Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
220 treff

Bokmålsordboka 115 oppslagsord

idé, ide

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk idea ‘utseende, art, form, begrep’

Betydning og bruk

  1. (klar) forestilling;
    Eksempel
    • han hadde ingen idé om hvor mange det var
  2. Eksempel
    • ha merkelige ideer;
    • en fiks idé
  3. (grunnleggende og gjerne original) tanke, plan eller utkast
    Eksempel
    • ideen til et drama
  4. hovedtanke
    Eksempel
    • ideen i diktet
  5. i filosofi: abstrakt og evig begrep;
    uforanderlig mønster;
Artikkelside

kort sagt

Betydning og bruk

med få ord, i sammendrag;
Se: si
Eksempel
  • kort sagt var det en genial idé;
  • kort sagt må vi bry oss mer om hverandre
Artikkelside

si 3

verb

Opphav

norrønt segja

Betydning og bruk

  1. uttrykke med ord eller tale;
    Eksempel
    • si noe morsomt;
    • hun sier at det regner;
    • sa du noe?
    • han sa god natt til oss;
    • de har knapt sagt et ord i hele dag
  2. fortelle;
    meddele, varsle
    Eksempel
    • folk sier han drikker;
    • ikke si det til noen;
    • det blir sagt at det spøker her
  3. bety
    Eksempel
    • hva vil kunstneren si med dette kunstverket?
    • navnet sier meg ingenting
  4. framføre en personlig vurdering;
    erklære, hevde, mene
    Eksempel
    • jeg kan ikke si jeg liker det;
    • hva sier du til dette?
    • hva vil folk si?
  5. avtale (1, 1), fastsette
    Eksempel
    • la oss si i morgen klokka ni;
    • da sier vi det sånn
  6. gi lyd;
    sende ut en lyd
    Eksempel
    • pang, sa pistolen;
    • kua sier mø
  7. spå;
    varsle
    Eksempel
    • det gikk som hun sa;
    • var det ikke det jeg sa;
    • det er ikke godt å si hva hun forstod

Faste uttrykk

  • det vil si
    med andre ord;
    det betyr;
    forkortet dvs.
    • første termin, det vil si januar, februar og mars
  • du kan så si
    det har du rett i
  • for å si det med
    for å sitere
    • for å si det med Aasen: «Gjev eg var i eit varmare land!»
  • ha noe å si
    ha betydning eller innflytelse;
    være viktig
    • seieren hadde noe å si på motivasjonen til spillerne;
    • alder har ikke noe å si i denne sammenhengen
  • kort sagt
    med få ord, i sammendrag
    • kort sagt var det en genial idé;
    • kort sagt må vi bry oss mer om hverandre
  • lettere sagt enn gjort
    vanskeligere å utføre enn det ser ut til
    • å skrive en bok er lettere sagt enn gjort
  • si fra
    gi beskjed om;
    melde, varsle
    • hun sa fra om at hun ikke kunne komme;
    • sier du fra når du går?
  • si fra seg
    gi avkall på;
    gi opp
    • han sa fra seg vervet som leder
  • si fram
    presentere et dikt, en bønn eller lignende utenat;
    deklamere (1)
    • han sa fram et vers for klassen
  • si ja
    være enig, godkjenne
  • si opp
    • avskjedige en arbeidstaker
      • bedriften måtte si opp flere ansatte
    • gi beskjed om at en avslutter et arbeidsforhold
      • jeg har sagt opp jobben min
    • avslutte eller avbestille et abonnement, en kontrakt eller lignende
      • han sa opp avisen
  • si på
    utsette på;
    kritisere, innvende mot
    • det er ingenting å si på stilen hennes;
    • sjefen hadde mye å si på arbeidet vårt;
    • det var lite å si på arbeidslysten
  • som sagt
    brukt for å referere til eller oppsummere noe som nylig har blitt sagt tidligere
    • som sagt kan vi spare mye penger på denne måten;
    • målet vårt er, som sagt, å arrangere en vellykket festival
  • som sagt, så gjort
    slik det ble planlagt eller avtalt, ble det også utført, ofte raskt og effektivt
  • så å si
    nesten, bortimot
    • stadion var så å si fullsatt
Artikkelside

