Avansert søk

105 treff

Bokmålsordboka 48 oppslagsord

mann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðr, akkusativ mann

Betydning og bruk

  1. voksen person av hankjønn;
    Eksempel
    • hvem er den mannen?
    • modnes fra gutt til ung mann;
    • det sitter tre menn og to kvinner i styret
  2. person med egenskaper som tradisjonelt har vært oppfattet som mandige
    Eksempel
    • ta motgangen som en mann
  3. mannlig ektefelle;
    Eksempel
    • miste mannen sin
  4. brukt i tiltale
    Eksempel
    • se deg for da, mann!
  5. person som er med i et idretts- eller arbeidslag, mannskap eller følge
    Eksempel
    • ha ti mann i arbeid;
    • alle mann på dekk!
    • kjempe mann mot mann;
    • spille med ti mann på laget
  6. brukt som etterledd i sammensetninger og faste uttrykk: menneske, individ, person
    Eksempel
    • den vanlige mann
  7. som etterledd i sammensetninger som betegner en mann (1) med hensyn til verv, tilhørighet eller lignende

Faste uttrykk

  • gå mann av huse
    gå ut alle som en (for å være med på noe)
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) synke med alt om bord
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan huske
  • kreve sin mann
    gjøre det nødvendig å trå til med full kraft;
    jamfør kreve sin kvinne
    • det krevde sin mann å manøvrere båten
  • mann og mann imellom
    fra den ene til den andre;
    mannemellom
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • manns mål
  • være mann for sin hatt
    gjøre seg gjeldende;
    kunne klare seg selv
  • være mann for
    være i stand til;
    greie

alias 1

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

alternativt navn;
Eksempel
  • politiet mener at mannen har operert med flere aliaser og aldre

prosaisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. i eller på prosa;
    i ubunden form
  2. Eksempel
    • borddekningen var svært så prosaisk;
    • mannen hennes virket ganske prosaisk

overleve

verb

Opphav

etter lavtysk

Betydning og bruk

  1. leve lenger enn
    Eksempel
    • hun overlevde mannen sin
  2. leve igjennom, slippe fra (det) med livet;
    jamfør overlevende
    Eksempel
    • de overlevde ulykken;
    • han vil nok overleve

Faste uttrykk

  • overleve seg selv
    bli avleggs eller foreldet

presentere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra latin, av samme opprinnelse som presens

Betydning og bruk

  1. vise, legge fram
    Eksempel
    • presentere et nytt produkt;
    • presentere en regning for noen
  2. Eksempel
    • teateret skal presentere to Ibsen-stykker
  3. gjøre en person kjent for en annen eller for en forsamling;
    Eksempel
    • hun presenterte mannen sin

Faste uttrykk

  • presentere gevær
    gjøre honnør ved å holde geværet loddrett foran brystkassen med munningen opp
  • presentere seg
    si navnet sitt (når en hilser på fremmede)

politianmelde

verb

Betydning og bruk

anmelde til politiet
Eksempel
  • politianmelde saken;
  • hun politianmelder mannen;
  • selskapet ble politianmeldt
  • brukt som adjektiv:
    • politianmeldte saker

mens 2

subjunksjon

Opphav

samme opprinnelse som norrønt meðan ‘med det at’; opprinnelig med (2

Betydning og bruk

  1. innleder en leddsetning som uttrykker at noe skjer samtidig;
    på den tid, samtidig som;
    så lenge som
    Eksempel
    • mens du har ligget på sofaen, har jeg vasket opp
  2. innleder en leddsetning som uttrykker en (mer eller mindre skarp) motsetning
    Eksempel
    • den ene mannen kjente han, mens han ikke hadde truffet de to andre;
    • han er lys, mens hun er mørk;
    • hun liker å sy, mens søsteren foretrekker å lese

felle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt fella; av fall (2

Betydning og bruk

  1. fangstredskap med innretning som faller ned og stenger dyret inne eller holder det fast
    Eksempel
    • musa ble fanget i fella
  2. innretning som kan være til hindring for eller gjøre skade på mennesker
    Eksempel
    • legge ut feller for ubudne gjester;
    • mange av tunnelene er livsfarlige feller
  3. i overført betydning: noe som det er knyttet risiko eller fare til
    Eksempel
    • unngå fellene i fondssparing

Faste uttrykk

  • gå i fella
    bli lurt
    • det er lett å gå i fella og kjøpe for dyre varer
  • legge felle for
    prøve å lure
    • politiet la en felle for mannen
  • lokke i fella
    lure
    • han lokket svindlerne i fella

morf

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk morphe ‘form’

Betydning og bruk

i språkvitenskap: minste betydningsbærende del av et ord
Eksempel
  • ‘mannen’ består av morfene ‘mann’ og ‘en’

måne

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt máni

Betydning og bruk

  1. himmellegeme som går i bane omkring en planet;
    Eksempel
    • jorda har én måne, mens Jupiter har tretten
  2. måne (1) som går omkring jorda, og som er mer eller mindre synlig på himmelen
    Eksempel
    • månen har en middelavstand på 384 402 km fra jorda;
    • månen er i ne;
    • voksende måne
  3. noe som minner om månen, særlig skallet flekk på hodet
    Eksempel
    • begynnende måne;
    • han har begynt å få måne

Faste uttrykk

  • mannen i månen
    menneskelignende figur som en synes en kan se på måneoverflaten
  • se ut som en har falt ned fra månen
    se svært forundret ut
  • tegn i sol og måne
    tegn som tyder på at noe kommer til å hende

Nynorskordboka 57 oppslagsord

mann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðr, akkusativ mann

Tyding og bruk

  1. vaksen person av hankjønn;
    Døme
    • mognast frå gut til ung mann;
    • eg kjenner ikkje den mannen;
    • i styret sit det tre menn og to kvinner
  2. person med eigenskapar som tradisjonelt har vore oppfatta som mandige
    Døme
    • ta motgangen som ein mann
  3. mannleg ektemake;
    Døme
    • mann og kone;
    • miste mannen sin
  4. brukt i tiltale
    Døme
    • skjerp deg, mann!
  5. person som er med i eit idretts- eller arbeidslag, mannskap eller følgje
    Døme
    • ha ti mann i arbeid;
    • alle mann på dekk!
    • kjempe mann mot mann;
    • vi var trøytte, alle mann
  6. brukt i som etterledd i samansetningar og faste uttrykk: menneske, individ, person
    Døme
    • den vanlege mannen;
    • det vart 1000 kr til manns
  7. som etterledd i samansetningar som nemner ein mann (1) med omsyn til verv, tilhøyrsel eller liknande

Faste uttrykk

  • gå mann av huse
    gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) søkke med alt om bord
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan hugse
  • krevje sin mann
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje si kvinne
    • det kravde sin mann å drive garden
  • mann og mann imellom
    frå den eine til den andre;
    mannimellom
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • manns mål
  • vere mann for sin hatt
    gjere seg gjeldande;
    kunne klare seg sjølv
  • vere mann for
    vere i stand til;
    greie

overleve

overleva

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

etter lågtysk

Tyding og bruk

  1. leve lenger enn
    Døme
    • ho overlevde mannen sin
  2. sleppe frå det med livet;
    leve igjennom;
    jamfør overlevande
    Døme
    • overleve ei ulykke;
    • dei vil nok overleve

Faste uttrykk

  • overleve seg sjølv
    bli avleggs eller forelda

i staden for

preposisjon

Tyding og bruk

som erstatning for;
til gjengjeld for
Døme
  • hjelpe til i staden for å mase;
  • mannen fauk på han i staden for å ta føtene fatt

omkomen, omkommen

adjektiv

Opphav

av omkome

Tyding og bruk

  1. drepen, drukna, forulykka
    Døme
    • den omkomne mannen vart funnen
    • brukt som substantiv:
      • leite etter omkomne
  2. Døme
    • bilen er i ustand så eg er reint omkomen

myte 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk mythos ‘munnleg forteljing’

Tyding og bruk

  1. symbolsk framstilling eller forteljing overlevert frå førhistorisk tid om skapinga, gudar og viktige hendingar;
    Døme
    • norrøne mytar;
    • ein myte om skapinga
  2. utbreidd falsk eller skeiv oppfatning;
    oppdikta hending, oppspinn;
    Døme
    • trua på at mannen er meir intelligent enn kvinna er ein seigliva myte;
    • det laga seg mytar om presidenten
  3. Døme
    • han er ein levande myte

meinig

adjektiv

Opphav

av lågtysk mene ‘allmenn, sams’

