Bokmålsordboka
knurv
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en knurv | knurven | knurver | knurvene |
Opphav
beslektet med knortBetydning og bruk
liten knortete og puslete skapning eller ting;
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en knurv | knurven | knurver | knurvene |