Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 200 oppslagsord

historie

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av gresk historia ‘undersøkelse, viten’

Betydning og bruk

utviklingsgang i tid uten nærmere avgrensning
Eksempel
- jordens historie;
- menneskehetens historie
(vitenskapen om) menneskenes kulturutvikling eller en avgrenset del av den
Eksempel
- landene i Midtøsten har en svært gammel historie;
- være godt inne i Norges eldste historie;
- Bergen bys historie;
- historiens første kvinnelige president
- - bibelhistorie
  - litteraturhistorie
  - lokalhistorie
  - middelalderhistorie
  - slektshistorie
  - språkhistorie
  - verdenshistorie
livsløp, skjebne
Eksempel
- vi fikk høre hele hennes historie
verk, (lære)bok i historie (2)
Eksempel
- skrive Norges historie fra 1814 til 1905
skolefag, studium med historie (2) som emne
Eksempel
- ha tre timer historie i uka;
- studere historie;
- ta mastergrad i historie
mindre fortelling, anekdote, skrøne
Eksempel
- fortelle historier;
- grove historier;
- morsomme historier;
- dikte opp en fæl historie
(pinlig, ubehagelig) hending, opplevelse, sak
Eksempel
- det ble en dyr historie;
- en nydelig historie;
- han har visst vært innblandet i en del småkriminelle historier
- - magehistorie
  - hjertehistorie

Faste uttrykk

gå over i historien
1. bli husket (for noe)
2. ta slutt, være til ende
historiens dom
ettertidens vurdering
historiens skraphaug
sted for feilslått ideologi eller politikk fra tidligere tider
apartheid havnet på historiens skraphaug
skape historie
utrett noe som vil huskes for ettertiden;
skrive historie
skrive historie
utrette noe som vil huskes for ettertiden;
skape historie
være historie
ikke finnes lenger;
være forbi, foreldet eller gammeldags
dette er nå historie

Artikkelside

historieskriving, historieskrivning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å skrive historie (4)

Artikkelside

dra på

Betydning og bruk

Se: dra

øke farten
Eksempel
- mange sjåfører drar på over sletta
smøre tykt på;
overdrive
Eksempel
- jeg liker å dra på litt for å få en god historie
ta hardt i;
trykke til
Eksempel
- bandet drar på litt ekstra i refrenget

Artikkelside

dra

verb

Opphav

norrønt draga

Betydning og bruk

trekke (1) mot seg;
slite (2), rykke (1), hale (2
Eksempel
- hal i og dra!
- hun dro hardt i døra;
- dra til seg hånden;
- dra noen tettere inntil seg;
- moren drar datteren i armen;
- strømmen drar båten utover
trekke noe (tungt) med eller etter seg;
dragse, slepe (2, 1)
Eksempel
- dra på en tung koffert;
- passasjerene hjalp til med å dra båten opp på land;
- politiet dro forbryterne ut av bilen;
- hesten drar kjerra opp bakken;
- traktroren drar plogen over jordet;
- han dro den tunge kroppen sin over gulvet
fare til et annet sted;
reise (3
Eksempel
- dra sin vei;
- hun har dratt til utlandet;
- skal vi dra på tur?
- dra til fjells;
- kan vi dra snart?
- de dro hjem tidlig;
- det gjør vondt å dra fra dere;
- vi drar en tur til Bergen i helga;
- toget drar videre nordover
føre fra et sted til et annet
Eksempel
- dra for gardinene;
- læreren dro gutten vekk fra de andre;
- dra ut kontakten;
- dra ut skuffen;
- dra håret bakover;
- dra forhenget til side;
- dra dyna tettere rundt seg
gi drivkraft til;
drive (3, 6)
Eksempel
- dra slipesteinen;
- motoren drar bilen framover
stryke lett over
Eksempel
- hun dro hånden gjennom håret;
- han drar fingeren varsomt langs kniven;
- jeg dro kjapt over gulvet her i går
ta eller finne fram noe fra en lomme, et hylster, et skap eller lignende
Eksempel
- dra sverdet;
- tyvene dro kniv;
- dra fram noe fra under senga;
- kunden drar opp lommeboka og betaler;
- han dro fram et lommetørkle og tørket seg i ansiktet
røre på muskel for å uttrykke følelse
Eksempel
- dra på skuldrene;
- dra på smilebåndet;
- munnen dro seg ut i et stort smil
lokke til seg;
ha tekke på
Eksempel
- blikket ble dratt mot noe i bakgrunnen;
- mobilen drar oppmerksomheten hans vekk fra arbeidet;
- han skulle dra damer med gitaren;
- komikeren drar fulle hus i hele landet
komme fram til;
trekke (6)
Eksempel
- dra opp retningslinjer;
- historikeren drar paralleller mellom ulike epoker;
- vi har dårlig grunnlag for å dra en konklusjon
ta et drag (3);
suge inn, trekke inn
Eksempel
- dra pusten dypt;
- han tar sigaretten i munnen og drar hardt inn
tilegne seg;
samle, vinne, få
Eksempel
- vi må dra lærdom av denne episoden;
- de drar nytte av andres erfaringer
kle av eller på seg
Eksempel
- dra på seg buksa;
- dra genseren over hodet;
- dra av seg kjolen
komme inn på;
bringe på tale, trekke fram, ta opp
Eksempel
- det fins mange eksempler en kan dra fram;
- dra opp en ny debatt om EU
gjøre haltende bevegelse
Eksempel
- dra på det ene beinet
i idrett: ligge fremst (og dermed bestemme farten)
Eksempel
- ligge foran og dra;
- kan noen andre dra litt?
i overført betydning: tenke seg til, slutte logisk
Eksempel
- dra noe i tvil;
- det ene drar det andre med seg
om vær: bevege seg over et område
Eksempel
- uværet dro forbi;
- en kald vind dro over høyden

