Nynorskordboka
munnvik
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei munnvik | munnvika | munnvikar | munnvikane |
| munnviker | munnvikene | ||
Tyding og bruk
overgang mellom over- og underleppe på kvar side av munnen
Døme
- det rykte i eine munnvika hans;
- ha eit trøytt drag ved munnvikane