Avansert søk

30 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

mannfolk

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt mannfolk ‘folk, menneske’

Betydning og bruk

Eksempel
  • et voksent mannfolk;
  • et ekte mannfolk;
  • mannfolk har ikke greie på slikt;
  • mannfolkene er ute

he-man

substantiv hankjønn

Uttale

hiˊmæn

Opphav

av engelsk he ‘han’ og man ‘mann’

Betydning og bruk

maskulin mann;
riktig mannfolk;

lysten

adjektiv

Opphav

norrønt lystr ‘lysten’

Betydning og bruk

  1. som har lyst på noe
    Eksempel
    • jeg er ikke så lysten på middag
  2. som har eller vitner om seksuell lyst;
    Eksempel
    • lystne mannfolk;
    • se på noen med lystent blikk

mann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðr, akkusativ mann

Betydning og bruk

  1. voksen person av hankjønn;
    Eksempel
    • hvem er den mannen?
    • modnes fra gutt til ung mann;
    • det sitter tre menn og to kvinner i styret
  2. person med egenskaper som tradisjonelt har vært oppfattet som mandige
    Eksempel
    • ta motgangen som en mann
  3. mannlig ektefelle;
    Eksempel
    • miste mannen sin
  4. brukt i tiltale
    Eksempel
    • se deg for da, mann!
  5. person som er med i et idretts- eller arbeidslag, mannskap eller følge
    Eksempel
    • ha ti mann i arbeid;
    • alle mann på dekk!
    • kjempe mann mot mann;
    • spille med ti mann på laget
  6. brukt som etterledd i sammensetninger og faste uttrykk: menneske, individ, person
    Eksempel
    • den vanlige mann
  7. som etterledd i sammensetninger som betegner en mann (1) med hensyn til verv, tilhørighet eller lignende

Faste uttrykk

  • gå mann av huse
    gå ut alle som en (for å være med på noe)
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) synke med alt om bord
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan huske
  • kreve sin mann
    gjøre det nødvendig å trå til med full kraft;
    jamfør kreve sin kvinne
    • det krevde sin mann å manøvrere båten
  • mann og mann imellom
    fra den ene til den andre;
    mannemellom
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • manns mål
  • være mann for sin hatt
    gjøre seg gjeldende;
    kunne klare seg selv
  • være mann for
    være i stand til;
    greie

mannfolkklær

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

klær for mannfolk

mannfolkarbeid

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

arbeid som er eller har vært typisk for mannfolk;

mannhaftig

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

om kvinne: som ligner mannfolk i utseende eller oppførsel

mannfolkblad

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

blad (4) som spesielt er beregnet på mannfolk

mannemann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

typisk mannfolk;
maskulin mann

mannebein, manneben

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt mannabein

Betydning og bruk

  1. knokkel fra et menneske

Nynorskordboka 14 oppslagsord

mannfolk

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt mannfolk ‘folk, menneske’

Tyding og bruk

Døme
  • eit vakse mannfolk;
  • mannfolka sat til bords

he-man

substantiv hankjønn

Uttale

hiˊmæn

Opphav

av engelsk he ‘han’ og man ‘mann’

Tyding og bruk

maskulin mann;
retteleg mannfolk;

ekte 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘ekteskapeleg, legitim’

Tyding og bruk

  1. som er det som det gjev seg ut for;
    Døme
    • ekte perler;
    • ekte konjakk;
    • dokumentet er ekte;
    • ein ekte Picasso
  2. Døme
    • ein ekte luring;
    • eit ekte mannfolk
  3. Døme
    • ekte kjærleik;
    • ein ekte ven
  4. eldre nemning for barn fødd i ekteskap;

Faste uttrykk

mannfolkblad

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

blad (4) særleg for mannfolk

mannebein

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt mannabein

Tyding og bruk

  1. knokkel frå eit menneske

mann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðr, akkusativ mann

Tyding og bruk

  1. vaksen person av hankjønn;
    Døme
    • mognast frå gut til ung mann;
    • eg kjenner ikkje den mannen;
    • i styret sit det tre menn og to kvinner
  2. person med eigenskapar som tradisjonelt har vore oppfatta som mandige
    Døme
    • ta motgangen som ein mann
  3. mannleg ektemake;
    Døme
    • mann og kone;
    • miste mannen sin
  4. brukt i tiltale
    Døme
    • skjerp deg, mann!
  5. person som er med i eit idretts- eller arbeidslag, mannskap eller følgje
    Døme
    • ha ti mann i arbeid;
    • alle mann på dekk!
    • kjempe mann mot mann;
    • vi var trøytte, alle mann
  6. brukt i som etterledd i samansetningar og faste uttrykk: menneske, individ, person
    Døme
    • den vanlege mannen;
    • det vart 1000 kr til manns
  7. som etterledd i samansetningar som nemner ein mann (1) med omsyn til verv, tilhøyrsel eller liknande

Faste uttrykk

  • gå mann av huse
    gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) søkke med alt om bord
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan hugse
  • krevje sin mann
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje si kvinne
    • det kravde sin mann å drive garden
  • mann og mann imellom
    frå den eine til den andre;
    mannimellom
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • manns mål
  • vere mann for sin hatt
    gjere seg gjeldande;
    kunne klare seg sjølv
  • vere mann for
    vere i stand til;
    greie

mannemann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

typisk mannfolk;
maskulin mann

mannfolkarbeid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

arbeid som er eller har vore typisk for mannfolk;

mannhaftig

adjektiv

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

om kvinne: som liknar mannfolk i utsjånad eller åtferd

kvinnfolk

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kvennfolk

Tyding og bruk

kvinne, kvinnemenneske
Døme
  • mannfolk og kvinnfolk;
  • få fleire kvinnfolk med i laget;
  • to kvinnfolk, ei gammal kone og ei ungjente;
  • ha drag på kvinnfolka;
  • ha seg kvinnfolk