Faste uttrykk

dra fordel av
bruke til nytte for seg
dra fra
1. reise fra;
  forlate (1)
  det er tungt å dra fra barna sine
2. gjøre avstand større
  laget dro fra konkurrentene
3. trekke noe til side
  hun dro fra gardinene og kjente varmen fra morgensolen
dra inn
bringe noe eller noen inn i en situasjon;
trekke (5) inn, innblande
unngå at Norge blir dratt inn i krigen;
han vil helst ikke dras inn i saken
dra lasset
gjøre det meste av arbeidet
jeg kan ikke dra lasset alene;
kommunen etterlyser flere som kan bidra til å dra lasset
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra omsorg for
ta seg av, passe, stelle
dra omsorg for sin syke ektefelle
dra på
1. øke farten
  mange sjåfører drar på over sletta
2. smøre tykt på;
  overdrive
  jeg liker å dra på litt for å få en god historie
3. ta hardt i;
  trykke til
  bandet drar på litt ekstra i refrenget
dra på det
nøle med å svare; snakke sent
foreldrene dro på det, men lot etter hvert ungene se litt på tv
dra på seg
skaffe seg (noe uønsket);
pådra seg, måtte finne seg i
dra på seg en bot;
dra på seg gult kort;
dra på seg en skade
dra på årene
eldes
dra seg
1. dovne seg
  ligge og dra seg til langt på dag
2. kare seg
  turlaget dro seg opp fjellet;
  om morgenen er det bare å dra seg opp av senga;
  ettåringen dro seg bortover gulvet
3. fjerne seg fra et sted, en situasjon, et selskap eller lignende
  troppene dro seg tilbake til en sikrere stilling;
  hen dro seg ofte unna vennene sine;
  ulven dro seg vekk mellom trærne;
  dra deg vekk, din pøbel!
4. forløpe, li (2, 1)
  dagen drar seg mot kveld;
  kampen begynner å dra seg mot slutten
dra seg til
gå mot et høydepunkt;
spisse seg til, skjerpes
nå begynner det å dra seg til i serieinnspurten;
utover natta begynte det å dra seg til med fyll og bråk
dra til
1. stramme
  dra tauet til;
  dra reima til
2. slå til noen
  dra til noen midt i ansiktet
dra ut
1. vare lenge;
  trekke ut
  de frykter saken drar ut i tid
2. hale ut;
  drøye (2)
  mot slutten forsøkte hjemmelaget kun å dra ut tiden

