Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 190 oppslagsord

historie

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av gresk historia ‘undersøkelse, viten’

Betydning og bruk

utviklingsgang i tid uten nærmere avgrensning
Eksempel
- jordens historie;
- menneskehetens historie
(vitenskapen om) menneskenes kulturutvikling eller en avgrenset del av den
Eksempel
- landene i Midtøsten har en svært gammel historie;
- være godt inne i Norges eldste historie;
- Bergen bys historie;
- historiens første kvinnelige president
- - bibelhistorie
  - litteraturhistorie
  - lokalhistorie
  - middelalderhistorie
  - slektshistorie
  - språkhistorie
  - verdenshistorie
livsløp, skjebne
Eksempel
- vi fikk høre hele hennes historie
verk, (lære)bok i historie (2)
Eksempel
- skrive Norges historie fra 1814 til 1905
skolefag, studium med historie (2) som emne
Eksempel
- ha tre timer historie i uka;
- studere historie;
- ta mastergrad i historie
mindre fortelling, anekdote, skrøne
Eksempel
- fortelle historier;
- grove historier;
- morsomme historier;
- dikte opp en fæl historie
(pinlig, ubehagelig) hending, opplevelse, sak
Eksempel
- det ble en dyr historie;
- en nydelig historie;
- han har visst vært innblandet i en del småkriminelle historier
- - magehistorie
  - hjertehistorie

Faste uttrykk

gå over i historien
- bli husket (for noe)
- ta slutt, være til ende
historiens dom
ettertidens vurdering
historiens skraphaug
sted for feilslått ideologi eller politikk fra tidligere tider
apartheid havnet på historiens skraphaug
skape historie
utrett noe som vil huskes for ettertiden;
skrive historie
skrive historie
utrette noe som vil huskes for ettertiden;
skape historie
være historie
ikke finnes lenger;
være forbi, foreldet eller gammeldags
dette er nå historie

Artikkelside

historiens skraphaug

Betydning og bruk

sted for feilslått ideologi eller politikk fra tidligere tider;

Se: historie, skraphaug

Eksempel

apartheid havnet på historiens skraphaug

Artikkelside

et mørkt kapittel

Betydning og bruk

en ubehagelig hendelse eller sak;

Se: kapittel, mørk

Eksempel

et mørkt kapittel i norsk og samisk felles historie;
sesongen startet med et mørkt kapittel for klubben

Artikkelside

et sorgens kapittel

Betydning og bruk

en tragisk historie fra begynnelse til slutt;

Se: kapittel, sorg

Eksempel

utviklingen i år har vært et sorgens kapittel

Artikkelside

narre april

Betydning og bruk

fortelle en usann historie 1. april;

Se: april, narre

Eksempel

å narre april er en gammel skikk

Artikkelside

tråd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þráðr; beslektet med dreie

Betydning og bruk

tynn snor av tekstil eller annet materiale
Eksempel
- træ tråd i nålen;
- spinne en tråd av ull
- - glødetråd
  - kobbertråd
  - ståltråd
  - sytråd
sammenheng i en historie, diskusjon, utvikling eller lignende;
jamfør rød tråd
Eksempel
- trekke tråder mellom ulike epoker;
- det var en klar og gjennomgående tråd i foredraget
nettsted, chat eller annet digitalt forum der en kan diskutere et særskilt emne;
jamfør diskusjonstråd
Eksempel
- sjefen opprettet en felles tråd for idémyldring;
- saken ble heftig diskutert i en lengre tråd på kjendisens egen profil

Faste uttrykk

henge i en tynn tråd
om tiltak, prosjekt eller lignende: bare så vidt kunne berges
i tråd med
i samsvar med;
i henhold til, som følge av
leve i tråd med egne verdier;
vedtaket er helt i tråd med politikken for øvrig
knute på tråden
uoverensstemmelse mellom venner, kjærester, partnere eller lignende;
midlertidig uvennskap
det var knute på tråden mellom ektefellene;
knute på tråden mellom Norge og Sverige
lett på tråden
som har mange seksualpartnere;
promiskuøs
løs tråd
uoppklart omstendighet eller spor
drapsvåpenet er fremdeles en løs tråd;
etterforskningen har mange løse tråder
miste tråden
gå surr i et resonnement, en fortelling eller lignende
miste tråden i foredraget
på tråden
i andre enden i en telefonsamtale
ha farfar på tråden
samle trådene
sette sammen den overordnede sammenhengen i noe basert på mange forskjellige opplysninger
samle trådene i etterforskningen;
nemnda skal samle trådene i det komplekse spørsmålet
slå på tråden
ringe opp;
telefonere
ta opp tråden
begynne igjen med noe en har gjort tidligere
ta opp tråden fra forrige møte;
artisten tar opp tråden fra sin tidlige karriere;
ta opp tråden igjen med gamle venner
trekke i trådene
dirigere eller kontrollere noe i det skjulte
trekke i trådene i lokalmiljøet
uten en tråd
helt naken

