Bokmålsordboka
krølle 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å krølle | krøller | krølla | har krølla | krøll! |
| krøllet | har krøllet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| krølla + substantiv | krølla + substantiv | den/det krølla + substantiv | krølla + substantiv | krøllende |
| krøllet + substantiv | krøllet + substantiv | den/det krøllede + substantiv | krøllede + substantiv | |
| den/det krøllete + substantiv | krøllete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtysk krullenBetydning og bruk
- lage krøller (1
Eksempel
- krølle håret
- vokse eller falle i krøller
Eksempel
- håret krøller seg så fint i nakken
- slå krøll på seg;bøye i ring eller bue;krype sammen
Eksempel
- katten krøllet seg sammen ved ovnen
Eksempel
- krølle kjolen sin;
- jakken hadde krøllet seg;
- krølle sammen et papir