Avansert søk

73 treff

Bokmålsordboka 38 oppslagsord

kurve 2

verb

Opphav

trolig beslektet med knurve og kurre ‘floke’

Betydning og bruk

brette sammen;
krumme

kurve 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (linea) curva ‘buet (linje)'

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tegne en kurve;
    • prosjektilet beskriver en kurve;
    • veien har skarpe kurver
  2. linje som beskriver et utviklingsforløp eller et tallforhold

tangent

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; av latin tangens

Betydning og bruk

  1. tast på et instrument
    Eksempel
    • slå på en tangent;
    • tangentene på et piano
  2. i matematikk: rett linje som berører en kurve eller flate i ett punkt

bratt

adjektiv

Opphav

norrønt brattr

Betydning og bruk

  1. som heller kraftig;
    Eksempel
    • en bratt fjellside;
    • bratt og ulendt terreng
    • brukt som adverb:
      • veien stiger bratt;
      • fjellet skråner bratt ned mot fjorden
  2. om forhold som kan illustreres som en kurve i et diagram: brå og kraftig
    Eksempel
    • et bratt fall i oljeprisen;
    • være forberedt på en bratt læringskurve
    • brukt som adverb:
      • keeperens formkurve pekte bratt oppover
  3. om kroppsholdning: rank (1), rett (3, 1)
    Eksempel
    • hun var bratt i nakken

læringskurve

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kurve (1, 2) over læringsutvikling (i et diagram)

Faste uttrykk

  • bratt læringskurve
    det å lære mye nytt på veldig kort tid
    • den nye ministeren fikk en bratt læringskurve

oppadgående

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som går oppover
    Eksempel
    • en oppadgående kurve
  2. som øker
    Eksempel
    • en oppadgående trend

Faste uttrykk

  • være for oppadgående
    være økende;
    stige (2, 3)
    • presidentens popularitet er for oppadgående;
    • formen er for oppadgående

nedadgående

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som går nedover
    Eksempel
    • en nedadgående kurve
  2. som minker
    Eksempel
    • en nedadgående trend

Faste uttrykk

  • være for nedadgående
    være minkende
    • handelen ser ut til å være for nedadgående

geodetisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder geodesi

Faste uttrykk

  • geodetisk kurve
    korteste avstand mellom to punkt på en flate

bue 1, boge 1

substantiv hankjønn

Opphav

av dansk bue, norrønt bogi; beslektet med bøye (3

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • elva renner i buer og svinger
  2. hvelving i byggverk
    Eksempel
    • romanske og gotiske buer
  3. våpen til å skyte piler med
    Eksempel
    • jakte med pil og bue
  4. redskap til å dra over strengene på strykeinstrument med
    Eksempel
    • lette strøk med buen

Faste uttrykk

  • spenne buen for høyt
    sikte for høyt, overvurdere seg selv

svevkurve

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kurve som en skihopper følger i svevet

Nynorskordboka 35 oppslagsord

kurve 2

kurva

verb

Opphav

truleg samanheng med kurre (1 og kanskje knurve

Tyding og bruk

kurve 1

substantiv hokjønn

Opphav

av latin (linea) curva ‘bogen (linje)'

Tyding og bruk

  1. Døme
    • teikne ei kurve;
    • vegen har skarpe kurver
  2. linje som merkjer av ein utviklingsgang eller talverdiane frå ei matematisk likning

tangent

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av latin tangens

Tyding og bruk

  1. tast på eit instrument
    Døme
    • trykkje på ein tangent;
    • tangentane på orgelet
  2. i matematikk: rett linje som rører ved ei kurve eller flate i eitt punkt

læringskurve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kurve (1, 2) over læringsutvikling (i eit diagram)

Faste uttrykk

  • bratt læringskurve
    det å lære mykje nytt på svært kort tid
    • spelarane har hatt ei bratt læringskurve

geodetisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld geodesi

Faste uttrykk

  • geodetisk kurve
    kortaste avstand mellom to punkt på ei flate

falle

falla

verb

Opphav

norrønt falla

Tyding og bruk

  1. kome eller vere i rørsle nedetter
    Døme
    • lauvet fell;
    • tårene fall;
    • la ankeret falle;
    • håret fell av
  2. dette over ende;
    Døme
    • falle over ende;
    • falle på kne;
    • falle og slå seg;
    • falle i knas
  3. bli oppheva;
    bli oppgjeven
    Døme
    • ordninga fell bort;
    • la gamle prinsipp falle bort
  4. bli erobra, overvunnen, styrta eller vraka;
    li nederlag
    Døme
    • byen fall;
    • regjeringa fall;
    • framlegget fall mot fire stemmer
  5. Døme
    • falle i krigen
  6. gå ned;
    Døme
    • temperaturen fell;
    • prisane har falle det siste året;
    • fallande kurve
  7. treffe;
    kome
    Døme
    • vinden fell sørleg;
    • saka fell inn under § 5;
    • 17. mai fell på ein måndag;
    • ansvaret fell på meg;
    • falle i klørne på nokon;
    • falle i unåde;
    • falle i tankar;
    • falle i auga;
    • natta fell på;
    • det fall ro over han;
    • det fall mange lovord om jubilanten;
    • dommen fell neste veke
  8. forme seg;
    Døme
    • skaftet fell godt i handa;
    • kjolen fell fint;
    • falle i smak
  9. verke, vere eller bli
    Døme
    • arbeidet fell lett for henne;
    • det fell naturleg å ta opp saka no;
    • tida fall lang

Faste uttrykk

  • fallande måne
    måne i ne
  • falle av
    bli liggjande etter;
    dabbe av, til dømes i eit løp
  • falle for
    bli svært interessert i;
    forelske seg i
  • falle frå
    • døy
    • forlate, svikte;
      slutte
  • falle gjennom
    ikkje kunne hevde seg;
    mislykkast
  • falle i fisk
    mislykkast
  • falle i god jord
    bli godt motteken, verke godt
  • falle i synd
    gjere noko umoralsk;
    synde
  • falle mellom to stolar
    passe til verken det eine eller det andre
  • falle nokon i ryggen
    gå til åtak på nokon bakfrå;
    svike
  • falle nokon inn
    kome nokon i tankane
  • falle på steingrunn
    vere utan verknad;
    ikkje finne grobotn
    • bodskapen fall på steingrunn
  • falle til jorda
    bli utan verknad;
    mislykkast
  • falle ut
    forsvinne
    • eit ord har falle ut av teksten;
    • tanna fall ut
  • som det fell seg
    etter som det høver eller treffer seg
  • stå og falle med
    vere heilt avhengig av

boge

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bogi; samanheng med bug og bøye (3

Tyding og bruk

  1. krumming;
    Døme
    • eit stykke av sirkellinja er ein boge;
    • vegen gjekk i bogar og svingar
  2. kvelving i byggverk
    Døme
    • gotiske og romanske bogar
  3. våpen til å skyte piler med
    Døme
    • jakte med pil og boge
  4. reiskap til å dra over strengene på strykeinstrument med
    Døme
    • stryke med bogen over cellostrengene

Faste uttrykk

  • spenne bogen for høgt
    setje for høge mål

understyrt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om køyretøy: som går ei slakare kurve enn det som svarer til rattdreiinga;
motsett overstyrt

nedgåande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som går eller flyttar seg nedover
    Døme
    • ei nedgåande kurve;
    • ei nedgåande rørsle
  2. som minkar
    Døme
    • ein nedgåande trend

kardiogram

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør -gram

Tyding og bruk

kurve som viser hjarteverksemda;