Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 53 oppslagsord

helgen

substantiv hankjønn

Opphav

av gammeltysk (thie) helagon ‘(de) hellige’

Betydning og bruk

i den katolske kirke: person som etter sin død er erklært hellig, og som av de troende æres og påkalles for forbønn hos Gud
Eksempel
- påkalle en helgen
from (1) og asketisk person
Eksempel
- han er slett ingen helgen
opphøyd ideal (1, 2)
Eksempel
- han er en helgen for fansen

Artikkelside

helg

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt helgr; beslektet med hellig

Betydning og bruk

kirkelig høytids- eller hviledag;
lengre kirkehøytid
Eksempel
- ringe helgen inn
- - julehelg
  - pinsehelg
tid en har fri fra arbeidet i forbindelse med søndag;
periode fra fredag ettermiddag til mandag morgen;
weekend, ukeslutt
Eksempel
- ta helg fredag klokka 14;
- reise bort i helgene;
- vi har planer om en helg i Paris;
- handle inn til helgen;
- det gikk i ett både hverdag og helg

Artikkelside

tenåringssønn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sønn som er i tenårene

Eksempel

han skal på tur med tenåringssønnen i helgen;
kjæresten min har to tenåringssønner fra tidligere ekteskap

Artikkelside

vag

adjektiv

Opphav

fra fransk, av latin vagus ‘ustadig, omflakkende’; beslektet med vagabond

Betydning og bruk

som en har en svak og utydelig fornemmelse eller oppfatning av;
lite distinkt, utydelig, uklar (2), ubestemmelig
Eksempel
- vage konturer;
- ha en vag aning om noe;
- barndommen er nå et vagt minne;
- kjenne en vag følelse av kvalme
som ikke har eller gir et klart og tydelig budskap;
flertydig (2), upresis (3), diffus (2), uspesifikk
Eksempel
- et vagt begrep;
- partiprogrammet er fullt av vage formuleringer;
- si noe vagt om planene for helgen

Artikkelside

varmfront

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

front (4) som beveger seg slik at varmluft fortrenger kaldluft

Eksempel

varmfronten gir mildvær vestafjells i helgen;
meteorologene varsler om en ny varmfront som vil gi mye nedbør i neste uke

Artikkelside

Sankt Elms ild

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk Sant’ Elmo, en helgen som sjøfarerne i Middelhavet påkalte

Betydning og bruk

lysende utladninger av elektrisitet fra spisser som peker opp i lufta, særlig skipsmaster, kirkespir, fjelltopper og lignende

Artikkelside

vidunder

substantiv intetkjønn

Opphav

av ved ( og under (

Betydning og bruk

noe uvanlig vakkert, dyktig, fullkomment eller lignende;
under (1
Eksempel
- naturens mange vidundere;
- været var et vidunder hele helgen
enestående og fantastisk person, gjenstand eller hending
Eksempel
- regnemaskinen var et teknisk vidunder;
- han er et vidunder til å arbeide;
- hun er et rent vidunder på fotballbanen;
- et lite vidunder av en plate

Artikkelside

fin

adjektiv

Opphav

sent norrønt fínn ‘blank, glatt’; opprinnelig av latin finis med betydning ‘avsluttet, fullendt’

Betydning og bruk

utsøkt (1), ypperlig, god (1)
Eksempel
- en fin vin;
- en fin løsning;
- fine forhold;
- fint føre;
- ha det fint;
- så fint!
- få noen fine dager;
- føle seg i finere form
- brukt som adverb:
  greie seg fint;
  det går fint
som det er lett å like;
behagelig, pen
Eksempel
- ta på seg de fineste klærne sine;
- en fin gutt;
- fine farger;
- en fin dag;
- fem fine ting du kan gjøre i helgen
av høy ætt, fornem (2)
Eksempel
- være av fin familie;
- ha fine fornemmelser
- brukt som substantiv:
  maten var forbeholdt de fine
- brukt som adverb:
  snakke fint
nobel, edel, omsorgsfull
Eksempel
- et tvers igjennom fint menneske
- brukt som adverb:
  behandle noen fint
varsom, taktfull
Eksempel
- de har tatt imot henne på en fin måte
brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
Eksempel
- du er meg en fin en
tynn, spe
Eksempel
- fin tråd
glatt, jevn
Eksempel
- fin hud
småkornet, findelt
Eksempel
- fin sand;
- fint mel;
- fin netting
- brukt som adverb:
  hakke noe fint
følsom, nøyaktig
Eksempel
- ha en fin hørsel;
- fine nyanser;
- fine målinger;
- fint håndarbeid tar tid
- brukt som adverb:
  fint gradert
ren (4)
Eksempel
- fint gull
brukt som forsterkende adverb: helt, pent
Eksempel
- han var fint nødt til å følge rådet