Artikkelside

tykk, tjukk

adjektiv

Opphav

norrønt þykkr, þjukkr

Betydning og bruk

som har stor masse;
fet (2), omfangsrik
Eksempel
- en tykk unge;
- ha tykke fingre;
- magen har blitt tykkere i det siste;
- jeg er blitt litt for tykk, syns jeg
med stor tykkelse;
med stort tverrmål
Eksempel
- isen er mange meter tykk;
- huset har tykke vegger;
- støvet lå i tykke lag;
- lese en tykk bok;
- smøre et tykt lag med smør;
- ha tykke briller
som er dekket av enkeltdeler som står nær hverandre;
tett (3)
Eksempel
- tykt hår;
- gå inn i tykkeste skogen;
- bo midt i tykke byen
som er framstilt av grove og varme materialer
Eksempel
- ta på seg en tykk genser;
- pakke med seg tykke sokker
om væske: som renner sakte;
tyktflytende
Eksempel
- tykk olje;
- gjøre sausen tykkere
om gass eller luft: som er vanskelig å se gjennom;
kompakt (1)
Eksempel
- tykk luft;
- tykk røyk;
- tåka var tykk som grøt
om stemme: som skurrer eller låter urent
Eksempel
- være tykk i målet;
- stemmen hans var tykk av gråt
om talemål: utpreget, folkelig (2)
Eksempel
- prate en tykk dialekt;
- ha en tykk aksent
om påstand, historie, unnskyldning eller lignende: som en må være naiv eller dum for å tro på
Eksempel
- nei, den er for tjukk!

Faste uttrykk

i tykt og tynt
i alle situasjoner og uten forbehold
de holdt sammen i tykt og tynt
tjukk i huet
dum (1)
tjukke slekta
hele den utvidede slekten
invitere tjukke slekta i bryllup;
få besøk av tjukkeste slekta

Artikkelside

legende

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin legenda ‘det som bør leses’; av latin legere ‘samle, lese’

Betydning og bruk

oppbyggelig fortelling om en helgens liv;
fortelling med religiøst-mytisk innhold
Eksempel
- Selma Lagerlöfs legender
fantastisk, utrolig sagn eller historie;
myte (1, 2)
Eksempel
- legendene om Napoleon
kjent person som oftest blir omtalt med respekt og beundring
Eksempel
- hun er en levende legende

Artikkelside

søt

adjektiv

Opphav

norrønt sǿtr

Betydning og bruk

som har en behagelig og god smak eller lukt som minner om sukker eller honning;
motsatt sur (1)
Eksempel
- søte kaker;
- vinen var litt for søt;
- den søte duften av varm sjokolade;
- kaka var søtere enn jeg liker
- brukt som adverb:
  kjeksene smaker søtt;
  det dufter søtt av blomster
brukt som substantiv: mat med søt smak
Eksempel
- de unner seg noe søtt til kaffen;
- hun er glad i det søte
som ikke er sur (2) eller salt (2;
frisk (2, 1), fersk (2)
Eksempel
- søt melk;
- søtt vann
som er lett å like;
sjarmerende, tiltalende, inntakende
Eksempel
- for en søt gutt;
- en søt historie;
- den søte katten;
- de søteste små sokkene;
- dette huset er virkelig søtt
som uttrykker varme og inderlige følelser;
kjærlig, varm (6), øm (2)
Eksempel
- et søtt kyss;
- han hvisket de søteste ord i øret mitt
- brukt i tiltale:
  god morgen, søteste du!
som gir en av følelse av glede, velvære, fred eller lignende;
god (4), rolig (2), behagelig
Eksempel
- ligge i sin søteste søvn;
- den søte juletiden
- brukt som adverb:
  sove søtt
blid (2), vennlig (1), hyggelig (2)
Eksempel
- være søt mot alle

