Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
414 treff

Bokmålsordboka 195 oppslagsord

lufte

verb

Opphav

av luft

Betydning og bruk

  1. slippe inn frisk luft i et rom;
    sette noe i frisk luft
    Eksempel
    • lufte ut i stua;
    • lufte sengeklær;
    • lufte vin;
    • lufte radiatorene
  2. gå tur med;
    Eksempel
    • lufte hunden
  3. gi uttrykk eller utløp for
    Eksempel
    • lufte sin ergrelse
  4. nevne eller slå frampå om
    Eksempel
    • lufte et spørsmål for noen;
    • lufte en tanke for noen

Faste uttrykk

  • lufte seg
    1. trekke frisk luft
    2. reise (langt) vekk og få nye inntrykk
  • lufte ut
    1. skifte ut lufta i et lokale, oftest ved å åpne vinduer
    2. bli kvitt gamle meninger og synsmåter som har stengt for nye tanker og ideer
Artikkelside

luft

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra tysk luft; samme opprinnelse som loft og lukt (1

Betydning og bruk

  1. gassblanding som utgjør atmosfæren rundt jorda
    Eksempel
    • ren luft;
    • fuktig luft;
    • varm luft;
    • trekke frisk luft;
    • slangen er fylt med luft
  2. i bestemt form: atmosfæren rundt jorda;
    åpent rom mellom gulv og tak eller over en viss plass;
    Eksempel
    • kaste ballen opp i lufta;
    • sprenge noe i lufta
  3. åndelig atmosfære, stemning
    Eksempel
    • forventning i lufta;
    • spenning i lufta

Faste uttrykk

  • behandle som luft
    overse en person med vilje
  • et slag i lufta
    noe en gjør som er helt uten virkning
  • få luft under vingene
    1. om fugl: komme så høyt at vingene bærer
    2. få utfolde seg fritt
      • gutten fikk for alvor luft under vingene da han flyttet hjemmefra
  • gi luft
    gi uttrykk, utløp for følelser, holdninger og lignende
    • gi følelsene sine luft
  • gripe ut av lufta
    påstå noe en ikke har grunnlag for
    • påstanden var ikke grepet ut av lufta
  • gå på lufta
    bli sendt, kringkastet
  • henge i løse lufta
    mangle tilknytning eller feste
  • ligge i lufta
    (om hendelse) være ventende, være underforstått
    • det ligger noe i lufta
  • se ut i lufta
    ikke feste blikket på noe bestemt
  • springe i lufta
    eksplodere
  • være luft for noen
    bli fullstendig oversett
    • han er bare luft for henne
Artikkelside

i femte veggen

Betydning og bruk

i løse lufta;
Se: femte, vegg
Eksempel
  • de satt og stirret i femte veggen;
  • hun kastet bøkene i femte veggen
Artikkelside

vegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veggr

Betydning og bruk

  1. loddrett del av bygning i mur, tre eller lignende som danner side i en bygning eller i et rom;
    loddrett flate som skiller mellom rom
    Eksempel
    • male veggene i stua;
    • veggen mellom stua og kjøkkenet;
    • rødmalte vegger
  2. (loddrett) flate som er side i noe
    Eksempel
    • veggen i heissjakten;
    • slå inn veggene i kassa
  3. i biologi: vev eller lignende som fungerer som en avgrensende del i et organ
    Eksempel
    • veggen i hjertekammeret
  4. loddrett eller bratt side av fjell
    Eksempel
    • veggen reiste seg bratt foran oss

