Avansert søk

76 treff

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

kurve 2

verb

Opphav

trolig beslektet med knurve og kurre ‘floke’

Betydning og bruk

brette sammen;
krumme

kurve 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (linea) curva ‘buet (linje)'

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tegne en kurve;
    • prosjektilet beskriver en kurve;
    • veien har skarpe kurver
  2. linje som beskriver et utviklingsforløp eller et tallforhold

utbukting, utbuktning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

utoverbøyd kurve eller bue

kurvatur

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør kurve (1

Betydning og bruk

krum eller bøyd form;
Eksempel
  • veiens kurvatur

termograf

substantiv hankjønn

Opphav

se -graf

Betydning og bruk

instrument som registrerer (endring i) temperatur og viser den som en kurve eller annen synlig gjengivelse

normalfordelingskurve

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

symmetrisk, klokkeformet kurve som kommer fram når normalfordelingen framstilles grafisk;

bue 1, boge 1

substantiv hankjønn

Opphav

av dansk bue, norrønt bogi; beslektet med bøye (3

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • elva renner i buer og svinger
  2. hvelving i byggverk
    Eksempel
    • romanske og gotiske buer
  3. våpen til å skyte piler med
    Eksempel
    • jakte med pil og bue
  4. redskap til å dra over strengene på strykeinstrument med
    Eksempel
    • lette strøk med buen

Faste uttrykk

  • spenne buen for høyt
    sikte for høyt, overvurdere seg selv

krapp

adjektiv

Opphav

norrønt krappr

Betydning og bruk

  1. kort, brå, skarp
    Eksempel
    • en vei med mange krappe svinger;
    • en krapp kurve;
    • krappe hjerteslag;
    • de hørte krappe smell
    • brukt som adverb
      • svinge krapt
  2. om bølge: høy, bratt, kraftig
    Eksempel
    • dårlig vær med mye vind og krappe bølger
  3. om sjøgang: med bratte bølger som kommer tett etter hverandre
    Eksempel
    • manøvrere båten gjennom den krappe sjøen

feberkurve

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

grafisk kurve (1, 2) over kroppstemperaturen til person med feber

kjegleflate

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av kjegle

Betydning og bruk

i geometri: flate i rommet som oppstår ved at en rett linje dreier seg om et punkt på linjen og samtidig støtter seg til en kurve

Nynorskordboka 37 oppslagsord

kurve 2

kurva

verb

Opphav

truleg samanheng med kurre (1 og kanskje knurve

Tyding og bruk

kurve 1

substantiv hokjønn

Opphav

av latin (linea) curva ‘bogen (linje)'

Tyding og bruk

  1. Døme
    • teikne ei kurve;
    • vegen har skarpe kurver
  2. linje som merkjer av ein utviklingsgang eller talverdiane frå ei matematisk likning

falle

falla

verb

Opphav

norrønt falla

Tyding og bruk

  1. kome eller vere i rørsle nedetter
    Døme
    • lauvet fell;
    • tårene fall;
    • la ankeret falle;
    • håret fell av
  2. dette over ende;
    Døme
    • falle over ende;
    • falle på kne;
    • falle og slå seg;
    • falle i knas
  3. bli oppheva;
    bli oppgjeven
    Døme
    • ordninga fell bort;
    • la gamle prinsipp falle bort
  4. bli erobra, overvunnen, styrta eller vraka;
    li nederlag
    Døme
    • byen fall;
    • regjeringa fall;
    • framlegget fall mot fire stemmer
  5. Døme
    • falle i krigen
  6. gå ned;
    Døme
    • temperaturen fell;
    • prisane har falle det siste året;
    • fallande kurve
  7. treffe;
    kome
    Døme
    • vinden fell sørleg;
    • saka fell inn under § 5;
    • 17. mai fell på ein måndag;
    • ansvaret fell på meg;
    • falle i klørne på nokon;
    • falle i unåde;
    • falle i tankar;
    • falle i auga;
    • natta fell på;
    • det fall ro over han;
    • det fall mange lovord om jubilanten;
    • dommen fell neste veke
  8. forme seg;
    Døme
    • skaftet fell godt i handa;
    • kjolen fell fint;
    • falle i smak
  9. verke, vere eller bli
    Døme
    • arbeidet fell lett for henne;
    • det fell naturleg å ta opp saka no;
    • tida fall lang

Faste uttrykk

  • fallande måne
    måne i ne
  • falle av
    bli liggjande etter;
    dabbe av, til dømes i eit løp
  • falle for
    bli svært interessert i;
    forelske seg i
  • falle frå
    • døy
    • forlate, svikte;
      slutte
  • falle gjennom
    ikkje kunne hevde seg;
    mislykkast
  • falle i fisk
    mislykkast
  • falle i god jord
    bli godt motteken, verke godt
  • falle i synd
    gjere noko umoralsk;
    synde
  • falle mellom to stolar
    passe til verken det eine eller det andre
  • falle nokon i ryggen
    gå til åtak på nokon bakfrå;
    svike
  • falle nokon inn
    kome nokon i tankane
  • falle på steingrunn
    vere utan verknad;
    ikkje finne grobotn
    • bodskapen fall på steingrunn
  • falle til jorda
    bli utan verknad;
    mislykkast
  • falle ut
    forsvinne
    • eit ord har falle ut av teksten;
    • tanna fall ut
  • som det fell seg
    etter som det høver eller treffer seg
  • stå og falle med
    vere heilt avhengig av

nedgåande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som går eller flyttar seg nedover
    Døme
    • ei nedgåande kurve;
    • ei nedgåande rørsle
  2. som minkar
    Døme
    • ein nedgåande trend

kardiogram

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør -gram

Tyding og bruk

kurve som viser hjarteverksemda;

asymptotisk

adjektiv

Uttale

asymptoˊtisk

Tyding og bruk

som gjeld asymptotar
Døme
  • ei asymptotisk kurve;
  • gå asymptotisk mot null

ellipse

substantiv hankjønn

Uttale

elipˋse

Opphav

gjennom latin; frå gresk ‘utelating, mangel’

Tyding og bruk

  1. oval, slutta (matematisk) kurve (1, 1)
  2. i språkvitskap: utelating av eit ord eller eit ledd som ikkje trengst for å forstå eit uttrykk;
    forkorta uttrykk

geodetisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld geodesi

Faste uttrykk

  • geodetisk kurve
    kortaste avstand mellom to punkt på ei flate

bratt

adjektiv

Opphav

norrønt brattr

Tyding og bruk

  1. som hallar mykje;
    Døme
    • ein bratt bakke
    • brukt som adverb:
      • vegen steig bratt
  2. om forhold som ein kan illustrere som ei kurve i eit diagram: brå og kraftig
    Døme
    • eit bratt fall i realløna;
    • det vart ei bratt læringskurve for den nye statsråden
    • brukt som adverb
      • folketalet i området har gått bratt nedover
  3. om kroppshaldning: rak (2, 1), rett (3, 1)
    Døme
    • bratt i nakken;
    • halde seg rak og bratt i ryggen

boge

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bogi; samanheng med bug og bøye (3

Tyding og bruk

  1. krumming;
    Døme
    • eit stykke av sirkellinja er ein boge;
    • vegen gjekk i bogar og svingar
  2. kvelving i byggverk
    Døme
    • gotiske og romanske bogar
  3. våpen til å skyte piler med
    Døme
    • jakte med pil og boge
  4. reiskap til å dra over strengene på strykeinstrument med
    Døme
    • stryke med bogen over cellostrengene

Faste uttrykk

  • spenne bogen for høgt
    setje for høge mål