Nynorskordboka
vik 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei vik | vika | vikar | vikane |
| viker | vikene | ||
Opphav
norrønt vík; av vike (1Tyding og bruk
- noko som liknar ei vik (1, 1)
Døme
- munnvik;
- ha store vikar i hårgarden over tinningane