Faste uttrykk

  • bort i/borti alle vegger
    fullstendig meningsløst
    • forslaget er bort i alle vegger;
    • utvisningen var borti alle vegger
  • bort i/borti staur og vegger
    riv ruskende galt
    • tilbudet var helt bort i staur og vegger;
    • beløpet er borti staur og vegger
  • bort i/borti veggene
    fullstendig meningsløst;
    urimelig (1)
    • nedbemanningen var helt bort i veggene;
    • forslaget er borti veggene
  • husets fire vegger
    hjemme (1);
    innendørs
    • de tilbringer mesteparten av tiden innen husets fire vegger;
    • dette må vi holde innenfor husets fire vegger
  • i femte veggen
    i løse lufta
    • de satt og stirret i femte veggen;
    • hun kastet bøkene i femte veggen
  • levende vegg
    målvakt som ikke slipper inn mål
  • male fanden på veggen
    gi en (altfor) negativ beskrivelse av tilstanden eller framtiden
  • møte veggen
    (brått) gå tom for krefter;
    bli utbrent (2)
  • sette til veggs
    stoppe motparten i en diskusjon eller lignende med vanskelige spørsmål eller svært overbevisende argumenter, slik at hen blir svar skyldig
  • sitte i veggene
    være en del av en innarbeidet kultur i en bedrift, organisasjon eller lignende
  • skriften på veggen
    (høytidelig) advarsel om ulykke og dårlige tider;
    mene tekel
  • snakke til veggen/en vegg
    snakke til noen som ikke lar seg påvirke eller som ikke hører hva en sier
    • å snakke til ledelsen er å snakke til en vegg;
    • når jeg stiller spørsmål, er det som å snakke til veggen
  • stange/renne hodet mot veggen
    møte uovervinnelige hindringer
    • hun stanget hodet mot veggen i jakta på suksess;
    • da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
  • stå/være som en vegg
    1. være til hinder;
      stenge, hindre
      • bølgene stod som en vegg foran oss;
      • tåken var som en vegg
    2. om målvakt: ikke slippe inn mål;
      stenge buret
      • hun stod som en vegg hele kampen;
      • han var en vegg og slapp ikke inn et eneste mål hele sesongen
  • vegg i vegg
    ved siden av hverandre (som naboer)
    • de bodde vegg i vegg;
    • vi hadde kontor vegg i vegg
Artikkelside

ro 4

verb

Opphav

norrønt róa

Betydning og bruk

  1. drive fram et fartøy til vanns med årer;
    skysse eller frakte i robåt
    Eksempel
    • ro en båt;
    • ro over fjorden;
    • ro turister over vannet
  2. drive fiske med robåt eller annen fiskebåt
    Eksempel
    • han ror i Stamsund
  3. gjøre bevegelser som ligner på det å ro (4, 1)
    Eksempel
    • endene rodde ute på sundet;
    • en ørn rodde gjennom lufta
  4. prøve å snakke seg bort fra et ubehagelig tema;
    bortforklare
    Eksempel
    • politikerne rodde for harde livet

Faste uttrykk

  • ro fiske
    drive fiske med robåt
    • han likte best å ro fiske med faren
  • ro i land
    få i stand til slutt, etter en viss innsats
    • bedriften prøver å ro i land avtalen;
    • fotballaget rodde seieren trygt i land
  • ro seg i land
    komme seg ut av en knipe (ved å endre taktikk)
  • ro seg ut
    begynne med noe som en ikke makter;
    gå over streken
    • snart hadde han rodd seg for langt ut i diskusjonen til å kunne snu;
    • de har rodd seg ut i noen håpløse forhandlinger
  • ro seg ut av
    komme seg ut av en knipe (ved å endre taktikk)
    • de har lenge forsøkt å ro seg ut av problemene
Artikkelside

løs, laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; samme opprinnelse som tysk los

Betydning og bruk

  1. som ikke er bundet eller festet til noe;
    som har løsnet eller kan løses lett
    Eksempel
    • rive seg løs;
    • hunden er løs;
    • en sofa med løse puter;
    • sjuåringen har flere løse tenner;
    • slippe hestene løs;
    • slike folk skulle ikke ha lov til å gå løs;
    • sikre de løseste steinene
    • brukt som adverb:
      • ha håret løst;
      • latteren sitter løst
  2. som ikke er samlet til et hele;
    i enkelte deler
    Eksempel
    • løse deler;
    • notere på løse lapper
  3. som ikke er strammet eller kompakt, som ikke er fast oppbygd
    Eksempel
    • en løs knute;
    • et løst håndtrykk;
    • en løs deig;
    • løs grus
    • brukt som adverb:
      • et løst vevd stoff;
      • ha kåpen løst over skuldrene;
      • romanen er løst komponert
  4. som ikke er grundig;
    upålitelig
    Eksempel
    • et løst overslag;
    • løst snakk;
    • løse rykter
  5. uten forpliktelser
    Eksempel
    • et løst forhold;
    • være løs og ledig;
    • ha en løsere tilknytning til arbeidslivet
  6. Eksempel
    • løs ild;
    • det gikk på helsa løs

