Nynorskordboka
hakke 2
hakka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hakkaå hakke | hakkar | hakka | har hakka | hakk!hakka!hakke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| hakka + substantiv | hakka + substantiv | den/det hakka + substantiv | hakka + substantiv | hakkande |
Opphav
av lågtysk hackenTyding og bruk
- hogge eller pikke gong på gong (i eller på noko med skarp reiskap)
Døme
- hønene hakkar på kvarandre;
- hakke med kniven i ein planke;
- hakke hol på isen
- dele i småbitar;
Døme
- hakke persille;
- hakke sund noko;
- hakke opp noko
- lyde ujamt eller støytvis
Døme
- motoren harka og hakka;
- dei stotra og hakka
- i handarbeid: hekle (3 på ein spesiell måte
Faste uttrykk
- hakke på nokonstadig kritisere eller småskjenne på nokon
- hakke tennerskjelve (særleg av kulde) så tennene skranglar mot kvarandre