Bokmålsordboka
knurve
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å knurve | knurver | knurva | har knurva | knurv! |
| knurvet | har knurvet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| knurva + substantiv | knurva + substantiv | den/det knurva + substantiv | knurva + substantiv | knurvende |
| knurvet + substantiv | knurvet + substantiv | den/det knurvede + substantiv | knurvede + substantiv | |
| den/det knurvete + substantiv | knurvete + substantiv | |||
Opphav
av knurvBetydning og bruk
klemme sammen, skrukke, krølle