Faste uttrykk

  • bryte løs
    begynne plutselig og voldsomt
    • uværet brøt løs
  • gyve løs på
    1. ta fatt på
  • gå løs på
    1. angripe
      • de går løs på hverandre
    2. begynne med;
      ta fatt på
      • gå løs på nye oppgaver
  • ha en skrue løs
    være litt skrullete
  • i løs vekt
    om vare: som ikke er pakket og veid på forhånd
    • kjøpe godteri i løs vekt;
    • spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
  • i løse lufta
    1. fritt ut i lufta
      • hun så alvorlig ut i løse lufta;
      • ting forsvinner i løse lufta
    2. uten tilknytning til noe
      • spørsmålene henger i løse lufta
  • løs i fisken
    slapp, veik
  • løs i snippen
    uhøytidlig, løssluppen
    • konserten er uformell og løs i snippen
  • løse forbindelser
    midlertidige seksuelle forbindelser
  • løse fugler
    personer som har falt utenfor i samfunnet og som gjerne ikke har noe fast sted å bo
    • venterommet tiltrakk seg gjenger og løse fugler
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå seg løs
    riktig more seg
Artikkelside

klar 1

adjektiv

Opphav

norrønt klárr, gjennom lavtysk, fra latin clarus; i betydningen ‘om lyd’ fra engelsk

Betydning og bruk

  1. om lys, luft: strålende, blank (4), ren (1)
    Eksempel
    • klart solskinn;
    • lyse som den klareste stjerne;
    • klar, kjølig høstluft;
    • tåken lettet og lufta ble klarere
    • brukt som adverb
      • lyset brant klart
  2. Eksempel
    • himmelen var klar
  3. i overført betydning: strålende, lysende (av glede)
    Eksempel
    • klar i blikket;
    • klare, blå øyne
  4. om væske, glass, farge: blank (3), ren (4), ublandet (1)
    Eksempel
    • klart og kaldt kildevann;
    • friske, klare farger
  5. Eksempel
    • en klar og fin sangstemme;
    • si noe med høy, klar stemme
  6. om bilde og skrift: lett å tyde;
    Eksempel
    • klare bilder;
    • en klar og lettlest skrift
  7. om forestilling, sammenheng, framstilling: tydelig (1), innlysende;
    lett å skjønne, entydig
    Eksempel
    • gjøre noe klinkende klart for en;
    • ha noe klart for seg;
    • se en klar sammenheng i noe;
    • saken er klar;
    • en kort og klar definisjon;
    • uttrykke seg klart;
    • vinne en klar seier
  8. Eksempel
    • ha en klar hjerne

Faste uttrykk

  • klar i toppen
    1. ikke omtåket;
      edru
    2. med sitt fulle vett i behold
      • bestefaren er 95 år og klar i toppen
  • klar tale
    tale som ikke er til å misforstå
  • klart språk
    språk, tale som ikke er til å misforstå
    • i klart språk betyr det ytterligere innstramning
  • være klar over
    innse, forstå
Artikkelside

støvpartikkel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lite korn (4) av støv
Eksempel
  • støvpartikler i lufta
Artikkelside

springe

verb

Opphav

norrønt springa

Betydning og bruk

  1. bevege seg raskt framover på føttene;
    Eksempel
    • springe om kapp;
    • springe etter noen;
    • springe opp bakkene;
    • han springer fra de andre;
    • hun sprang så fort hun kunne;
    • de hadde sprunget langt innen de stoppet;
    • spring for livet!
  2. endre eller flytte seg raskt;
    hoppe, sprette, fyke
    Eksempel
    • springe ut av bilen;
    • springe over noe;
    • prisene sprang i været;
    • øynene sprang nesten ut av hodet på dem;
    • døra sprang opp
  3. brukt som adjektiv: usammenhengende
    Eksempel
    • et springende foredrag
  4. åpne seg, folde seg ut
    Eksempel
    • springe ut i full blomst
  5. eksplodere, sprekke
    Eksempel
    • brua sprang i lufta;
    • båten sprang lekk;
    • et blodkar har sprunget

Faste uttrykk

  • det springende punkt
    kjernen i en sak;
    det avgjørende
    • det springende punkt i saken er penger
  • la bomben springe
    avsløre en sensasjonell nyhet
    • hun lot bomben springe og fortalte om fortiden sin
  • springe fram
    stikke ut;
    vise seg
    • hvitveisen springer fram om våren
  • springe i lufta
    eksplodere
  • springe i øynene
    være lett å legge merke til
    • en løsning som umiddelbart springer i øynene;
    • språket i romanen springer oss i øynene
  • springe skoene av seg
    skynde seg
  • springe ut av
    ha sitt grunnlag i
    • mye av kriminaliteten springer ut av nød
Artikkelside

svisj 1

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

susende lyd av noe som farer fort gjennom lufta

Faste uttrykk

Artikkelside

Nynorskordboka 219 oppslagsord

lufte

lufta

verb

Opphav

av luft

Tyding og bruk

  1. sleppe inn frisk luft i eit rom;
    setje noko i frisk luft
    Døme
    • lufte i rommet;
    • lufte ut matosen;
    • lufte seg;
    • lufte sengekleda;
    • lufte vin
  2. gå tur med;
    Døme
    • lufte hunden
  3. gje uttrykk eller utløp for
    Døme
    • lufte irritasjonen sin
  4. nemne, slå frampå om
    Døme
    • lufte ein tanke for nokon
  5. gje frå seg lukt, lukte (2)
    Døme
    • det luftar vondt

Faste uttrykk

  • lufte seg
    1. trekkje frisk luft
    2. reise (langt) vekk og få nye inntrykk
  • lufte ut
    1. skifte ut lufta i eit lokale, oftast ved å opne vindauga
    2. bli kvitt gamle meiningar og synsmåtar som har stengt for nye tankar og idear
Artikkelside

luft

substantiv hokjønn

Opphav

av tysk luft; same opphav som loft og lukt (1

Tyding og bruk

  1. gassblanding som utgjer atmosfæren rundt jorda
    Døme
    • rein luft;
    • rå luft;
    • varm luft;
    • trekkje frisk luft;
    • slangen er fylt med luft
  2. i bunden form: atmosfæren rundt jorda;
    ope rom mellom golv og tak eller over ein viss plass;
    Døme
    • kaste ballen opp i lufta;
    • sprengje noko i lufta
  3. åndeleg atmosfære, stemning
    Døme
    • forventning i lufta;
    • spenning i lufta
  4. Døme
    • god luft;
    • stygg luft

Faste uttrykk

  • behandle som luft
    oversjå ein person med vilje
  • eit slag i lufta
    gjerning som er heilt utan verknad
  • få luft under vengene
    1. om fugl: kome så høgt at vengene ber
    2. få prøve seg, utfalde seg
      • ho fekk først luft under vengane da ho flytta heimanfrå
  • gje luft
    gje uttrykk for kjensler, haldningar og liknande
    • gje kjenslene luft
  • gripe ut av lufta
    påstå noko ein ikkje har grunnlag for
    • argumentet er ikkje gripe ut av lufta
  • gå på lufta
    bli send, bli kringkasta
    • programmet går på lufta to gonger i veka
  • henge i lause lufta
    mangle tilknyting eller feste
  • liggje i lufta
    (om hending) vere ventande, vere underforstått
  • sjå ut i lufta
    sjå utan å feste blikket
  • springe i lufta
  • vere luft for nokon
    bli oversett med vilje
    • han er berre luft for henne
Artikkelside

i femte veggen

Tyding og bruk

i lause lufta;
Sjå: femte, vegg
Døme
  • han satt og glante i femte veggen;
  • han heiv papirene i femte veggen
Artikkelside

vegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veggr; samanheng med vidje

