Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til forsida

Bokmålsordboka

vik

substantiv hankjønn eller hunkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen vikvikenvikervikene
hunkjønnei/en vikvika

Opphav

norrønt vík; av vike (1

Betydning og bruk

  1. mindre (ofte trang) innskjæring i strandlinjen, liten fjordarm, kil, våg (2
    Eksempel
    • viker og sund;
    • inne i vika
  2. noe som ligner en vik (1)
    Eksempel
    • munnvik;
    • ha store viker i hårgarden over tinningene