Avansert søk

Bokmålsordboka 186 oppslagsord

lese

verb

Opphav

norrønt lesa ‘samle, lese’, i betydningen ‘forsøke å lære’ med påvirkning fra latin legere ‘samle, lese’; jamfør lekse (

Betydning og bruk

følge (språk)tegn med øynene og gjengi dem som språk;
forstå skrifttegn
Eksempel
- lære å lese;
- han leser høyt for barna hver kveld;
- jeg leste om det på nettet;
- jeg liker å lese på senga;
- vi må lese av resultatet av målingene;
- kan du lese noter?
tolke (2), forstå (1)
Eksempel
- jeg leser dette tegnet som R;
- han ble fristilt (les: oppsagt);
- en fotballspiller med evne til å lese spillet
si fram etter skrift;
deklamere (1);
be (2)
Eksempel
- lese opp dikt på skoleavslutningen;
- lese Fadervår;
- vi leste alltid for maten hjemme
forsøke å lære;
studere
Eksempel
- lese lekser;
- de sitter på lesesalen til langt på kveld og leser til eksamen;
- han leste kjemi på universitetet
gi (privat)undervisning
Eksempel
- han leser med dem før norskprøven

Faste uttrykk

lese mellom linjene
forstå noe som ikke er direkte uttrykt
lese noen teksten
irettesette noen
moren leste ham teksten da han kom for sent hjem enda en gang
lese seg til
lære noe ved å lese
jeg har lest meg til hvordan motoren fungerer
lese tankene til noen
forstå hva noen tenker
lese ut
gjøre seg ferdig med (for eksempel en bok eller et kapittel)

Artikkelside

stykke 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt stykki; beslektet med stokk (

Betydning og bruk

del av en helhet;
del (1), bit (2, 2), parti (1)
Eksempel
- bryte av et stykke sjokolade;
- skjære to små stykker av kaka;
- et stykke av åkeren;
- lese et stykke av en bok
enkelt ting eller individ av flere lignende;
stykk;
forkortet stk
Eksempel
- eplene koster to kr stykket;
- kjøpe fire stykker av hvert slag;
- det kommer fem stykker til middag
unikt eller spesielt eksemplar av noe
- - arvestykke
del av vei;
strekning (2)
Eksempel
- hytta lå et stykke fra sjøen;
- hun fulgte meg et stykke før hun snudde
i overført betydning: del av lengre prosess eller tidsperiode
Eksempel
- de har kommet et stykke opp i årene;
- han har et godt stykke igjen før han kan slå de beste
(kortere) tekst;
artikkel (1), innlegg (4), fortelling
Eksempel
- skrive et stykke i avisen
- - aktstykke
  - skriftstykke
kunstnerisk arbeid
Eksempel
- et fantastisk stykke av Ibsen;
- spille stykker av Grieg
- - kinostykke
  - musikkstykke
  - teaterstykke
arbeid eller oppgave som er i gang eller som er utført;
verk (2, 1)
Eksempel
- et godt stykke arbeid;
- et glimrende stykke teaterkunst
- - karsstykke
  - kunststykke
  - mesterstykke
  - regnestykke
  - svennestykke

Faste uttrykk

et stivt stykke
noe som er (for) drøyt å si
et stykke på vei
i noen utstrekning;
til en viss grad;
delvis
jeg kan et stykke på vei være enig;
huslånet hjalp dem et stykke på vei
i det stykket er de like
på det punktet er de like
i stumper og stykker
i veldig små biter;
i fillebiter
rive i stumper og stykker;
berget ble sprengt i stumper og stykker
i stykker
i ulike biter;
fra hverandre
rive kontrakten i stykker;
huset ble sprengt i stykker;
vasen falt i gulvet og gikk i stykker;
stolen har falt i stykker og blitt ubrukelig
når det kommer til stykket
når det virkelig gjelder;
når alt kommer til alt
stykke for stykke
bit for bit
to alen av samme stykke
to av samme (dårlige) slag

Artikkelside

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Betydning og bruk

leppene og åpningen mellom dem;
munnhule, gap (2, 1), kjeft (1)
Eksempel
- ha liten munn;
- sove med åpen munn;
- snakke med mat i munnen;
- få et stramt drag om munnen
munn (1) som taleorgan
Eksempel
- hold munn!
- være grov i munnen;
- passe munnen sin;
- alle snakket i munnen på hverandre;
- det ordet vil jeg ikke ta i min munn;
- munnen står ikke på henne
person som en livnærer
Eksempel
- ha mange munner å mette
munnfull
åpning, munning;
jamfør mormunn