Tyding og bruk

  1. loddrett del av bygning i mur, tre eller liknande som dannar side i ein bygning eller i eit rom;
    loddrett flate som skil mellom rom
    Døme
    • veggene på huset var raudmåla;
    • døra i veggen mellom stova og kjøkenet;
    • hengje bileta opp på veggen
  2. (loddrett) flate som er side i noko
    Døme
    • veggene i kassa;
    • veggen i boreholet
  3. i biologi: vev eller liknande som fungerer som ein avgrensande del i eit organ
    Døme
    • veggene i livmora
  4. loddrett eller bratt side av fjell
    Døme
    • veggen reiste seg bratt føre oss

Faste uttrykk

  • bort i/borti alle vegger
    heilt meiningslaust
    • prosjektet er bort i alle vegger;
    • forslaget var borti alle vegger
  • bort i/borti staur og vegger
    riv ruskande gale
    • forklaringa var bort i staur og vegger;
    • saka er borti staur og vegger
  • bort i/borti veggene
    fullstendig meiningslaust;
    urimeleg (1)
    • denne løysinga er jo heilt bort i veggene;
    • utvisinga var borti veggene
  • husets fire vegger
    heime (2, 1);
    innandørs
    • dei held seg innanfor husets fire vegger mesteparten av tida;
    • dette må vi halde bak husets fire vegger
  • i femte veggen
    i lause lufta
    • han satt og glante i femte veggen;
    • han heiv papirene i femte veggen
  • levande vegg
    målvakt som ikkje slepp inn mål
  • møte veggen
    (brått) gå tom for krefter;
    bli utbrend (2)
  • måle fanden på veggen
    gje ein (altfor) negativ skildring stoda eller framtida
  • setje til veggs
    stoppe motparten i ein diskusjon eller liknande med vanskelege spørsmål eller særs overtydande argument, slik at hen blir svar skuldig
  • sitje i veggene
    vere ein del av ein innarbeidd kultur i ei bedrift, ein organisasjon eller liknande
  • skrifta på veggen
    (høgtideleg) varsel om ulykke og dårlege tider;
    mene tekel
  • snakke til veggen/ein vegg
    snakke til nokon som ikkje lèt seg påverke eller ikkje høyrer på kva ein seier
    • å snakke til leiinga er som å snakke til veggen;
    • når eg stiller spørsmål, så er det som å snakke til ein vegg
  • stange/renne hovudet mot veggen
    møte uovervinnelege hindringar
    • vi prøver å få svar, men stangar hovudet i veggen;
    • dei renner hovudet i veggen, uansett kvar dei spør etter hjelp
  • stå/vere som ein vegg
    1. vere til hinder;
      stengje, hindre
      • bølgja stod som ein vegg føre oss;
      • snøen var som ein vegg ute
    2. om målvakt: ikkje sleppe inn mål;
      stengje buret
      • ho stod som ein vegg og sleppte ikkje inn eit einaste mål;
      • målvakta var som ein vegg gjennom heile kampen
  • vegg i vegg
    ved sida av kvarandre (som naboar)
    • vi har budd vegg i vegg heile livet;
    • han arbeider vegg i vegg med meg
Artikkelside

tåke

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þoka

Tyding og bruk

  1. samling av små vassdropar som sviv i lufta, som dannar seg når temperaturen går ned til under doggpunktet, og som gjev dårleg eller inga sikt;
    Døme
    • tåka ligg tjukk i dalen;
    • tåka lettar;
    • gå seg vill i tåka
  2. i astronomi: lyst eller mørkt område på himmelen som liknar tåke (1);
    jamfør stjernetåke
  3. uklar tilstand
    Døme
    • alt er berre tåke

