
1. i retning som (meir eller mindre) kryssar lengderetninga
  treet ligg tvers over vegen;
  greina knakk tvers over
2. rett ovenfor;
  på andre sida av
  han bur tvers over gangen for meg;
  ho gjekk tvers over golvet

Artikkelside

tverre 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

endeflate

Faste uttrykk

på tverre
1. på tvers (meir eller mindre) av lengderetninga
  vinden kjem på tverre;
  bilen stod på tverra i vegen
2. i fiendtleg forhold
  dei er på tverre med naboen;
  han la seg på tverra
3. på feil måte;
  galt, skeis;
  på tverke
  denne dagen gjekk heil på tverre;
  kampen gjekk på tverra

Artikkelside

Resultat per side: