Nynorskordboka
omkome, omkomme
omkoma, omkomma
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å omkomaå omkome | omkjem | omkom | har omkome | omkom! |
| å omkommaå omkomme | har omkomme |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| omkomen + substantiv | omkome + substantiv | den/det omkomne + substantiv | omkomne + substantiv | omkomande |
| omkommen + substantiv | omkomme + substantiv | omkommande | ||
Opphav
frå tyskTyding og bruk
Døme
- omkome i ei ulykke;
- omkome på sjøen