Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
108 treff

Bokmålsordboka 60 oppslagsord

love 3

verb

Opphav

norrønt lofa; beslektet med lov (3

Betydning og bruk

  1. si seg villig til noe;
    gi løfte om
    Eksempel
    • love noen noe;
    • jeg kan ikke love mirakler;
    • lov meg at du ikke blir sen!
    • love å gjøre noe;
    • love å holde tett;
    • love å være snill;
    • love for mye;
    • holde det en lover
  2. se ut til å bli, gi varsel, håp om;
    jamfør lovende
    Eksempel
    • dette lover godt
  3. Eksempel
    • jeg lover at dette skal bli siste gangen;
    • det skal jeg love deg!
    • jeg skal love for at ...;
    • han lovet på at han skulle sette ting på plass

Faste uttrykk

  • det lovede land
    det landet som Gud lovet israelittene
  • love seg bort
    • binde seg til tjeneste eller lignende
    • forlove seg
  • love ut
    gi løfte om;
    utlove
    • love ut en dusør på 5000 kr
Artikkelside

love 4

verb

Opphav

norrønt lofa; beslektet med lov (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • lovet være Gud;
  • love og prise Herren
Artikkelside

lov 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk, av norrønt lǫg, flertall av lag, opprinnelig ‘det som er lagt’; jamfør lag-

Betydning og bruk

  1. rettsregel som er vedtatt av myndighetene i samsvar med grunnlov og sedvanerett
    Eksempel
    • heling er forbudt ved lov;
    • i lovs form;
    • bryte loven;
    • vedta en lov;
    • ha vært i konflikt med loven
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: ord for en type rettsregel
  3. rettsreglene som gjelder i et land eller på et saksområde
    Eksempel
    • etter norsk lov;
    • alle er like for loven;
    • lov og rett;
    • lov og orden
  4. i bibelspråk: (samling av) påbud fra Gud til menneskene
    Eksempel
    • lov og evangelium;
    • loven og profetene
  5. vedtekt(er) for et lag eller en organisasjon
    Eksempel
    • foreningens lover
  6. setning eller formel som uttrykker et forhold som på visse vilkår er konstant
    Eksempel
    • økonomiske lover;
    • Parkinsons lov;
    • Verners lov
  7. Eksempel
    • det er en uskreven lov
  8. brukt som adjektiv: lovlig, tillatt
    Eksempel
    • det er lov;
    • det er ikke lov

Faste uttrykk

  • lov og dom
    rettergang
    • sitte fengslet uten lov og dom
  • lovens lange arm
    politiet, rettsvesenet
    • de ble innhentet av lovens lange arm
Artikkelside

love 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lófi; beslektet med labb (2

Betydning og bruk

  1. innside av en hånd;
  2. del av vott eller lignende som dekker håndflaten
    Eksempel
    • votten er slitt i loven
Artikkelside

grunnlov

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lov som fastsetter et lands grunnleggende regler om politisk system og statsform, og som er overordnet alle andre lover;
Eksempel
  • praksisen er i samsvar med Grunnloven;
  • landet mangler grunnlov
Artikkelside

til krampa tar en

Betydning og bruk

alt en orker;
Se: krampe
Eksempel
  • vi lover å prøve til krampa tar oss
Artikkelside

krampe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med krum

Betydning og bruk

ufrivillig sammentrekning av en eller flere muskler
Eksempel
  • gå til en får krampe i leggene;
  • i kaldt vann er det lett å få krampe

Faste uttrykk

  • til krampa tar en
    alt en orker
    • vi lover å prøve til krampa tar oss
Artikkelside

rettsordning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

system av lover og rettsregler som helhet (i et samfunn)
Artikkelside

rettsorden

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

system av lover og rettsregler som helhet i et samfunn
Artikkelside

rettssystem

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

et lands lover og rettsregler som helhet
Eksempel
  • saken ble prøvd i rettssystemet
Artikkelside

Nynorskordboka 48 oppslagsord

love 3

lova

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt lofa; samanheng med lov (2

Tyding og bruk

  1. gje lovnad om;
    seie seg villig til
    Døme
    • love nokon noko;
    • love å gjere noko;
    • love å vere snill;
    • love hjelp;
    • love for mykje;
    • halde det ein lovar
  2. sjå ut til å bli, gje varsel eller håp om;
    jamfør lovande
    Døme
    • dette lovar godt
  3. Døme
    • eg lovar at dette skal bli siste gongen;
    • han lova for at sanninga skulle kome fram

Faste uttrykk

  • det lova landet
    det landet som var lova israelittane, lykkeleg endetilstand
  • love seg bort
    • binde seg til teneste eller liknande
    • trulove seg (til nokon)
  • love ut
    gje ein (offentleg) lovnad om
Artikkelside

lov 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå dansk, av norrønt lǫg, fleirtal av lag, opphavleg ‘det som er fastsett’; jamfør leggje (6)