innspill, innspell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. i fotball, håndball og lignende: pasning fra siden og inn foran mål
    Eksempel
    • ha flere lure innspill foran mål
  2. i overført betydning: idé eller forslag
    Eksempel
    • komme med et nytt og fruktbart innspill i debatten
Artikkelside

pitsj, pitch

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk pitch

Betydning og bruk

kortfattet presentasjon av idé, produkt eller prosjekt med tanke på samarbeid, salg og lignende
Eksempel
  • han gav en kort pitsj om prosjektet sitt;
  • investoren hørte på pitsjen til utviklerne
Artikkelside

pitsje, pitche

verb

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

presentere en idé, et prosjekt eller et produkt kortfattet til noen med tanke på samarbeid, salg eller lignende
Eksempel
  • hun pitsjet prosjektet sitt til investoren;
  • du har to minutter på å pitsje ideen din
Artikkelside

tema

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk thema ‘noe som er stilt opp’

Betydning og bruk

  1. noe en snakker om;
    emne for framstilling eller diskusjon
    Eksempel
    • et tilbakevendende tema;
    • tema for kveldens debatt er alkoholpolitikk
  2. melodi som et musikkstykke er bygd over
    Eksempel
    • variasjoner over et tema
  3. emne, idé som kan leses ut av en bok, et bilde eller lignende
    Eksempel
    • et sentral tema i forfatterskapet er fordommer og hykleri i samfunnet
Artikkelside

tanke 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk danke; beslektet med takk (1 og tykke (3

Betydning og bruk

  1. det å tenke (1);
    Eksempel
    • klarne tankene;
    • komme i dype tanker;
    • tankene gikk i alle retninger;
    • ha noe i tankene
  2. noe man tenker på;
    forestilling i bevisstheten
    Eksempel
    • ha flere tanker i hodet samtidig;
    • det var en fornuftig tanke;
    • bli kvalm bare av tanken på mat;
    • tanken slo ned i henne;
    • leke med tanken
  3. måte å tenke om noe på;
    Eksempel
    • tenke gamle tanker;
    • hvem har satt deg på den tanken?
    • ha høye tanker om seg selv;
    • våre innerste tanker
  4. evne til tenking;
    Eksempel
    • den menneskelige tanke;
    • tankens begrensninger;
    • la tanken være fri
  5. Eksempel
    • ha tanker om å legge opp;
    • selv om det ble en fiasko, var tanken god;
    • hva var tanken bak vedtaket?
  6. medfølende tanke (1, 3);
    Eksempel
    • uten å ofre sine medmennesker en tanke;
    • sende en tanke til de som trenger det

Faste uttrykk

  • en tanke
    lite grann;
    en smule
    • filmen var en tanke kjedelig;
    • buksa er en tanke for stor
  • falle i tanker
    være åndsfraværende
  • få ut av tankene
    slutte å tenke på noe eller noen
    • han sliter med å få problemet ut av tankene
  • med tanke på
    når det gjelder
Artikkelside

være samrådd om

Betydning og bruk

være enige om;
Se: samrå
Eksempel
  • vi er samrådd om at dette er en god idé
Artikkelside

komme på

Betydning og bruk

få en idé eller tanke;
huske;
Se: komme
Eksempel
  • dette er den eneste forklaringen jeg kan komme på;
  • jeg kom på at jeg hadde glemt nøklene
Artikkelside

Nynorskordboka 105 oppslagsord

idé, ide 2

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk idea ‘utsjånad, art, form, omgrep’