Faste uttrykk

bruke munn
skjenne
han hevet aldri stemmen eller brukte munn
gå fra munn til munn
bli fortalt fra den ene til den andre
lage munnen etter matsekken
ikke forbruke mer enn en har råd til;
sette tæring etter næring
legge ordene i munnen på noen
påvirke noen til å svare slik en ønsker
lese på munnen
forstå tale ut fra bevegelsene på munnen til den talende
leve fra hånd til munn
leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
miste munn og mæle
bli stum;
ikke få fram et ord
munnen står ikke
snakker hele tiden
munnen stod ikke på barnet hele kvelden
slå seg selv på munnen
motsi seg selv
snakke etter munnen
jatte med
stoppe munnen på
få til å tie
stor i munnen
skrytende, brautende
han hadde vært litt for stor i munnen før valget
ta bladet fra munnen
snakke rett ut;
si klart ifra
ta munnen for full
love mer enn en kan holde;
ta for sterkt i
ta ordet ut av munnen på
komme noen i forkjøpet med å si noe

Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke bevegelse eller retning fra innsiden mot utsiden
Eksempel
- gå ut av huset;
- se ut av vinduet;
- kom deg ut!
- bryte seg ut av fengsel;
- bli kastet ut;
- slå ut vannet i glasset;
- ta noe ut av kjøleskapet;
- komme seg ut av vannet;
- rope ut mot gata;
- få giften ut av kroppen;
- ta bestikk ut av skuffen;
- finne en vei ut;
- pakke ut en presang
- brukt som preposisjon:
  gå ut døra;
  kikke ut vinduet;
  smette ut bakveien
brukt for å uttrykke bevegelse eller retning fra et (sentralt) opphavssted
Eksempel
- reise ut av landet;
- ta toget ut av byen;
- grenene vokser ut fra stammen;
- reise ut på landet;
- flytte ut av leiligheten;
- sende ut brev;
- drive ut på havet
brukt for å uttrykke at noe gjøres større, lengre eller fyldigere
Eksempel
- deigen eser ut;
- sy ut kjolen;
- strekke ut armene;
- brette ut et ark;
- bygge ut huset;
- arrangementet trekker ut
brukt for å uttrykke at en gir fra seg (råderett over) noe
Eksempel
- låne ut penger;
- dele ut løpesedler;
- bli nødt til å punge ut;
- leie ut en bil
brukt for uttrykke at noe fullføres eller gjøres til det er slutt
Eksempel
- lese ut boka;
- sove ut etter nattevakt;
- slite seg ut;
- fylle ut et skjema;
- drikke ut glasset;
- holde ut påkjenningene;
- stå løpet ut;
- ruste ut et skip;
- hale ut tiden
- brukt som preposisjon:
  bli værende ut året;
  bli hjemme ut dagen
brukt for å uttrykke at noe blir borte eller til ingenting
Eksempel
- dø ut;
- blåse ut lyset;
- tiden rant ut;
- bålet brant ut;
- flere ord har falt ut av teksten;
- vannet har tørket ut
brukt for å uttrykke at noe gjøres eller hender i utstrakt grad
Eksempel
- tisse seg ut;
- skitne ut klærne;
- snakke ut om problemene sine;
- slite ut klærne;
- dumme seg ut;
- drite seg ut
brukt for å uttrykke at noe gjelder det ytre
Eksempel
- det ser rart ut;
- ta seg godt ut
brukt for å uttrykke at noe tas (bort) eller velges fra en mengde, en samling, et materiale, et forråd eller en gruppe
Eksempel
- ta ut penger;
- velge ut en kandidat;
- melde seg ut av laget;
- plukke ut varer;
- skille seg ut i klassen;
- se seg ut noen nye klær;
- spilleren ble byttet ut;
- varen er gått ut av sortimentet;
- laget er slått ut av cupen
brukt for å uttrykke bevegelse fra hjemmet
Eksempel
- blir du med en tur ut?
- ta en liten tur ut;
- gå ut og leke;
- jeg trenger å komme meg mer ut;
- dra ut for å fiske
brukt for å uttrykke bevegelse til utested eller fest;
jamfør ute (5)
Eksempel
- skal du ut i kveld?
- vi tenkte oss ut på byen etterpå
brukt for å uttrykke bevegelse til et avgrenset bestemmelsessted
Eksempel
- gå ut på balkongen;
- legge ut på havet;
- liste seg ut på gulvet;
- forsvinne ut i skogen;
- svinge ut på veien;
- snike seg ut på badet;
- ambulansen rykket ut til ulykkesstedet
brukt for å uttrykke at noe blir kjent for flere eller for offentligheten
Eksempel
- gi ut en bok;
- komme ut som homofil;
- gå ut med navnet til offeret;
- ikke ville ut med noe;
- nå ut med budskapet;
- legge ut noe på nettet;
- legge ut om skilsmissen sin;
- opplysningene har blitt lekket ut;
- buse ut med svaret
brukt for å uttrykke at en viss tid har forløpt siden noe begynte
Eksempel
- sovne tre minutter ut i filmen;
- skal vi si at vi snakkes noen dager ut i neste uke?
- det første målet kom fjorten minutter ut i kampen
brukt for å uttrykke skifte til en ny tilstand, tilværelse eller situasjon
Eksempel
- kaste seg ut i noe nytt;
- bli tvunget ut i arbeidsløshet;
- gå ut i permisjon

