Bokmålsordboka
drabant
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en drabant | drabanten | drabanter | drabantene |
Opphav
gjennom lavtysk; fra tsjekkiskBetydning og bruk
- om eldre forhold: livvakt hos en fyrste
- trofast medhjelper, tilhenger (1);
- måne til en planet;