Tyding og bruk

  1. (klar) førestilling;
    Døme
    • han hadde ingen idé om kva det dreidde seg om
  2. Døme
    • ha merkelege idear;
    • ein fiks idé
  3. (grunnleggjande og gjerne original) tanke, plan eller utkast
    Døme
    • ideen til dramaet
  4. hovudtanke
    Døme
    • ideen i diktet
  5. i filosofi: abstrakt og evig omgrep;
    uforanderleg mønster;
Artikkelside

stutt/kort sagt

Tyding og bruk

i samandrag;
med få ord;
Sjå: seie
Døme
  • stutt sagt er det ein dårleg idé;
  • vi må kort sagt bry oss meir om kvarandre
Artikkelside

seie

seia

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt segja

Tyding og bruk

  1. uttrykkje med ord eller tale;
    Døme
    • ho seier at det regnar;
    • vil du seie noko?
    • han sa god natt;
    • ho har ikkje sagt eit ord i heile dag
  2. fortelje;
    Døme
    • folk seier han drikk;
    • ikkje sei det til nokon;
    • dei seier at det spøkjer her;
    • kan du seie at eg kjem for seint i dag?
  3. bety
    Døme
    • kva vil kunstnaren seie med dette verket?
    • dette sa meg ingenting
  4. gje ei personleg fråsegn;
    hevde, meine
    Døme
    • kva seier du til dette?
    • eg kan ikkje seie eg liker det;
    • kva vil folk seie?
  5. avtale (2, 1), fastsetje
    Døme
    • så seier vi 1500 kr for arbeidet;
    • lat oss seie det slik
  6. gje lyd;
    sende ut lyd
    Døme
    • bang, sa geværet;
    • grisen seier nøff
  7. spå;
    varsle
    Døme
    • det gjekk som han sa;
    • var det ikkje det eg sa!
    • det er ikkje godt å seie kva ho meiner

Faste uttrykk

  • det vil seie
    med andre ord;
    det inneber;
    forkorta dvs.
    • eg kan ikkje, det vil seie at du må dra;
    • vil det seie at du er usamd?
  • du kan så seie
    det har du rett i
  • for å seie det med
    for å sitere
    • for å seie det med Ibsen: «Evig eies kun det tapte!»
  • ha noko å seie
    ha innverknad, vere viktig
    • alder har ikkje noko å seie i denne samanhengen;
    • det er ho som har noko å seie i denne bygda
  • lettare sagt enn gjort
    vanskelegare å gjere enn det ser ut til
    • å skrive ei bok er lettare sagt enn gjort
  • seie av
    fortelje, melde;
    varsle noko
    • du får seie av når du vil gå
  • seie fram
    presentere eit dikt, ein bøn eller liknande utanåt;
    deklamere (1)
    • seie fram eit dikt
  • seie frå
    gje beskjed om;
    fortelje til nokon
    • har du sagt frå om møtet i morgon?
    • eg seier frå når eg går
  • seie frå seg
    gje (munnleg) avkall på
    • eg seier frå meg stillinga mi som ordførar
  • seie føre
    rettleie, lære;
    instruere
    • ho sa føre korleis dei skulle gjere oppgåva
  • seie ja
    vere samd, godkjenne
  • seie opp
    • avsetje ein arbeidstakar frå ei stilling
      • verksemda måtte seie opp halvparten av arbeidstakarane
    • gje beskjed om at ein avsluttar eit arbeidsforhold
      • eg har sagt opp jobben min
    • avslutte eller avbestille eit abonnement, ein kontrakt eller liknande
      • ho sa opp avisa
  • seie på
    innvende mot;
    kritisere, utsetje på
    • kvaliteten var det ingenting å seie på;
    • ho hadde lite å seie på innsatsen;
    • denne oppgåva var det mykje å seie på!
  • seie til
    gje beskjed om;
    fortelje, melde;
    seie frå
    • du må seie til kor du går
  • som sagt
    brukt for å referere til eller oppsummere noko som har blitt sagt tidlegare
    • som sagt kan vi tene mykje pengar på denne måten;
    • eg har, som sagt, nett flytta
  • som sagt, så gjort
    slik det vart planlagt eller avtalt, vart det også utført, ofte raskt og effektivt
  • stutt/kort sagt
    i samandrag;
    med få ord
    • stutt sagt er det ein dårleg idé;
    • vi må kort sagt bry oss meir om kvarandre
  • så å seie
    nesten;
    bortimot
    • snøen er så å seie heilt borte
Artikkelside

tema

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk thema ‘noko som er stilt opp’

Tyding og bruk

  1. noko ein snakkar om;
    emne for framstilling eller utgreiing
    Døme
    • eit heitt tema om dagen;
    • tema for diskusjonen er eigendomsskatt
  2. melodi som eit musikkstykke er bygd på
    Døme
    • tema med variasjonar
  3. emne, idé som ein kan lese ut av ei bok, eit bilete eller liknande
    Døme
    • skam er eit sentralt tema i romanen
Artikkelside

sosialliberalisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

form for liberalisme (2) som understrekar at individet både er sjølvstendig og sosialt avhengig;
økonomisk og politisk idé som held fast ved privat eigedomsrett til produksjonsmidla, men aksepterer statsinngrep for å sikre økonomisk stabilitet og sosial tryggleik
Artikkelside

pitsj, pitch

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk pitch

Tyding og bruk

kortfatta presentasjon av idé, prosjekt eller produkt med tanke på samarbeid, sal eller liknande
Døme
  • utviklaren sende pitsjen til investoren;
  • kan du gje meg ein pitsj om prosjektet?
Artikkelside

pitsje, pitche

pitsja, pitcha

verb

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

presentere ein idé, eit prosjekt eller produkt kortfatta til nokon med tanke på samarbeid, sal eller liknande
Døme
  • han pitsjar prosjektet sitt til redaktøren;
  • dei har 60 sekund på å pitsje ideen sin
Artikkelside

spinne

spinna

verb

Opphav

norrønt spinna

Tyding og bruk

  1. lage tråd ved å tvinne saman fibrar (av ull, bomull, lin eller liknande)
    Døme
    • spinne garn på handtein
  2. om kongro og visse larver: lage tråd til fangstnett eller kokong
    Døme
    • kongroer hadde spunne tette nett i trea
  3. i overført tyding: dikte opp, finne på;
    jamfør oppspinn
    Døme
    • spinne i hop ei forteljing
  4. i overført tyding: føre vidare;
    utvikle
    Døme
    • spinne vidare på ein idé
  5. gå rundt (utan å få feste);
    kome i spinn
    Døme
    • bilhjula spinn i søla;
    • flyet spann fleire gonger før det gjekk i sjøen
  6. dure veikt;
    Døme
    • motoren spann jamt og fint

Faste uttrykk

  • naud lærer naken kvinne å spinne
    ein finn ei løysing når ein er i ein vanskeleg situasjon
  • spinne silke på noko
    få (økonomisk) føremon av noko
    • spinne silke på eit populistisk standpunkt
Artikkelside

utvikle

utvikla

verb

Opphav

etter tysk auswickeln og entwickeln, som er etter fransk développer og latin evolvere

Tyding og bruk

  1. få fram, skape, framstille
    Døme
    • energi utviklar varme;
    • utvikle nye bærsortar, nye produkt, ein ny idé
    • refleksivt:
      • det har utvikla seg sopp i kjellaren
  2. endre gradvis og sakte, lage om, la vekse, mogne
    Døme
    • utvikle kroppen med trening;
    • utvikle evna til tenking
      • pattedyra har utvikla seg frå lågare former;
      • barnet utviklar seg fort – kroppsleg, åndeleg;
      • han har utvikla seg som hoppar;
      • krisa kan utvikle seg til krig
    • i presens partisipp:
      • opphaldet verkar utviklande på deltakarane
    • i perfektum partisipp:
      • vere tidleg, seint, vel, dårleg utvikla – kroppsleg, åndeleg;
      • ha mangelfullt utvikla sjelsevner;
      • ein høgt utvikla kultur, teknikk
  3. leggje fram, greie ut om
    Døme
    • utvikle teorien sin i ei bok
Artikkelside

unådig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er nådig (2);
    som misliker noko;
    uvenleg, ublid;
    nådelaus, streng
    Døme
    • unådig kritikk
  2. rastlaus, uroleg, utolmodig;
    i ulag, gretten, grinete;
    misnøgd
    Døme
    • ungen er så unådig

Faste uttrykk

  • ta noko unådig opp
    bli fornærma eller harm over noko
    • ein idé som vart teken unådig opp
Artikkelside
Side 1 av 12