Faste uttrykk

dag ut og dag inn
svært lenge, bestandig
fullt ut
aldeles, fullstendig
gå ut
1. ikke være gyldig lenger;
  overskride, utløpe
  fristen går ut på mandag;
  avtalen gikk ut i fjor
2. dra til utested
  jeg går som oftest ut i helgene
gå ut og inn hos
være stadig gjest hos (noen)
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
komme ut av det
miste sammenhengen;
miste tråden
skuespilleren kom helt ut av det i første akt
legge seg ut
legge på seg
ligge rett ut
ligge helt utstrakt
måtte ut med
måtte betale
de måtte ut med et høyt beløp;
kommunen må ut med mange millioner for å renovere opp skolen
ut av
brukt for å uttrykke følge eller resultat
det kom ikke noe godt ut av den stadige krangelen;
gjøre det beste ut av situasjonen
ut fra
brukt for å uttrykke at noe tjener som grunnlag for en tolkning, vurdering eller lignende;
med utgangspunkt i
ut fra det jeg vet, bør det ikke bli noe problem;
handle ut fra egeninteresse
ut med
brukt for å uttrykke at noe skal fjernes, erstattes eller tas ut av bruk
i morgen er det ut med alt rasket i boden;
ut med det gamle og inn med det nye;
ut med dere!
vite verken ut eller inn
ikke se noen utvei

Artikkelside

tegneserie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

historie fortalt ved hjelp av tegninger og korte tekster

Eksempel

de likte å lese tegneserier om kvelden

Artikkelside

apostelgjerning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: navn på Det nye testamentets beskrivelse av apostelenes liv og gjerninger

Eksempel

lese et skriftord fra Apostelgjerningene

Artikkelside

lesefør

adjektiv

Opphav

jamfør før (

Betydning og bruk

som kan lese;

lesekyndig

Artikkelside

svak

adjektiv

Opphav

av lavtysk swak

Betydning og bruk

som har liten styrke;
veik, kraftløs
Eksempel
- ha svake muskler;
- han er fysisk svakere enn de andre guttene;
- en svak vind;
- motoren er for svak
som tåler lite;
sykelig, skrøpelig
Eksempel
- ha svake nerver;
- han er svak etter operasjonen
som har liten innvirkning eller kraft
Eksempel
- en svak protest;
- svak motstand;
- en svak gruppe
- brukt som substantiv:
  de svake i samfunnet;
  ta vare på de svakeste
- brukt som adverb:
  de svakest stilte skal skjermes
som har liten makt eller autoritet
Eksempel
- en svak ledelse
som en nesten ikke legger merke til
Eksempel
- kjenne en svak lukt;
- høre en svak lyd;
- en svak nedgang i arbeidsledigheten;
- inflasjonen ble svakere enn ventet
- brukt som adverb:
  rommet er svakt opplyst;
  terrenget helte svakt
lite fast;
unnfallende
Eksempel
- være svak i troen
lite solid;
usikker
Eksempel
- ha svak økonomi
lite vellykket;
dårlig
Eksempel
- en svak prestasjon;
- svake resultater;
- laget har fått en svak start på sesongen;
- en av forfatterens svakeste bøker;
- å slippe inn mål på slutten av kampen er for svakt
- brukt som adverb:
  den norske krona står svakt
i grammatikk: med regelmessig bøying;
til forskjell fra sterk (11)

