Nynorskordboka
kil
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein kil | kilen | kilar | kilane |
Opphav
norrønt kíll; same opphav som kile (1Tyding og bruk
(lang og) smal bukt eller vik
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein kil | kilen | kilar | kilane |