Faste uttrykk

fin i farten
beruset
han er allerede fin i farten
fin på det
kresen (2)
fint lite
svært lite
sitte fint i det
være ille ute

Artikkelside

noen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, sammendratt av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikke-vet-jeg-hvem’

Betydning og bruk

en eller annen, et eller annet;
en bestemt;
visse, enkelte
Eksempel
- er det noen kiosk i nærheten?
- fins det noe svar?
- jeg har ikke vært der noen gang;
- hvis det skulle skje noen ting, må du ringe;
- har du noen som helst grunn til å klage?
- det bor også noen pensjonister i blokka vår
- brukt som substantiv:
  det er noe i veien med bilen;
  det hendte meg noe underlig i går;
  noen var enige, andre protesterte;
  det er noen som spør etter deg;
  hun synger så godt som noen;
  dette er vakrere enn noe jeg før har sett
hvilken som helst (annen);
hvilket som helst (annet);
enhver, ethvert;
alle
om mengde, omfang, antall, grad og lignende;
en del, litt;
atskillig
Eksempel
- i noen grad;
- er 50 år noen alder?
- han har visst noe penger;
- det var da noen mennesker til stede;
- han er noen og førti år gammel;
- med noen rett kan en si det;
- det hjalp nok noe;
- han er ikke noe tess;
- jeg har aldri vært noe flink til å danse;
- har du sett noe til henne?
brukt i utrop med ‘for’
Eksempel
- for noen krefter hun har!
- for noe tull!

Faste uttrykk

det er noe med alt
ingen ting er uten feil
ikke bli noe av
ikke hende;
ikke bli gjennomført
bryllupet ble ikke noe av
ikke noen
ingen
jeg har ikke noen planer for helgen;
han tok ikke noe ansvar for saken
noe av en …
en nokså stor;
langt på vei en
han er noe av en skøyer;
konserten ble noe av et antiklimaks
noe til …
litt av en;
en ordentlig
være noe til kar
noen gang
1. en eller annen gang;
  noensinne
  har du noen gang angret?
2. brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
  de er bedre trent enn noen gang
noen hundre
i et antall som er mer enn to hundre
noen hundre demonstranter dukket opp
noen hver
alle, de fleste
dette kan skremme noen hver
noen tusen
i et antall som overstiger to tusen
reparasjonen vil koste noen tusen kroner;
noen tusen medlemmer har allerede meldt seg ut
være noe
ha en viktig eller sentral sosial posisjon
han kjente alle som var noe
være noe i
være riktig til en en viss grad
det var visst noe i ryktene

Artikkelside

rall

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

betydning 1 av ralle (, betydning 2 av ralle (

Betydning og bruk

drøs (1), prat (1);
skittprat
Eksempel
- de hygget seg med drikke og god rall
godt humør;
god stemning
Eksempel
- det var mye rall og gøy på festivalen

Faste uttrykk

på rall
1. på rangel (1
  de var på rall i helgen
2. på reise;
  på rek
  hun var ute på rall hele sommeren

Artikkelside

Nynorskordboka 20 oppslagsord

helgen

substantiv hankjønn

Opphav

av gammallågtysk (thie) helagon ‘(dei) heilage’

Tyding og bruk

i den katolske kyrkja: avliden (1) person som er kjend heilag og blir dyrka religiøst;
heilagmenne
Døme
- ho vart kåra til helgen etter at ho døydde
from (1) og asketisk person
Døme
- han hadde slett ikkje vore nokon helgen
opphøgd ideal (1, 2)
Døme
- han er ein helgen for fansen

Artikkelside

Sankt Elms eld

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk Sant’ Elmo, ein helgen som sjøfararane i Middelhavet påkalla

Tyding og bruk

lysande utlading av elektrisitet frå spissar som står opp i lufta, særleg skipsmaster, kyrkjespir, fjelltoppar og liknande

Artikkelside

valborgsdag

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet Valborg, angelsaksisk kongsdotter og helgen

Tyding og bruk

minnedag for Sankta Valborg, 1. mai

Artikkelside

legende

substantiv hokjønn

Opphav

av mellomalderlatin legenda ‘det som bør lesast’; av latin legere ‘samle, lese’

Tyding og bruk

oppbyggjeleg forteljing om ein helgen;
forteljing med religiøst-mytisk innhald
Døme
- Selma Lagerlöfs legender
fantastisk, utruleg segn eller soge;
myte (1, 2)
Døme
- legendene om Napoleon
kjend person som oftast blir omtalt med respekt og beundring
Døme
- han har vorte ei levande legende