Faste uttrykk

det svake kjønn
utdatert betegnelse for kvinner
svak bøyning
bøying med tillagt bøyingsendelse i preteritum;
til forskjell fra sterk bøyning
svak side
feil, mangel
trekke fram en svak side ved organisasjonen;
forslaget har sine svake sider
svake substantiv
substantiv som ender på trykksvak vokal;
til forskjell fra sterke substantiv
svake verb
verb som får bøyingsendelse i preteritum;
til forskjell fra sterke verb
'lese' og 'regne' er eksempler på svake verb
være svak for
gjerne ville ha;
ikke kunne motstå
han er svak for sjokolade

Artikkelside

klein

adjektiv

Opphav

av lavtysk kleine, klêne ‘tynn, fin’

Betydning og bruk

syk (1), sykelig (1), dårlig (1)
Eksempel
- han skrantet og var klein
skrøpelig, dårlig (2);
i dårlig stand
Eksempel
- en klein farkost;
- gjøre kleint arbeid
- brukt som adverb
  det var kleint gjort
lite flink
Eksempel
- en klein kar;
- være klein til å lese
som gjør en brydd;
pinlig, flau
Eksempel
- en klein situasjon;
- det er kleint å se seg selv på tv

Artikkelside

stillelesing, stillelesning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å lese inne i seg;

til forskjell fra høytlesing

Artikkelside

Nynorskordboka 213 oppslagsord

lese

lesa

verb

kløyvd infinitiv: lesa

Opphav

norrønt lesa ‘plukke, samle, lese’, i tydinga ‘forsøkje å lære’ med innverknad frå latin legere ‘samle, lese’; jamfør lekse (

Tyding og bruk

følgje (språk)teikn med auga og gje dei att som språk;
forstå skriftteikn
Døme
- lære å lese og skrive;
- han las høgt for ungane før dei la seg;
- ho sit og les i avisa;
- eg har lese om han på nettet;
- kan du lese av målaren?
- eg er dårleg til å lese kart
tolke (2), forstå (1)
Døme
- eg les dette teiknet som R;
- han vart fristilt (les: sagt opp);
- lagkameraten greidde ikkje å lese pasninga
seie fram etter skrift;
deklamere (1);
be (1, 2)
Døme
- elevane las opp dikt for foreldra;
- lese kveldsbøn;
- lese for maten
prøve å lære;
studere
Døme
- lese på leksene;
- studentane les til eksamen;
- ho las matematikk på universitetet
gje (privat)undervisning
Døme
- han les med dei før norskprøva

Faste uttrykk

lese mellom linjene
forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
lese nokon teksten
irettesetje nokon
læraren las elevane teksten da halve klassa ikkje leverte i tide
lese seg til
lære noko ved å lese
eg har lese meg til korleis eg skal sy i ein ny glidelås
lese tankane til nokon
skjøne kva nokon tenkjer
lese ut
gjere seg ferdig med (til dømes ei bok eller eit kapittel)

Artikkelside

talesyntese

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør syntese

Tyding og bruk

kunstig tale som blir skapt av ein datamaskin eller liknande

Døme

lage programvare for talesyntese;
innhaldet på nettstaden kan bli lese opp med talesyntese

Artikkelside

hund

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hundr

Tyding og bruk

husdyr (som finst i ulik storleik, farge, skapnad og åtferd) som blir halde som kjæledyr eller bruksdyr, som er lett å dressere og som ein kan bruke til jakt eller andre oppgåver;
Canis familiaris
Døme
- gå tur med hunden;
- høyre hundane gøy;
- folk som held hund;
- gjere eit søk med hund
- - buhund
  - elghund
  - fuglehund
  - politihund
  - trekkhund
rå eller ussel person, òg brukt som skjellsord
Døme
- din feige hund!
brukt som kraftuttrykk: pokker, fanden (1
Døme
- kva hunden er dette for noko!
- fy hunden for ein dag det vart!
brukt i namn på stjernebilete som kan minne om ein hund (1)
Døme
- Den store hunden;
- Den vesle hunden