Faste uttrykk

det søte liv
(etter italiensk la dolce vita) et liv i fest og luksus
leve det søte liv;
drømmen om det søte liv
hevnen er søt
det kjennes godt å gjengjelde etter noe en ser som en urett eller krenkelse
søt musikk
- gjensidig erotisk tiltrekning
  søt musikk oppstod, og nå har vi vært gift i mange år
- noe som vekker glede
  for ordføreren er vedtaket søt musikk
søte bror
(oftest i den uoffisielle formen søta bror);
Sverige, svensker
Ola og Kari Nordmann drar til søta bror for å handle;
hun kom i mål like etter søta bror
søte saker
godterier, slikkerier

Artikkelside

skjebne

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skepna; beslektet med skape

Betydning og bruk

det som er forutbestemt for en (av en høyere makt);
lagnad
Eksempel
- finne seg i sin skjebne;
- ingen kan flykte fra sin skjebne;
- få en ublid skjebne
noe eller noen som er eller blir avgjørende for en
Eksempel
- kampen skulle avgjøre lagets videre skjebne;
- holde mange menneskers skjebne i sin hånd;
- den mannen ble hennes skjebne;
- krigen ble hans skjebne
livsløp, historie (3)
Eksempel
- hennes videre skjebne er ukjent;
- han fikk ingen god skjebne
noe som er eller blir avgjørende for ens liv;
endelig utfall
Eksempel
- han fikk samme skjebne som forgjengeren
i bestemt form entall: høyere makt som en tenker seg har avgjørende innvirkning på et menneskeliv
Eksempel
- skjebnen ville det annerledes

Faste uttrykk

utfordre skjebnen
gjøre noe vågalt eller halsbrekkende

Artikkelside

Nynorskordboka 146 oppslagsord

historie

substantiv hokjønn

Opphav

av gresk historia ‘etterrøking, gransking’

Tyding og bruk

utviklingsgang i tid utan nærmare avgrensing
Døme
- historia til jorda;
- historia til fiskane
(vitskap om) kulturutviklinga for menneska, manneætta eller ein avgrensa del av denne utviklinga;
soge (3)
Døme
- studere historie;
- professor i historie;
- Kina er eit land med ei gammal og ærerik historie;
- Noregs eldste historie;
- den første kvinnelege statsministeren i historia
- - bibelhistorie
  - byhistorie
  - litteraturhistorie
  - lokalhistorie
  - mellomalderhistorie
  - språkhistorie
  - verdshistorie
livsløp, lagnad
Døme
- ein får sjå historia hennar på teaterscena
verk, lærebok i historie (2)
skulefag, studium med historie (2) som emne;
soge (3)
Døme
- ha historie i andre timen
mindre forteljing;
soge (1); jamfør eventyr (1) og skrøne (1
Døme
- fortelje ei god historie;
- grove historier;
- dikte opp ei fæl historie
(pinleg, lei, ubehageleg) situasjon, hending, oppleving, skandale
Døme
- stelle i stand ei farleg historie;
- det vart ei dyr historie
- - hjartehistorie
  - magehistorie

Faste uttrykk

gå over i historia
- bli hugsa (for noko)
- ta slutt, vere til ende
historias dom
måten noko blir vurdert av ettertida
historias skraphaug
stad for feilslått ideologi eller politikk frå tidlegare tider
apartheid hamna på historias skraphaug
skape historie
utrette noko som set merke i utviklinga;
skrive historie
skrive historie
utrette noko som set merke i utviklinga;
skape historie
vere historie
ikkje finnast meir;
vere forbi, forelda eller gammaldags
dette er no allereie historie

