Bokmålsordboka
mandig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| mandig | mandig | mandige | mandige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| mandigere | mandigst | mandigste |
Opphav
fra dansk , av mannBetydning og bruk
som har de egenskapene som en tradisjonelt venter hos en mann;
Eksempel
- mandig oppførsel;
- mandige ansiktstrekk