Bokmålsordboka
trafikkfelle
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en trafikkfelle | trafikkfellen | trafikkfeller | trafikkfellene |
| hunkjønn | ei/en trafikkfelle | trafikkfella | ||
Betydning og bruk
sted på en vei der det ofte skjer trafikkulykker;
jamfør felle (1, 2)