Faste uttrykk

der ligg hunden gravlagd
dette er den den verkelege årsaka;
slik heng det saman
ein hund etter
svært lysten på;
vill etter
ein hund etter ros;
ho var ein hund etter å lese
ein vittig hund
ein vittig, morosam person
galne hundar får rive skinn
den som er uvyrden, får svi for det
gå i hundane
gå til grunne
ikkje skode hunden på håra
ikkje døme nokon etter det ytre
raude hundar
barnesjukdom med raudt utslett;
Rubella
som ein hund
brukt for å forsterke noko negativt: veldig, svært, særs
fryse som ein hund;
vere lydig som ein hund
som hund og katt
i stadig fiendskap
dei levde som hund og katt

Artikkelside

dårleg

adjektiv

Opphav

norrønt dáligr

Tyding og bruk

om person eller kroppsfunksjon: sjuk, skadd, skral;
ikkje frisk
Døme
- ha dårleg hjarte;
- vere dårleg i magen;
- ha dårleg syn;
- kjenne seg dårlegare enn i går;
- ho er dårleg til beins
- brukt som adverb
  det står dårleg til med pasienten
lite tenleg;
mangelfull, ring
Døme
- dårleg reiskap;
- dårleg skiføre;
- gjere dårleg arbeid;
- drikke dårleg kaffi;
- snakke dårleg norsk
- brukt som adverb
  høyre dårleg
lite flink;
udugeleg
Døme
- ein dårleg elev;
- den dårlegaste målvakta eg har sett;
- vere dårleg til å lese
som ikkje strekk til;
ikkje nok;
knapp
Døme
- dårleg løn;
- dårlege avlingar;
- den dårlegaste fangsten på lenge;
- det er dårleg med bær;
- dei har dårleg tid
som er til ulempe for nokon
Døme
- dårleg vêr;
- leve i dårlege kår;
- det var dårlege tider
som vekkjer vonde kjensler
Døme
- ha dårleg samvit;
- vere i dårleg humør
(moralsk) mindreverdig, forkasteleg
Døme
- kome i dårleg selskap;
- vere dårlege foreldre;
- ein dårleg vits
- brukt som adverb
  det er dårleg gjort

Artikkelside

stykke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt stykki; samanheng med stokk (

Tyding og bruk

del av ein heilskap;
del (1), bit (2, 2), parti (1), bete (2, 3), lott
Døme
- bryte av eit stykke sjokolade;
- skjere to store stykke av kaka;
- lese det første stykket av boka;
- eit stykke av åkeren;
- lese eit stykke av ei bok
einskild ting eller individ av fleire liknande;
stykk;
forkorta stk.
Døme
- epla kostar to kroner stykket;
- kjøpe fire stykke av kvart slag;
- det kjem fem stykke til middag
unikt eller spesielt eksemplar av noko
- - arvestykke
  - praktstykke
del av veg;
strekning (2)
Døme
- katten følgde etter meg eit stykke;
- hytta låg eit stykke frå sjøen
i overført tyding: del av lengre prosess eller tidsperiode
Døme
- eit stykke ut i skuleåret får dei praktiske testar;
- det er eit godt stykke att fram til dei blir einige
(kortare) tekst;
artikkel (1), innlegg (4), forteljing
Døme
- skrive eit stykke i avisa
- - aktstykke
  - skriftstykke
kunstnarleg arbeid
Døme
- eit stykke av Ibsen;
- spele eit stykke av Grieg
- - kinostykke
  - musikkstykke
  - teaterstykke
arbeid eller oppgåve som er i gang eller som er utført;
verk (2, 1), verk (2, 2);
bidrag (2), yting (2)
Døme
- eit godt stykke arbeid;
- eit fantastisk stykke kunst
- - karsstykke
  - kunststykke
  - meisterstykke
  - reknestykke
  - sveinestykke

