Nynorskordboka
krum
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
krum | krumt | krumme | krumme |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
krummare | krummast | krummaste |
Opphav
lågtyskTyding og bruk
- som lagar ein boge;bøygd
Døme
- krum nase;
- synsranda er krum
- om rygg, person: bøygd;
Faste uttrykk
- med krum halsmed stor kraft og sterk vilje
- vi gjekk laus på problemet med krum hals