Nynorskordboka
vekte
vekta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vektaå vekte | vektar | vekta | har vekta | vekt!vekta!vekte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| vekta + substantiv | vekta + substantiv | den/det vekta + substantiv | vekta + substantiv | vektande |
Tyding og bruk
Døme
- spørsmåla var ulikt vekta;
- kommunen må vekte barnehagar mot sjukeheim
- gje vekttal (2)
Døme
- røystene frå juryen er lågare vekta enn dei frå publikum