Artikkelside

spenningskurve

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kurve (

Betydning og bruk

kurve (, 2) som skildrer hvordan spenningen i en historie øker og synker

Eksempel

filmen har en uvanlig spenningskurve

Artikkelside

varulv

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk warwulf ‘manneulv’, var- samme opprinnelse som norrønt verr ‘mann’; jamfør norrønt vargulfr

Betydning og bruk

i folketro: menneske som er omskapt eller kan skape seg om til ulv

Eksempel

en overnaturlig historie med varulver og troll;
hovedkarakteren blir til en varulv ved fullmåne

Artikkelside

tusenårs

adjektiv

Betydning og bruk

som varer eller har vart i 1000 år;
tusenårig (1)
Eksempel
- 1000-års periode
som er 1000 år gammel;
tusenårig (2)
Eksempel
- 1000-års historie

Artikkelside

utvikle

verb

Opphav

etter tysk auswickeln og entwickeln; etter fransk développer og latin evolvere

Betydning og bruk

la oppstå;
frambringe, framstille (3), danne (1), skape (2)
Eksempel
- utvikle nye produkter;
- filosofene utvikler ulike teorier;
- utvikle et system;
- utvikle ny teknologi
gradvis omdanne;
endre, modne
Eksempel
- utvikle muskler gjennom trening;
- utvikle evnen til kritisk tenkning
- brukt som adjektiv:
  et tidlig utviklet barn;
  et utviklende og stimulerende miljø;
  ha en høyt utviklet sans for estetikk
legge fram;
forklare, redegjøre for
Eksempel
- filmens historie utvikles i et møysommelig tempo;
- historikeren utvikler revolusjonens årsaker gjennom tre svære bind
bli rammet av sykdom eller annen kroppslig tilstand
Eksempel
- utvikle kreft;
- utvikle symptomer på depresjon;
- utvikle en allergi

Faste uttrykk

utvikle seg
endre seg eller oppstå gradvis
krisen kan utvikle seg til krig;
samtalen utviklet seg i gal retning;
det utviklet seg sopp i kjelleren;
barnet utvikler seg raskt

Artikkelside

grov

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

sammensatt av store deler eller partikler;
storbygd, tykk, kraftig, klumpete;
til forskjell fra fin (9)
Eksempel
- grovt tømmer;
- grove lemmer;
- grov sand;
- spise grovt brød til frokost;
- begynn med det grøvste sandpapiret
unyansert, med få detaljer, lite nøyaktig
Eksempel
- gjengi fortellingen i grove trekk;
- rapporten gir en grov indikasjon på utviklingen
- brukt som adverb
  arbeidet er grovt utført;
  skjære grovt til
stor, alvorlig, brutal
Eksempel
- fortelle en grov løgn;
- bruke grovere virkemidler;
- grov smiger;
- en grov feil;
- ta grov betaling;
- grov vold
- brukt som adverb
  tjene grovt;
  den tiltalte har opptrådt grovt uaktsomt
mørk, dyp
Eksempel
- de hørte en grov stemme
drøy, udannet, uhøflig, rå;
som er på kanten
Eksempel
- grov oppførsel;
- hun fortalte ham en grov historie;
- komme med grove påstander;
- du må slutte å være så grov i kjeften

Faste uttrykk

det grøvste
det viktigste eller mest vesentlige;
størsteparten
grov kam
kam med stort mellomrom mellom tennene
grov sjø
(sjø med) store bølger

Artikkelside

tynn

adjektiv

Opphav

norrønt þunnr

Betydning og bruk

som har liten tykkelse eller liten omkrets;
smal
Eksempel
- tynt papir;
- en tynn gren;
- tynne streker;
- isen er tynnere enkelte steder;
- når det er så varmt ute, går det bra med den tynneste jakka
om levende vesen eller kroppsdel: med lite fett og muskler;
ikke tykk;
mager, spinkel (1)
Eksempel
- en tynn og blek liten gutt;
- ha tynne armer
om væske eller masse: som renner lett;
lettflytende;
utvannet
Eksempel
- tynn kaffe;
- tynn olje;
- tynn suppe;
- malingen ble for tynn
om gass eller lignende: lite konsentrert;
lett
Eksempel
- tynn røyk;
- tynn fjelluft
lite tett;
glissen, spredt
Eksempel
- tynn skog;
- bli tynn i håret;
- det er tynt med folk på trening;
- det er tynt med nyheter i avisen
- brukt som adverb:
  landet var tynt befolket;
  benkene var tynt besatt
om lyd: uten kraft;
spinkel (3), sped;
høyfrekvent (1)
Eksempel
- svare med nervøs, tynn stemme;
- en tynn orgeltone
som mangler tyngde (5);
innholdsløs;
svak (8)
Eksempel
- foredraget var vel tynt;
- filmen hadde en tynn historie