Artikkelside

tenkje, tenke

tenkja, tenka

verb

Opphav

av norrønt þekkja med påverknad frå lågtysk denken

Tyding og bruk

binde saman førestillingar til tankar, drive tankeverksemd;
resonnere
Døme
- tenkje logisk;
- tenkje seg til resten;
- tenkje ut ei løysing;
- tenkje før ein taler;
- sitje og tenkje;
- det var rart, tenkte han
- brukt som adjektiv:
  eit tenkjande menneske;
  tenkjande vesen
rette medvitet mot noko
Døme
- det ein ikkje kan få, nyttar det lite å tenkje på;
- eg tenkjer ofte på deg;
- tenkje bakover i tida;
- ho kom til å tenkje på ei historie
førestille seg
Døme
- eg kan tenkje meg at det var vanskeleg;
- ei slik løysing er lett å tenkje seg
- brukt som adjektiv:
  eit tenkt døme
rå seg til, ha i sinne, ha som plan;
etle (1)
Døme
- kva har du tenkt å gjere?
- tenkje på å gå;
- som tenkt, så gjort
ha omsorg eller tanke for
Døme
- ikkje tenk på meg;
- dei er gode til å tenkje på andre
ha som synspunkt;
meine (3), synast (3)
Døme
- kva tenkjer du om saka?
- ikkje bry seg med kva dei andre tenkjer;
- dei tenkte det var lurt å byrje tidleg
brukt for å uttrykkje overrasking
Døme
- tenk det!
- tenkje seg til at eg skulle sjå deg her

Faste uttrykk

ha tenkt til
ha som plan;
skulle (1), vilje (2, 4), kome til å (1)
dei har tenkt til å gifte seg;
skeiseløparen har tenkt til å leggje opp;
hunden har tenkt til å bade
kunne tenkjast
vere mogleg
det kan tenkjast at dei har gløymt heile greia
kunne tenkje seg
ha hug til;
ynskje seg
ein kunne tenkje seg ei pause no og då;
eg kan tenkje meg litt godt å drikke til maten
tenkje etter
samle tankane;
fundere (2), grunde
når eg tenkjer etter, så trur eg det finst ei løysing
tenkje framover
tenkje på tida som er framfor ein;
planleggje
vi må tenkje framover, på komande generasjonar
tenkje gjennom
gruble over noko;
fundere på
tenkje gjennom spørsmålet;
ta seg tid til å tenkje gjennom saka
tenkje høgt
snakke med seg sjølv;
gje uformelt uttrykk for meininga si
lat oss tenkje høgt om korleis vi skal handtere dette
tenkje om att
revurdere meininga si, tru om att
om du trur det, må du tenkje om att
tenkje over
- vere merksam på
  ein må tenkje over korleis ein snakkar
- tenkje grundig på;
  gruble, fundere
  tenkje over livet sitt
tenkje seg om
grunde over noko i tankane;
gruble, tenkje etter
tenkje seg om to gonger;
tenkje seg om før ein seier noko
tenkje sitt
gjere seg opp si eiga meining
dei tenkjer no sitt om det heile
tenkje så det knakar
tenkje grundig
han tenkte så det knaka
tenkje ut
finne fram til noko ved tankeverksemd;
kome opp med
tenkje ut ein slu plan
vere tenkt til
vere etla til;
vere mynta på
pengane er tenkte til nye datamaskinar

Artikkelside

tråd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þráðr; samanheng med dreie

Tyding og bruk

tynn snor av tekstil eller anna materiale
Døme
- sy med nål og tråd;
- træ i tråden;
- spinne ein tråd av ull
- - bektråd
  - nylontråd
  - ståltråd
  - ulltråd
samanheng i ei historie, utvikling, ein diskusjon eller liknande;
jamfør raud tråd
Døme
- eg finn ingen tråd i framstillinga;
- nøste opp dei viktigaste trådane i historia
nettstad, chat eller anna digitalt forum der ein kan diskutere eit særskilt emne;
jamfør diskusjonstråd
Døme
- på jobben har vi ein felles tråd for sosiale sprell;
- mange melde seg på i tråden om formuesskatt

Faste uttrykk

henge i ein tynn tråd
om tiltak, prosjekt eller liknande: berre så vidt kunne bergast
i tråd med
i samvar med;
som følgje av
leve i tråd med eigne verdiar;
vedtaket er heilt i tråd med reglane
knute på tråden
usemje mellom vener, kjærastar, partnarar eller liknande;
mellombels uvenskap
det er knute på tråden mellom familiane;
diplomatiske knutar på tråden
laus tråd
uoppklara omstende eller spor
drapsvåpenet er framleis ein laus tråd;
historia har mange lause trådar
lett på tråden
som har mange seksualpartnarar;
promiskuøs
miste tråden
gå surr i samanhengen
miste tråden i resonnementet
på tråden
i andre enden i ein telefonsamtale
ha mormor på tråden
samle trådane
setje saman den overordna samanhengen i noko basert på mange ulike opplysningar
forsøkje å samle trådane frå litteraturhistoria;
vi må få samla trådane i saka
slå på tråden
ringje opp;
telefonere
ta opp tråden
byrje att med noko ein har gjort tidlegare
ta opp tråden frå førre møte;
ta opp att tråden med den årlege teltturen
trekkje i trådane
dirigere eller kontrollere noko utan å ha ein synleg framskoten plass
trekkje i trådane i det kriminelle miljøet
utan ein tråd
heilt naken