Tyding og bruk

  1. som høyrer til det jamne folket;
    som ikkje høyrer til leiar- eller toppsjiktet;
    vanleg;
    jamfør meinigmann
    Døme
    • den meinige mannen;
    • meinige partimedlemer
  2. i militæret: som ikkje har befalsgrad
    Døme
    • ein meinig soldat
    • brukt som substantiv
      • offiserar og meinige

Faste uttrykk

  • leiande meinig
    grad (1, 2) i Forsvaret som blir gjeven til vernepliktige som tek på seg ekstra ansvar, til dømes som lagførar

igjen

adverb

Opphav

jamfør norrønt í gegn ‘imot’

Tyding og bruk

  1. tilbake til same staden;
    Døme
    • kome heim igjen;
    • kom snart igjen!
  2. tilbake på same staden;
    Døme
    • halde igjen;
    • ho lever igjen etter at mannen døydde;
    • etle igjen noko;
    • bli verande igjen
  3. på ny;
    Døme
    • byrje på skulen igjen;
    • gjere noko om igjen
  4. brukt om tilhøve eller tilstand som er slutt eller blir oppretta på nytt;
    Døme
    • få igjen noko ein har lånt vekk;
    • byggje kyrkja opp igjen etter brannen;
    • finne igjen noko ein har mista;
    • friskne til igjen;
    • kjenne igjen ein gammal klassekamerat
  5. brukt i uttrykk for å lukke, fylle og liknande;
    Døme
    • lat igjen døra!
    • knyt igjen sekken!
    • skispora fauk fort igjen
  6. brukt for å vise at noko er gjeve som vederlag, er late tilbake eller er til rest;
    Døme
    • ha noko igjen for bryet;
    • dette skal du ha igjen!
    • det er litt igjen i flaska

Faste uttrykk

  • igjen og igjen
    gong på gong;
    opp att og opp att
    • dei gjorde den same feilen igjen og igjen
  • sitje igjen
    bli tilbake etter skuletid som straff
  • ta igjen
    gjere motstand

morganatisk

adjektiv

Opphav

av mellomalderlatin (matrimonium ad) morganaticam ‘(ekteskap med) morgongåve (men ikkje del i eigedomen til mannen)'; av gammalhøgtysk morgan ‘morgon(gåve)'

Faste uttrykk

  • morganatisk ekteskap
    ekteskap mellom ein mann av fyrsteleg ætt og ei kvinne av lågare rang der kona (og barna) ikkje får arverett;
    ekteskap til venstre hand

korg

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt korf, gjennom lågtysk; frå latin corbis

Tyding og bruk

  1. (fletta) behaldar av varierande storleik, ofte med handtak, til å lagre eller bere noko i
    Døme
    • fylle korga med matvarer;
    • flette korger;
    • bere soppen i ei korg på armen;
    • kjøpe ei korg jordbær;
    • bæra kostar 40 kr korga
  2. blomsterstand der mange blomstrar sit tett saman på ei flat eller litt kuleforma plate

Faste uttrykk

  • einaste hanen i korga
    einaste mannen blant fleire kvinner
  • få korga
    få avslag på frieri
  • gje nokon korga
    gje nokon avslag på frieri;
    slå opp med nokon

måne

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt máni

Tyding og bruk

  1. himmellekam som går i bane omkring ein planet;
    Døme
    • jorda har éin måne, mens Jupiter har tretten
  2. måne (1) som går omkring jorda, og som er meir eller mindre synleg på himmelen
    Døme
    • månen er i ne;
    • veksande måne;
    • månen står opp om kvelden
  3. noko som minner om månen, særleg skalla flekk på hovudet
    Døme
    • han har fått måne

Faste uttrykk

  • mannen i månen
    menneskeliknande figur som ein synest ein kan sjå på måneoverflata
  • sjå ut som ein har dotte ned frå månen
    sjå svært forundra ut
  • teikn i sol og måne
    teikn som tyder på at noko kjem til å hende