Bokmålsordboka
suspekt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| suspekt | suspekt | suspekte | suspekte |
Opphav
fra latin av suspicere ‘se nedenfra, mistenke’Betydning og bruk
Eksempel
- en suspekt person;
- det er noe suspekt ved det hele