Faste uttrykk

Artikkelside

ro 4

verb

Opphav

norrønt róa

Tyding og bruk

  1. drive fram eit fartøy i vatn med bruk av årer;
    skysse eller frakte i robåt
    Døme
    • ro båten i land;
    • ro over fjorden;
    • ro folk ut til øya
  2. vere på fiske med robåt eller annan fiskebåt
    Døme
    • sonen ror i Stamsund
  3. gjere rørsler som liknar på det å ro (4, 1)
    Døme
    • endene rodde ute på sundet;
    • ørna rodde gjennom lufta
  4. prøve å snakke seg vekk frå eit utriveleg emne;
    bortforklare
    Døme
    • politikarane ror for harde livet

Faste uttrykk

  • ro fiske
    drive fiske med robåt
    • han har rodd fiske i årevis
  • ro i land
    få i stand til slutt, etter ein viss innsats
    • handballaget rodde i land ein velfortent siger;
    • dei rodde arrangementet trygt i land
  • ro seg i land
    kome seg ut av ein floke (ved å endre taktikk)
  • ro seg ut
    gje seg i kast med noko som ein ikkje maktar;
    gå over streken
    • dei har rodd seg for langt ut i eit område som dei ikkje har kompetanse på;
    • ro seg ut i ein håplaus diskusjon
  • ro seg ut av
    kome seg ut av ein floke (ved å endre taktikk)
    • forsøke å ro seg ut av dei vanskelege diskusjonane
Artikkelside

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Døme
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Døme
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Døme
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Døme
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausare tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Døme
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Døme
    • det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus/laust
    1. ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    2. ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    1. ta fatt på
    2. gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    1. gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    2. byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    1. fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    2. utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg
Artikkelside

klar 1, klår

adjektiv

Opphav

norrønt klárr, gjennom lågtysk, frå latin clarus; i tydinga ‘om lyd’ frå engelsk

Tyding og bruk

  1. om lys, luft: strålande (2, lysande (1);
    Døme
    • ein klar dag;
    • klart solskin;
    • berre dei klaraste stjernene var synlege på natthimmelen;
    • røyken letta og lufta vart klarare
    • brukt som adverb
      • brenne klart
  2. Døme
    • klar himmel
  3. i overført tyding: strålande, lysande (av glede)
    Døme
    • klare auge;
    • klar i blikket
  4. om væske, glas, farge: blank (3), rein (3, 4);
    Døme
    • klare fargar;
    • klart kjeldevatn
  5. utan skurring
    Døme
    • klare tonar;
    • klar i røysta
  6. om bilete, skrift: tydeleg (1), skarp (2, 3);
    lett å tyde eller identifisere
    Døme
    • klare bilete;
    • klar og lettlesen skrift
  7. om førestilling, samanheng, framstilling: tydeleg (1), innlysande, opplagd (1);
    lett skjønleg, eintydig
    Døme
    • ha noko klart føre seg;
    • klar definisjon;
    • klar samanheng;
    • klar siger;
    • saka er klar
  8. Døme
    • ha ein klar hjerne
    • brukt som adverb
      • uttrykkje seg klart

Faste uttrykk

  • klar i toppen
    1. ikkje omtåka;
      edru
    2. med sitt fulle vit
      • jubilanten er klar i toppen
  • klar tale
    utsegner som ikkje kan mistydast
  • klart språk
    språk, tale som ikkje kan mistydast
  • vere klar over
    innsjå, forstå
Artikkelside

gyse 1

gysa

verb

Opphav

norrønt gjósa, samanheng med gyse (2; gos og gust

Tyding og bruk

Døme
  • blodet gys fram;
  • vatnet gys ut;
  • lufta gys fram
Artikkelside

yl

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Opphav

jamfør norrønt ýla; av yle

Tyding og bruk

langdregen, ylande lyd;
Døme
  • eit fælsleg yl skar gjennom lufta;
  • dei høyrde eit langt yl
Artikkelside