Bokmålsordboka
sekant
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sekant | sekanten | sekanter | sekantene |
Opphav
fra latin, av secare ‘skjære’Betydning og bruk
rett linje som skjærer en kurve eller flate
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sekant | sekanten | sekanter | sekantene |