Faste uttrykk

be tynt
be innstendig og ydmykt
en tynn en
en drink med lite alkohol
ha tynn hud
være veldig følsom;
være tynnhudet, nærtagen
han har tynn hud og tar alt personlig
i tykt og tynt
i alle situasjoner og uten forbehold
de holdt sammen i tykt og tynt
ligge tynt an
være i en vanskelig situasjon som kan få negative konsekvenser
på tynn is
på usikker grunn;
i en situasjon en ikke har kontroll på
statsråden befinner seg på tynn is i denne saken

Artikkelside

Nynorskordboka 154 oppslagsord

historie

substantiv hokjønn

Opphav

av gresk historia ‘etterrøking, gransking’

Tyding og bruk

utviklingsgang i tid utan nærmare avgrensing
Døme
- historia til jorda;
- historia til fiskane
(vitskap om) kulturutviklinga for menneska, manneætta eller ein avgrensa del av denne utviklinga;
soge (3)
Døme
- studere historie;
- professor i historie;
- Kina er eit land med ei gammal og ærerik historie;
- Noregs eldste historie;
- den første kvinnelege statsministeren i historia
- - bibelhistorie
  - byhistorie
  - litteraturhistorie
  - lokalhistorie
  - mellomalderhistorie
  - språkhistorie
  - verdshistorie
livsløp, lagnad
Døme
- ein får sjå historia hennar på teaterscena
verk, lærebok i historie (2)
skulefag, studium med historie (2) som emne;
soge (3)
Døme
- ha historie i andre timen
mindre forteljing;
soge (1); jamfør eventyr (1) og skrøne (1
Døme
- fortelje ei god historie;
- grove historier;
- dikte opp ei fæl historie
(pinleg, lei, ubehageleg) situasjon, hending, oppleving, skandale
Døme
- stelle i stand ei farleg historie;
- det vart ei dyr historie
- - hjartehistorie
  - magehistorie

Faste uttrykk

gå over i historia
1. bli hugsa (for noko)
2. ta slutt, vere til ende
historias dom
måten noko blir vurdert av ettertida
historias skraphaug
stad for feilslått ideologi eller politikk frå tidlegare tider
apartheid hamna på historias skraphaug
skape historie
utrette noko som set merke i utviklinga;
skrive historie
skrive historie
utrette noko som set merke i utviklinga;
skape historie
vere historie
ikkje finnast meir;
vere forbi, forelda eller gammaldags
dette er no allereie historie

Artikkelside

dra på

Tyding og bruk

Sjå: dra

auke farten
Døme
- det trengst ikkje mykje gass for å få bilen til å dra på
smørje tjukt på;
overdrive
Døme
- eg liker å dra på litt for å få ei god historie
ta hardt i;
trykkje til
Døme
- koret dreg på litt ekstra i refrenga