Faste uttrykk

eit stivt stykke
noko som er (for) drygt å seie
eit stykke på veg
til ei viss grad;
til dels
eg forstår argumenta eit stykke på veg
i det stykket er dei like
på det punktet er dei like
i stumpar og stykke
i veldig små bitar;
i fillebitar
rive arka i stumpar og stykke
i stykke
i ulike bitar;
frå kvarandre
rive brevet i stykke;
glaset fall og gjekk i stykke
når det kjem til stykket
når det verkeleg gjeld
stykke for stykke
bit for bit
to alner av same stykket
to av same (dårlege) slaget

Artikkelside

tysk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av tysk (

Tyding og bruk

grein av vestgermansk (1 som blir brukt mellom anna i Tyskland, Austerrike og delar av Sveits
Døme
- lære seg tysk;
- kunne tysk;
- snakke tysk;
- lese tysk;
- boka er omsett frå tysk
- - høgtysk
  - lågtysk
  - nedertysk
  - plattysk
- brukt i nøytrum:
  snakke eit godt tysk
tysk språk som undervisningsfag
Døme
- ha problem med tysken;
- hun pugget tyske gloser

Artikkelside

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Tyding og bruk

leppene og opninga mellom dei;
munnhole, gap (2, kjeft (1)
Døme
- ha liten munn;
- sove med open munn;
- sleikje seg om munnen;
- snakke med mat i munnen
munn (1) som talereiskap
Døme
- hald munn!
- lese på munnen;
- vere grov i munnen;
- passe munnen sin;
- alle snakka i munnen på kvarandre;
- det ordet vil eg ikkje ta i munnen;
- munnen står ikkje på henne
person som ein livnærer
Døme
- ha mange munnar å mette
munnfull
opning, munning;
jamfør mormunn

Faste uttrykk

bruke munn
skjenne
dei er sinte og bruker munn
gå frå munn til munn
bli fortald frå den eine til den andre
lage munnen etter matsekken
ikkje forbruke meir enn ein har råd til;
setje tæring etter næring
leggje orda i munnen på nokon
påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
lese på munnen
skjøne tale ut frå rørslene på munnen hos den talande
leve frå hand til munn
leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
miste munn og mæle
bli stum;
ikkje få fram eit ord
slå seg sjølv på munnen
motseie seg sjølv
snakke etter munnen
jatte med
stoppe munnen på
få til å teie
stor i munnen
skrytande, brautande
ho har vore for stor i munnen på folkemøtet
ta bladet frå munnen
snakke rett ut;
seie klart frå
ta munnen for full
love meir enn ein kan halde;
ta for sterkt i
ta ordet ut av munnen på
kome nokon i forkjøpet med å seie noko

Artikkelside

trykk 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

etter tysk Druck

Tyding og bruk

trykt skrift;

trykte bokstavar

Døme

artikkelen finst på trykk;
lese gotisk trykk

Artikkelside

eventyrbok

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bok ( som inneheld eventyr (1)

Døme

dei har lese eventyrboka frå perm til perm

Artikkelside

bok 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bók; same opphav som bøk , opphavleg ‘tavle av bøketre med runer på’

Tyding og bruk

samanhefta eller innbundne ark med tekst og/eller bilete på
Døme
- lese ei bok;
- bla i boka;
- ho har gjeve ut fleire bøker
- - barnebok
  - ordbok
  - pocketbok
særleg om eldre skrifter: kvar av dei bolkane eit større bokverk er delt inn i
Døme
- det er 39 bøker i Det gamle testamentet
hefta eller innbundne blad til å skrive eller teikne på
Døme
- teikne i ei bok
- - dagbok
  - kladdebok
noko som liknar ei bok (1, 1)
- - lommebok

Faste uttrykk

bøkenes bok
Bibelen
ei lukka bok
noko som er ukjent eller uforståeleg
dei åra er ei lukka bok
ha hug til boka
ha leselyst
ha pengar på bok
ha pengar i banken
handle på bok
kjøpe på kreditt
lese som ei open bok
gjennomskode, skjøne
eg las henne som ei open bok

Artikkelside

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 186 oppslagsord

lese

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

stykke 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

munn

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

ut

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tegneserie

Betydning og bruk

Eksempel

apostelgjerning

Betydning og bruk

Eksempel

lesefør

Opphav

Betydning og bruk

svak

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

klein

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

stillelesing, stillelesning

Betydning og bruk

Nynorskordboka 213 oppslagsord

lese

stykke 1

stykke 1

tysk 1

trykk 2

bok 1