Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

substantiv hankjønn

av gammeltysk (thie) helagon ‘(de) hellige’

i den katolske kirke: person som etter sin død er erklært hellig, og som av de troende æres og påkalles for forbønn hos Gud
Eksempel
- påkalle en helgen
from (1) og asketisk person
Eksempel
- han er slett ingen helgen
opphøyd ideal (1, 2)
Eksempel
- han er en helgen for fansen

substantiv hankjønn

av gammallågtysk (thie) helagon ‘(dei) heilage’

i den katolske kyrkja: avliden (1) person som er kjend heilag og blir dyrka religiøst;
heilagmenne
Døme
- ho vart kåra til helgen etter at ho døydde
from (1) og asketisk person
Døme
- han hadde slett ikkje vore nokon helgen
opphøgd ideal (1, 2)
Døme
- han er ein helgen for fansen