Artikkelside

tjukk

adjektiv

Opphav

norrønt þjokkr, þjukkr, þykkr

Tyding og bruk

som har stor masse;
feit (2), omfangsrik
Døme
- ein tjukk stolpe;
- ha tjukke fingrar;
- låra har vorte tjukkare i det siste;
- eg likar å vere litt tjukk
med stor tjukn (1);
med stort tverrmål
Døme
- isen er fleire meter tjukk;
- huset har tjukke vegger;
- lese ei tjukk bok;
- støvet låg i tjukke lag oppå skapet;
- leggje eit tjukt lag med ost på brødskiva;
- ha tjukke briller
som har einskilde delar som veks eller står tett saman;
tett (3)
Døme
- tjukt gras;
- gå inn i tjukke skogen;
- bu midt i tjukke byen;
- det var tjukt med folk
som er laga av grove og varme materiale
Døme
- kle på seg ei tjukk jakke;
- pakke seg inn i eit tjukt teppe
om væske: som flyt tungt;
tjuktflytande
Døme
- tjukk måling;
- gjere sausen tjukk og god
om gass eller luft: som er vanskeleg å sjå gjennom
Døme
- tjukk luft;
- tjukk røyk;
- skyene var tjukke og mørke
om røyst: som skurrar eller læt ureint
Døme
- vere tjukk i mælet;
- røysta vart tjukk av gråt
om talemål: utprega, folkeleg (2)
Døme
- prate eit tjukt sognemål;
- ha ein tjukk aksent
om påstand, historie, orsaking eller liknande: som ein må vere naiv eller dum for å tru på
Døme
- nei, den er for tjukk!

Faste uttrykk

i tjukt og tynt
i alle situasjonar og utan atterhald
dei heldt saman i tjukt og tynt
tjukk i hovudet
lite oppvakt, dum
tjukke slekta
heile den utvida slekta
invitere tjukke slekta i bryllaup;
høyre til den tjukkaste slekta

Artikkelside

skiljemerke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

merke eller teikn som skil noko frå noko anna

Døme

slaget ved Fimreite er eit skiljemerke i norsk historie

Artikkelside

trøystefull

adjektiv

Tyding og bruk

som trøystar ( godt

Døme

ei trøystefull historie

Artikkelside

trøysterik

adjektiv

Tyding og bruk

som er til stor trøyst

Døme

ei trøysterik historie

Artikkelside

skjebne

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt skepna, samanheng med skape

Tyding og bruk

det som er fastsett for ein (av ei høgare makt);
lagnad (1)
noko eller nokon som er eller blir avgjerande for ein;
lagnad (2)
livsløp, historie;
lagnad (3)
endeleg utfall;
lagnad (4)
i bunden form eintal: høgare makt som ein tenkjer seg har avgjerande innverknad på eit menneskeliv;
lagnad (5)