Tyding og bruk

  1. rettsregel som er vedteken av styresmaktene i samsvar med grunnlov og sedvanerett
    Døme
    • bryte lova;
    • vedta ei lov;
    • i lovs form;
    • lov om målbruk i offentleg teneste;
    • heling er forbode etter lova
  2. brukt som etterledd i samansetningar: ord for ein type rettsregel
  3. samling av rettsreglar som gjeld i eit land eller på eit saksområde
    Døme
    • gjeldande norsk lov;
    • alle er like for lova;
    • lov og rett;
    • lov og orden
  4. i bibelmål: (samling av) påbod frå Gud til menneska
    Døme
    • lova og profetane
  5. vedtekt(er) for eit lag eller ein samskipnad
  6. setning eller formel som uttrykkjer eit forhold som på visse vilkår er konstant
    Døme
    • økonomiske lover;
    • Parkinsons lov
  7. Døme
    • uskrivne lover for takt og tone
  8. brukt som adjektiv: lovleg, tillaten
    Døme
    • det er lov;
    • det er ikkje lov å gjere det og det

Faste uttrykk

  • lov og dom
    rettargang
    • bli fengsla utan lov og dom
  • lovas lange arm
    politiet, rettsvesenet
    • dei vart innhenta av lovas lange arm
Artikkelside

grunnlov

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

lov som fastset grunnleggjande reglar om politisk system og statsform i eit land, og som er overordna alle andre lover;
Døme
  • dette er ikkje etter Grunnlova;
  • etter borgarkrigen skal endeleg landet få eiga grunnlov
Artikkelside

rett 3

adjektiv

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. ikkje bogen;
    bein, rak;
    Døme
    • ei rett linje;
    • rett til vêrs;
    • rett i ryggen
  2. i samsvar med reglar eller lover;
    feilfri, korrekt;
    høveleg, passande
    Døme
    • finne det rette svaret;
    • rekneskapen var rett;
    • finne det rette ordet;
    • vere på rett veg;
    • i rett tid;
    • sjå kva som er rangt og rett;
    • vere av rette slaget;
    • vere på rette sida av lova
    • brukt som adverb:
      • skrive rett;
      • løyse oppgåva rett;
      • hugse rett;
      • alt gjekk rett for seg
  3. som snur den vanlege eller fine sida ut;
    ikkje vrang (1)
    Døme
    • den rette sida av duken
  4. rettvis;
    sømeleg, høveleg;
    rettkomen
    Døme
    • det er rett og rimeleg;
    • stri for det rette
  5. med sine fulle fem
    Døme
    • han er ikkje rett i hovudet
  6. brukt som adverb: utan omvegar eller avbrot;
    direkte
    Døme
    • rett opp
  7. brukt som adverb: like (4, 4)
    Døme
    • rett utanfor
  8. brukt som adverb: svært;
    nokså
    Døme
    • rett lenge;
    • rett stor;
    • rett ofte

Faste uttrykk

  • gå rett heim
    slå godt an
    • moteshowet gjekk rett heim
  • rett og slett
    beintfram
  • rett som det var
    med eitt;
    brått
Artikkelside

rettsskipnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

system av lover og rettsreglar i eit samfunn
Artikkelside

rettsorden

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lover og rettsreglar sett som heilskap i eit land;
Artikkelside

rettssystem

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

heilskap av lover og rettsreglar i eit land
Døme
  • saka hamna i rettssystemet
Artikkelside

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. lovleg eller rettkome krav
    Døme
    • politiske rettar;
    • krevje retten sin;
    • stå på retten sin;
    • alle har same rett til arbeid;
    • vere i sin gode rett;
    • ta seg rett til
  2. Døme
    • gjere rett for maten
  3. rettferd
    Døme
    • med ein viss rett
  4. det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
    Døme
    • få rett i noko;
    • gje nokon rett i noko
  5. system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar og liknande;
    rettsleg vedtak
    Døme
    • lov og rett;
    • offentleg rett
  6. Døme
    • møte i retten;
    • saka kjem for retten;
    • retten er sett

Faste uttrykk

  • finne seg til rette/rettes
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg
  • gjere rett og skil
    gjere jobben sin, fylle oppgåva si
    • ho er oppteken av å gjere rett og skil
  • gå i rette med
    klandre, laste
    • dei må gå i rette med seg sjølve
  • gå rettens veg
    bruke domstolane
  • hjelpe til rette/rettes
    rettleie
    • ho hjelper han til rette på biblioteket
  • kome til rette/rettes
    bli funnen
    • kofferten kom til rette
  • kome til sin rett
    bli verdsett etter forteneste;
    få bruke evnene sine fullt ut
    • musikken kom til sin rett;
    • ekspertisen hans kjem til sin rett
  • la nåde gå for rett
    døme mildare enn lova krev
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • liggje til rette/rettes
    høve, passe bra
    • forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
  • med rette
    med god grunn
    • han er med rette uroleg for klimaet
  • rett skal vere rett
    det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
  • setje seg til rette/rettes
    setje seg i lagleg og makeleg stilling
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • stå til rette/rettes
    stå til ansvar
    • han må stå til rette for gjerningane sine
  • ta seg til rette/rettes
    sjølv ta det ein meiner ein har krav på
  • vise til rette/rettes
    • irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    • hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
Artikkelside

raseskilje

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å halde menneske med ulik hudfarge eller etnisitet skilde frå kvarandre ved hjelp av diskriminerande lover eller haldningar;
Artikkelside

lovgjevingsmakt, lovgivingsmakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. styresmakt som vedtek lover
  2. makt, mynde til å vedta lover
Artikkelside
Side 1 av 6