Bokmålsordboka
skrukke 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skrukke | skrukker | skrukka | har skrukka | skrukk! |
| skrukket | har skrukket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skrukka + substantiv | skrukka + substantiv | den/det skrukka + substantiv | skrukka + substantiv | skrukkende |
| skrukket + substantiv | skrukket + substantiv | den/det skrukkede + substantiv | skrukkede + substantiv | |
| den/det skrukkete + substantiv | skrukkete + substantiv | |||
Betydning og bruk
lage rynker, folder
Eksempel
- skrukke pannen;
- skrukke ut en dress