Avansert søk

47 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

helgen

substantiv hankjønn

Opphav

av gammeltysk (thie) helagon ‘(de) hellige’

Betydning og bruk

  1. i den katolske kirke: person som etter sin død er erklært hellig, og som av de troende æres og påkalles for forbønn hos Gud
    Eksempel
    • påkalle en helgen
  2. from (1) og asketisk person
    Eksempel
    • han er slett ingen helgen
  3. opphøyd ideal (1, 2)
    Eksempel
    • han er en helgen for fansen

helg

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt helgr; beslektet med hellig

Betydning og bruk

  1. kirkelig høytids- eller hviledag;
    lengre kirkehøytid
    Eksempel
    • ringe helgen inn
  2. tid en har fri fra arbeidet i forbindelse med søndag;
    periode fra fredag ettermiddag til mandag morgen;
    Eksempel
    • ta helg fredag klokka 14;
    • reise bort i helgene;
    • vi har planer om en helg i Paris;
    • handle inn til helgen;
    • det gikk i ett både hverdag og helg

britannisk

adjektiv

Opphav

av latin Britannia; det romerske navnet på England, Skottland og Wales

Betydning og bruk

som gjelder det historiske Britannia
Eksempel
  • en britannisk helgen;
  • den britanniske kongen

Faste uttrykk

lucia

substantiv hankjønn

Uttale

lusiˋa

Opphav

etter navnet til Lucia, 283–304, helgen og martyr

Betydning og bruk

  1. etter svensk skikk: hvitkledd pike med lyskrans på hodet som går i spissen for opptog på luciadagen
  2. etter svensk skikk: høytid som feires 13. desember;

luciadag

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til Lucia, 283–304, helgen og martyr

Betydning og bruk

minnedag for Sankta Lucia, 13. desember

maksimum

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin , av maximus; gjennom maksimal

Betydning og bruk

  1. høydepunkt, øvre grense;
    motsatt minimum
    Eksempel
    • flommen nådde sitt maksimum i helgen
  2. brukt som adverb: høyst (2)
    Eksempel
    • det tar maksimum fem minutter

helgevakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • jeg har både kveldsvakter og helgevakter på jobben
  2. person som arbeider helgen;
    jamfør vakt (1, 4)
    Eksempel
    • han arbeider som helgevakt på aldershjemmet

helgefri

substantiv ubøyelig

Betydning og bruk

fri (2, 10) fra arbeid i helgen
Eksempel
  • ha helgefri

helgenglorie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. glorie (1) rundt hodet på en billedlig framstilt helgen (1)
  2. i overført betydning: inntrykk av fortreffelighet;
    ærefull glans
    Eksempel
    • boka fjerner mye av helgenglorien rundt den gamle lederen

helgenbilde

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bilde av en helgen (1)

Nynorskordboka 17 oppslagsord

helgen

substantiv hankjønn

Opphav

av gammallågtysk (thie) helagon ‘(dei) heilage’

Tyding og bruk

  1. i den katolske kyrkja: avliden (1) person som er kjend heilag og blir dyrka religiøst;
    Døme
    • ho vart kåra til helgen etter at ho døydde
  2. from (1) og asketisk person
    Døme
    • han hadde slett ikkje vore nokon helgen
  3. opphøgd ideal (1, 2)
    Døme
    • han er ein helgen for fansen

britannisk

adjektiv

Opphav

av latin Britannia; det romerske namnet på England, Skottland og Wales

Tyding og bruk

som gjeld det historiske Britannia
Døme
  • ein britannisk helgen;
  • den britanniske kongen

Faste uttrykk

lucia 2

substantiv hankjønn

Uttale

lusiˋa

Opphav

etter namnet til Lucia, 283–304, helgen og martyr

Tyding og bruk

etter svensk skikk: høgtid som blir feira 13. desember;

luciadag

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til Lucia, 283–304, helgen og martyr

Tyding og bruk

minnedag for Sankta Lucia, 13. desember;
jamfør lussimess

helgenglorie

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. glorie (1) rundt hovudet på ein helgen (1) på eit bilete
  2. i overført tyding: inntrykk av å vere fantastisk;
    ærefull glans
    Døme
    • helgenglorien forsvann fort da folk oppdaga kva han hadde vore med på

helgenbilete, helgenbilde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bilete av ein helgen (1)

minnedag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dag da ein markerer eller feirar eit minne om ein person eller ei hending
Døme
  • kvar helgen hadde sin minnedag i året

legende

substantiv hokjønn

Opphav

av mellomalderlatin legenda ‘det som bør lesast’; av latin legere ‘samle, lese’

Tyding og bruk

  1. oppbyggjeleg forteljing om ein helgen;
    forteljing med religiøst-mytisk innhald
    Døme
    • Selma Lagerlöfs legender
  2. fantastisk, utruleg segn eller soge;
    Døme
    • legendene om Napoleon;
    • han har vorte ei levande legende

kanonisere

kanonisera

verb

Opphav

jamfør kanon (1

Tyding og bruk

  1. lyse heilag, gjere til helgen
    Døme
    • Sankt Sunniva er kanonisert til helgen
  2. setje opp som mønster
    Døme
    • kanonisere meisterverka i norsk film
    • brukt som adjektiv:
      • ein kritikarrost og kanonisert litteratur

lucia 1

substantiv hokjønn

Uttale

lusiˋa

Opphav

etter namnet til Lucia, 283–304, helgen og martyr

Tyding og bruk

etter ein svensk skikk: kvitkledd jente med lyskrans på hovudet som går først i opptog om morgonen på luciadagen