Artikkelside

dra, drage

draga

verb

kløyvd infinitiv: draga

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

trekkje (1) mot seg;
rykkje (til seg), hale (3
Døme
- dra nokon i erma;
- dra nokon i håret;
- dra garn;
- han dreg hardt i døra;
- ho drog han innåt seg;
- hale og dra!
- kan du dra litt i tauet?
slepe (noko) tungt med eller etter seg;
dragse
Døme
- hesten dreg vogna opp bakken;
- dra på bagasje;
- lære oksen å dra plogen;
- ho drog den slitne kroppen bort til sofaen;
- dra båten opp på land
fare til ein annan stad;
reise (3
Døme
- eg dreg bort i helga;
- dra ut på landet;
- dra på tur;
- dra sin veg;
- dei drog heim tidleg;
- båten dreg vidare nordover;
- det gjer vondt å dra frå familien
føre frå ein stad til ein annan
Døme
- dra frå gardinene;
- han dreg for gardinene slik at det blir mørkt i rommet;
- dra ut skuffa;
- faren drog guten inn på badet;
- ho dreg dyna over ungane;
- dra fram ein stol
gje drivkraft til;
drive (3, 6)
Døme
- motoren dreg saga;
- dra slipesteinen
fare lausleg over med handa;
stryke
Døme
- dra handa over andletet;
- ho drog handa gjennom håret;
- gitaristen dreg fingrane forsiktig over strengane
ta eller finne fram noko frå ei lomme, eit hylster, eit skap eller liknande
Døme
- dra kniven;
- dra sverdet;
- han dreg fram eit lite kamera;
- kunden drog fram lommeboka for å betale
røre på muskel for å uttrykkje kjensle
Døme
- dra på akslene;
- dra på smilebandet;
- munnen drog seg til eit smil
lokke til seg;
ha tekke på
Døme
- kjenne seg dregen mot nokon;
- konserten dreg fulle hus;
- merksemda hennar vart dregen mot noko i utkanten av biletet;
- diktaren dreg folk til festivalen
kome fram til;
trekkje (6)
Døme
- dra ei grense;
- dra opp retningslinjer;
- vi kan dra samanlikningar mellom ulike epokar;
- begge partar dreg drastiske konklusjonar på tynt grunnlag
gjere lenger;
strekkje (2, tøye
suge inn, trekkje inn;
ta eit drag (4)
Døme
- dra anden;
- dra pusten;
- omnen dreg godt;
- skoa dreg vatn;
- dra inn lukta av noko
vinne, samle
Døme
- dra lærdom av ulykka;
- dra nytte av tidlegare erfaringar;
- dra renter;
- dra smør av kyrne
ta klede av eller på
Døme
- dra på seg buksa;
- dra av seg sokkane;
- dra gensaren over hovudet
kome inn på;
trekkje fram, ta opp
Døme
- leiaren drog fram det framifrå arbeidet til heile gruppa;
- det er betre å leggje vekt på det positive, og ikkje berre dra fram det negative
gjere haltande rørsle
Døme
- dra føtene etter seg
i idrett: liggje fremst (og styre farten)
Døme
- Kvalheim drog feltet halve løpet
subtrahere, trekkje (12)
Døme
- dra 3 frå 5
utleie, rekne (ut)
Døme
- dra kjensel på;
- dra konklusjonar;
- dra slutningar;
- dra ut kvadratrota;
- dra i tvil
om vêr: bevege seg over eit område
Døme
- vinden drog gjennom gata
mone, forslå
Døme
- mengda dreg;
- jamnen dreg

Faste uttrykk

dra etter seg
føre (noko) med seg;
ha som verknad
teknologiske endringar dreg etter seg nye kulturelle former
dra fram
gjere kjend, poengtere (moment)
dra frå
1. reise frå;
  forlate (1)
  eg vil ikkje dra frå deg
2. gjere avstand større
  dra frå konkurrentane
3. føre til sides
  han drog frå gardinene og kika ut
dra i hop
semjast, samarbeide
dei dreg godt i hop
dra inn
1. blande inn i eit samarbeid eller ei stode
  her finst det mange relevante faktorar ein kan dra inn;
  dra inn kommunane i prosjektet;
  familien vart òg dregen inn i skandalen
2. oppheve, avskipe, beslagleggje
  dra inn legelisensen til nokon
dra innover seg
utsetje seg for, få
dra lasset
gjere det meste av arbeidet
han måtte dra lasset aleine;
alle må dra lasset saman
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra oppi åra
eldast
dra over
skye over
dra over med
bere over med, tolerere
dra på
1. auke farten
  det trengst ikkje mykje gass for å få bilen til å dra på
2. smørje tjukt på;
  overdrive
  eg liker å dra på litt for å få ei god historie
3. ta hardt i;
  trykkje til
  koret dreg på litt ekstra i refrenga
dra på det
snakke seint, vere sein med å svare
ho drog lenge på det før ho svarte
dra på seg
skaffe seg (noko uynskt);
pådra seg, måtte finne seg i
dra på seg stor gjeld;
dra på seg raudt kort;
dra på seg ein skade
dra på åra
eldast
dra seg
1. dovne seg
  han låg og drog seg på morgonen
2. kare seg, kreke seg
  han drog seg bort til glaset;
  ho drog seg fram til døra;
  dei drog seg opp av senga
3. fjerne seg fra ein stad, ein situasjon, eit selskap eller liknande
  troppane drog seg attende til trygg grunn;
  fleire drog seg tidleg attende til romma sine;
  etter istida drog isen seg attende;
  han merka at ho drog seg unna han;
  kan du sjå å dra deg vekk?
4. lide (1, 1), gå (1, 10)
  klokka dreg seg mot midnatt;
  det drog seg mot kveld
dra seg attende
bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
dra seg bort
flytte seg;
kreke seg
han drog seg bort til glaset
dra seg fram
flytte seg;
kreke seg
han drog seg fram til døra
dra seg til
1. gå mot eit høgdepunkt;
  bli alvor, spisse seg til
  kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
2. kome seg, friskne
  han drog seg til att etter feberen
dra seg unna
bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
dra seg ut
avslutte arbeid, innsats eller liknande;
ikkje lenger delta i
dra seg ut av krigen;
dra seg ut av selskapslivet
dra til
1. stramme
  ho drog til tauet
2. slå (nokon), gje eit slag
  dra til nokon midt i ansiktet
dra til ansvar
gjere (nokon) ansvarleg
dra ut
1. vare lenge
  etteforskinga dreg ut
2. hale ut;
  dryge
  spelarane dreg ut tida
kome dragande med
fortelje, presentere (noko uønskt)
kome dragande med ei historie;
kome dragande med kritikk