Faste uttrykk

utfordre skjebnen
gjere noko vågalt;
utfordre lagnaden

Artikkelside

dra, drage

draga

verb

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

trekkje (1), føre frå ein stad til ein annan;
rykkje (til seg)
Døme
- dra vogna;
- dra nokon i erma;
- dra nokon i håret;
- dra gardina for;
- dra gardina frå;
- dra garn;
- dra sei;
- dra skit inn i stova;
- dra ut ei tann;
- dra opp til uvêr;
- hale og dra;
- dra attende eit framlegg;
- dra tilbake ein hær;
- gardinene var dregne for;
- dra lodd;
- dra lut
hale, slepe (noko tungt);
dragse
Døme
- dra på bagasje
fare lausleg over med handa;
stryke
Døme
- dra handa over andletet
ta våpen ut av slira (og truge med)
Døme
- dra kniven;
- dra sverdet
risse, markere
Døme
- dra ein strek;
- dra ei grense;
- dra opp retningslinjer;
- dra samanlikningar
gjere lenger;
strekkje (2, tøye
røre på muskel for å uttrykkje kjensle
Døme
- dra på akslene;
- dra på smilebandet
verke tillokkande (på);
samle
Døme
- byen dreg;
- dra fulle hus
gjere haltande rørsle
Døme
- dra føtene etter seg
drive (3, 6)
Døme
- motoren dreg saga;
- dra slipesteinen
i idrett: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
Døme
- Kvalheim drog feltet halve løpet
subtrahere, trekkje (12)
Døme
- dra 3 frå 5
suge, trekkje (til seg)
Døme
- dra anden;
- dra pusten;
- magneten dreg jernet til seg;
- omnen dreg godt;
- skoa dreg vatn;
- skoa dreg fukt
vinne, samle
Døme
- dra lærdom;
- dra nytte av;
- dra renter;
- dra smør av kyrne
utleie, rekne (ut)
Døme
- dra kjensel på;
- dra konklusjonar;
- dra slutningar;
- dra ut kvadratrota;
- dra i tvil
mone, forslå
Døme
- mengda dreg;
- jamnen dreg
reise (3, fare (2
Døme
- dra bort;
- dra ut;
- dra på tur;
- dra sin veg;
- dra i krigen

Faste uttrykk

dra etter seg
- føre (noko) med seg
- ha som verknad
dra fram
gjere kjend, poengtere (moment)
dra frå
gjere avstand større
dra frå konkurrentane
dra i hop
- i overført tyding: semjast, samarbeide
  dei dreg godt i hop
- samle; skye over
dra i langdrag
vare lenge
saka drog i langdrag
dra inn
- blande inn (moment til dømes)
- oppheve, avskipe, beslagleggje
dra innover seg
utsetje seg for, få
dra innpå
gjere avstand mindre
dra innpå hovudfeltet
dra lasset
gjere det meste av arbeidet
han måtte dra lasset aleine
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra oppi åra
eldast
dra over
skye over
dra over med
bere over med, tolerere
dra på
skunde seg
dra på det
snakke seint, vere sein med å svare
dra på åra
eldast
dra seg
- dovne seg
  han låg og drog seg
- auke, vekse
dra seg attende
bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
dra seg bort
flytte seg;
kreke seg
han drog seg bort til glaset
dra seg fram
flytte seg;
kreke seg
han drog seg fram til døra
dra seg til
- gå mot eit høgdepunkt;
  bli alvor
  kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
- kome seg, friskne
dra seg unna
bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
dra seg ut
avslutte arbeid, innsats eller liknande;
ikkje lenger delta i
dra seg ut av krigen;
dra seg ut av selskapslivet
dra sin siste sukk
døy (1)
dra til
- slå (nokon), gje eit slag
  han drog til henne
- stramme
  ho drog til tauet
dra til ansvar
gjere (nokon) ansvarleg
dra ut
- vare lenge
- hale ut
  dra ut tida
dra veksel på
ha fordel av;
tene på
ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
kome dragande med
fortelje, presentere (noko uønskt)
kome dragande med ei historie;
kome dragande med kritikk
liggje og dra seg
late seg
dei låg og drog seg til lunsj

Artikkelside

sosial 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin, av socius ‘forbundsfelle, kamerat’

Tyding og bruk

som er skikka til å leve i lag med andre
Døme
- vere ein sosial natur
om dyr, særl insekt: som lever i samfunn (4);
motsett solitær (2, 2)
Døme
- sosiale insekt
som gjeld samfunnet og samfunnstilhøva
Døme
- dei ymse sosiale klassene i samfunnet;
- dei sosiale ulikskapane må vekk;
- landet strir med umåteleg store sosiale vanskar

Faste uttrykk

sosial bustadbygging
særleg om kooperativ bustadbygging: bustadbygging som tek sikte på å skaffe vanlege folk gode og rimelege bustader
sosial dumping
situasjon der arbeidstakarar, ofte utanlandske, har dårlegare løns- og arbeidsvilkår enn det som er normalt for ein viss type arbeid
bruk av sosial dumping;
sosial dumping handlar om løns- og arbeidsvilkår
sosiale utgifter
utgifter til trygd og liknande for dei tilsette i eit firma
sosialt arbeid
arbeid eller hjelpetiltak for personar eller grupper med sosiale og økonomiske vanskar
sosialt medium
teneste på internett for individ og grupper der brukarar kan utveksle meldingar, bilete, film osv.
dele ei historie i eit sosialt medium;
vere aktiv på sosiale medium

Artikkelside

Resultat per side: