Bokmålsordboka
kil
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en kil | kilen | kiler | kilene |
Opphav
norrønt kíll; samme opprinnelse som kile (1Betydning og bruk
lang, smal bukt eller vik
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en kil | kilen | kiler | kilene |