Nynorskordboka
menne
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit menne | mennet | menne | menna |
Opphav
norrønt menni; av mannTyding og bruk
særleg i samansetningar: menneske
- som etterledd i ord som
- godmenne
- heilagmenne
- ovmenne
Faste uttrykk
- vere menne tilvere mann for