Artikkelside

spenningskurve

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør kurve (

Tyding og bruk

kurve (, 2) som skildrar korleis spenninga i ei historie aukar og søkk

Døme

boka har ei bratt spenningskurve

Artikkelside

tusenårs

adjektiv

Tyding og bruk

som varer eller har vart i 1000 år;
tusenårig (1)
Døme
- 1000-års periode
som er 1000 år gammal;
tusenårig (2)
Døme
- 1000-års historie

Artikkelside

vakker

adjektiv

Opphav

frå lågtysk, same opphav som norrønt vakr; jamfør vak (

Tyding og bruk

med særs tiltalande utsjånad;
fager, ven (2, pen (1)
Døme
- vere ung og vakker;
- eit vakkert barn;
- vere vakrare enn nokon gong;
- ho hadde eit vakkert andlet;
- du er det vakraste eg veit;
- ei vakker brur;
- måle eit vakkert bilete
- - bråvakker
  - bælvakker
  - smellvakker
med svært tiltalande eigenskapar;
nydeleg (3), framifrå (1)
Døme
- i dag har vi vakkert vêr;
- det vart ein vakker dag;
- sjå ut over eit vakkert landskap;
- nyte den vakre utsikta;
- eit vakkert minne
- brukt som adverb:
  sjøen låg vakkert til
som gjer sterkt positivt inntrykk;
gripande, rørande (1)
Døme
- spele eit vakkert musikkstykke;
- ei vakker historie;
- seie nokre vakre ord
- brukt som adverb:
  syngje vakkert;
  pianoet lyder vakkert
som vitnar om god moral;
god (10), elskverdig, snill (2)
Døme
- ei vakker handling;
- det låg ein vakker tanke bak

Faste uttrykk

ein vakker dag
ein eller annan gong;
før eller sidan
ein vakker dag skal vi få rydda garasjen
vel og vakkert
i god behald;
velberga
katta kom seg vel og vakkert ned frå treet

Artikkelside

uvonleg

adjektiv

Tyding og bruk

lite truleg

Døme

det er uvonleg det går slik

brukt som adverb:
- ei uvonleg fin historie

Artikkelside

grov 3

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

sett saman av store delar eller partiklar;
storbygd, kraftig, tjukk, klumpete;
til skilnad frå fin (9)
Døme
- ein stor og grov kar;
- grovt tømmer;
- grov sand;
- du må bruke grovare sandpapir;
- kjøpe det grøvste brødet;
- grove andletsdrag;
- grov hud
lite detaljert, unyansert, lite nøyen
Døme
- få eit grovt overslag;
- vi gjorde berre ei grov måling;
- eg er i grove trekk samd med deg
- brukt som adverb
  hogge noko grovt til;
  grovt skissert
stor, alvorleg, brutal
Døme
- eit grovt tjuveri;
- ta grov betaling;
- ha grovt med pengar;
- bli dømd for grov vald
- brukt som adverb
  lyge grovt
mørk, djup
Døme
- han har ikkje særleg grov stemme
dryg, udanna, uhøfleg, rå;
som er på kanten
Døme
- ho er grov i kjeften;
- fortelje ei grov historie;
- kome med grove skuldingar;
- vil du høyre ein grov vits?

Faste uttrykk

det grøvste
det viktigaste eller mest vesentlege;
størsteparten
grov kam
kam med stort mellomrom mellom tennene
grov sjø
(sjø med) store bølgjer

Artikkelside

tynn

adjektiv

Opphav

norrønt þunnr

Tyding og bruk

som har lita tjukn eller liten omkrins;
smal
Døme
- tynt papir;
- eit tynt lag;
- tynne klede;
- ei tynn stong;
- den tynne tråden;
- isen er tynnare lenger ute
om levande vesen eller kroppsdel: med lite feitt og musklar;
ikkje tjukk;
mager, spinkel (1)
Døme
- ein lang og tynn kar;
- ho var tynn og bleik;
- ha tynne legger
om væske, gass eller liknande: lite konsentrert;
lettflytande;
utvatna
Døme
- tynn kaffi;
- ei tynn blanding;
- suppa vart for tynn;
- eg bad om å få den tynnaste målinga dei hadde
om gass eller liknande: lite konsentrert;
lett
Døme
- tynn røyk;
- tynn fjelluft
lite tett;
grisen, spreidd
Døme
- tynn skog;
- ha tynt skjegg;
- bli tynn i håret;
- det er tynt med folk på tribunane;
- det er tynt med poeng i boka
- brukt som adverb:
  kornet står tynt;
  landet er tynt folka
om lyd: utan kraft;
spinkel (3), sped;
høgfrekvent (1)
Døme
- svare med tynn røyst;
- ein skimrande, tynn fiolintone
utan tyngd (5);
innhaldslaus;
svak (8)
Døme
- ei tynn historie;
- tynt innhald;
- ei tynn grunngjeving;
- laget hadde for tynt angrep

Faste uttrykk

be tynt
be inntrengjande og audmjukt
ein tynn ein
ein drink med lite alkohol
ha tynn hud
vere kjenslevar;
vere tynnhuda (2), nærtakande
ho har så tynn hud og tek alt personleg
i tjukt og tynt
i alle situasjonar og utan atterhald
dei heldt saman i tjukt og tynt
liggje tynt an
vere i ei vanskeleg stode som kan få negative konsekvensar
på tynn is
på usikker grunn;
i ein situasjon ein ikkje har kontroll på
eg trur det, men her er eg på tynn is

Artikkelside

sann 1

adjektiv

Opphav

norrønt sannr

Tyding og bruk

som samsvarer med det røynlege;
korrekt, rett
Døme
- ei sann historie;
- seie som sant er;
- sant og visst;
- så sant som det er sagt;
- det er sant at bygget er rive;
- prøve å gje eit sannare bilete av noko
- brukt som adverb:
  snakke sant
brukt når ein brått kjem på eller tek seg i noko
Døme
- det var sant, eg skulle på møte
ekte, røynleg, verkeleg
Døme
- éin sann Gud frå æva og til æva;
- ha ei sann glede av noko;
- ein sann ven;
- eit sant virvar
i stadfestingar og eidar
Døme
- det skal eg gjere så sant eg heiter Per
brukt i uttrykk for overrasking
Døme
- nei, det er ikkje sant!
truverdig, ærleg
Døme
- vere sann og tru mot seg sjølv

Faste uttrykk

ikkje sant
1. brukt som ei oppmoding til å stadfeste eller godkjenne innhaldet i ei ytring
  du ser det for deg, ikkje sant?
2. brukt for å stadfeste innhaldet i noko ein annan seier
  det var utruleg vakkert. Ja, ikkje sant?
sant for dyden!
sanneleg!
sant å seie
ærleg talt
vise sitt sanne andlet
vise kva ein eigenleg vil eller kva for eigenskapar eller synspunkt ein har

Artikkelside

Resultat per side: