Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
287 treff

Bokmålsordboka 148 oppslagsord

handle

verb

Opphav

av tysk handeln, norrønt handla ‘håndtere, ta på’; av hånd

Betydning og bruk

  1. kjøpe, gjøre innkjøp;
    gå til innkjøp av
    Eksempel
    • gå ut og handle litt;
    • handle inn til jul;
    • handle hos kjøpmannen på hjørnet;
    • handle mat
  2. Eksempel
    • handle med dagligvarer;
    • handle en gros;
    • handle i smått;
    • firmaet handler på utlandet
  3. være virksom, gjøre noe;
    gripe aktivt inn;
    opptre, oppføre seg
    Eksempel
    • ikke bare snakke, men handle;
    • handle raskt;
    • handle som i ørske

Faste uttrykk

  • handle om
    ha som innhold eller emne;
    dreie seg om
    • boka handler om en spion;
    • det handler om å få folk til å le
Artikkelside

vike 1

verb

Opphav

norrønt víka, víkja

Betydning og bruk

  1. bevege seg bort fra;
    flytte seg til side eller tilbake
    Eksempel
    • vike noen skritt tilbake;
    • vike av fra veien;
    • etter å ha gått en stund vek hun av fra stien;
    • han vek unna;
    • stirre på noe uten å vike med blikket
  2. fjerne seg til fordel for noe annet;
    Eksempel
    • vike plassen sin for eldre passasjerer;
    • den lille skogen måtte vike for et stort møbelsenter;
    • vike for å slippe til yngre krefter;
    • andre hensyn må vike for jakta på profitt;
    • lyset fikk mørket til å vike
  3. ikke handle eller være i tråd med noe;
    ikke følge opp eller ta tak i noe
    Eksempel
    • vike fra ansvaret sitt;
    • politikeren måtte vike fra sine egne prinsipper;
    • forfatteren viker unna de store spørsmålene
  4. ikke komme i veien for;
    stanse og vente på;
    jamfør vikeplikt
    Eksempel
    • en må vike for trikken;
    • vike for trafikk fra høyre;
    • biler må vike for fotgjengere;
    • motorbåter skal vike for seilbåter
  5. gi etter for;
    bøye av
    Eksempel
    • vike for loven;
    • til slutt måtte han vike av for presset;
    • jeg viker ikke en millimeter

Faste uttrykk

  • på vikende front
    i ferd med å gi opp, gi etter eller lignende;
    på defensiven
    • epidemien er på vikende front
Artikkelside

vilje

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vili; beslektet med ville (2

Betydning og bruk

  1. evne til bevisst handling eller atferd
    Eksempel
    • ha en sterk vilje;
    • har mennesket en fri vilje?
    • barnet har en egen vilje helt fra start
  2. noe en selv eller en annen ønsker;
    Eksempel
    • gjøre noe mot Guds vilje;
    • trumfe viljen sin gjennom;
    • bøye seg for flertallets vilje;
    • bli valgt til leder mot sin vilje;
    • politikerne må handle etter folkets vilje
  3. noe en har til hensikt;
    Eksempel
    • gjøre noe med vitende og vilje;
    • jeg sa det ikke av vond vilje;
    • det kan jeg ikke med min beste vilje forstå
  4. det å være villig;
    Eksempel
    • vise vilje til samarbeid;
    • det er ikke evnene, men viljen det skorter på;
    • avisen har stor vilje til å avsløre skandaler
  5. mental styrke;
    Eksempel
    • de siste rundene gikk på ren vilje

Faste uttrykk

  • få viljen sin
    få det slik som en ønsker
    • du kan ikke bestandig få viljen din;
    • gutten fikk viljen sin etter mye masing
  • med vilje
    med bevisst hensikt;
    med overlegg
    • jeg såret deg ikke med vilje;
    • kandidaten tapte med vilje
  • siste vilje
    siste krav eller ønske før en dør
    • testamentet er hennes siste vilje;
    • følge noens siste vilje
Artikkelside

klok

adjektiv

Opphav

norrønt klókr; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som har god forstand;
    forstandig, klartenkt
    Eksempel
    • en klok person;
    • hesten er et klokt dyr;
    • en klok avgjørelse;
    • hun har et klokt hode
    • brukt som adverb:
      • handle klokt
  2. som har mye kunnskap;
    Eksempel
    • søke råd hos et klokt menneske;
    • svaret gjorde meg ikke stort klokere
  3. som har alminnelig fornuft;
    Eksempel
    • han kan ikke være riktig klok

Faste uttrykk

  • bli klok på
    få innsikt i;
    forstå (1)
    • prøve å bli klok på et spill;
    • dem er det ikke lett å bli klok på
  • gjøre klokt i
    være tjent med
    • du gjør klokt i å vente litt;
    • vi gjør klokt i å forvente det verste
  • klok av skade
    erfaren som følge av tidligere feilgrep eller ulykke
    • klok av skade så jeg meg ekstra nøye for
  • klok kone
    kvinne som praktiserer folkemedisin
    • en av byens kloke koner
  • være like klok
    forstå like lite som før (etter et svar, en forklaring eller lignende)
    • læreren prøvde å forklare, men elevene var like kloke etterpå
Artikkelside

kort 2

adjektiv

Opphav

norrønt kortr, gjennom lavtysk; fra latin curtus ‘avkuttet’

Betydning og bruk

  1. som er liten i utstrekning, ikke lang;
    Eksempel
    • et kort veistykke;
    • ta korteste veien;
    • buksa er for kort;
    • på kort sikt;
    • om kort tid;
    • overta på kort varsel
  2. med små mellomrom, i raskt tempo
    Eksempel
    • ha kort pust;
    • kort trav
  3. om framstilling, stil: i, med få ord
    Eksempel
    • en kort melding;
    • kort sagt
  4. ikke seig eller smidig
    Eksempel
    • deigen ble så kort
  5. Eksempel
    • han svarte svært kort

Faste uttrykk

  • gjøre et hode kortere
    henrette ved å hogge hodet av
  • gjøre kort prosess
    avgjøre uten nøling;
    handle raskt
  • komme til kort
    ikke strekke til;
    mislykkes
  • kort og godt
    kort sagt;
    rett og slett
    • dette var kort og godt ikke bra nok
  • trekke det korteste strået
Artikkelside

tafatt

adjektiv

Opphav

av gammelsvensk tag ‘tak’ og far ‘få(tallig)'

Betydning og bruk

preget av liten vilje eller evne til å handle (3);
som mangler tiltak (4)
Eksempel
  • et tafatt forsøk;
  • en tafatt holdning;
  • tafatte kommunepolitikere
Artikkelside

tullete, tullet

adjektiv

Betydning og bruk

  1. dum, tåpelig
    Eksempel
    • en tullete regel
  2. uten evne til å tenke eller handle rasjonelt

Faste uttrykk

  • tullete etter
    • svært forelsket i
      • han er helt tullete etter henne
    • svært lyst på
      • være tullete etter sjokolade
Artikkelside

tullerusk

adjektiv

Opphav

fra nederlandsk med påvirkning fra rusk (4

Betydning og bruk

uten evne til å tenke eller handle rasjonelt;
vill, tullete
Eksempel
  • er du helt tullerusk?
Artikkelside

tulle 2

verb

Betydning og bruk

  1. rulle , svøpe, vikle
    Eksempel
    • tulle tråden på snella
  2. floke
    Eksempel
    • skjorta var tullet sammen som en liten ball
  3. handle dumt eller planløst;
    rote omkring, surre, vase
    Eksempel
    • jeg har bare gått og tullet på jobben i dag;
    • tulle seg bort i noe ulovlig
  4. ta feil, si noe dumt
    Eksempel
    • nei, nå tuller jeg visst
  5. ikke mene alvor;
    tøyse, vase
    Eksempel
    • ikke hør på henne – hun bare tuller;
    • tulle med jentene

Faste uttrykk

  • tulle bort
    • kaste eller sløse vekk
      • tulle bort penger
    • rote eller somle bort
      • tulle bort nøklene
  • tulle seg bort/vekk
    gå seg vill
    • de tullet seg bort i skogen;
    • partiet har tullet seg vekk i politikken
  • tulle seg inn
    • sette seg fast
      • tauet tullet seg inn i propellen
    • pakke seg inn
      • tulle seg inn i et teppe
Artikkelside

ute

adverb

Opphav

norrønt úti, av ut

Betydning og bruk

  1. under åpen himmel;
    i friluft;
    motsatt inne (1)
    Eksempel
    • gå ute og fryse;
    • ligge ute;
    • barna var ute og lekte;
    • ute på trappa;
    • han lette ute og inne
  2. på et sted unna et visst utgangspunkt;
    Eksempel
    • ute på fjorden;
    • ute på gangen;
    • ute på landstedet
  3. ikke hjemme;
    ikke til stede
    Eksempel
    • sjefen er ute;
    • være ute og handle
  4. hjemmefra i lengre tid;
    i utlandet;
    på fremmed sted
    Eksempel
    • våre landsmenn hjemme og ute;
    • hun er ute på langfart
  5. hjemmefra for å være selskapelig
    Eksempel
    • være ute på byen;
    • de var ute til langt på natt
  6. utenfor sitt vanlige hus, hylster, dekke eller lignende
    Eksempel
    • kyllingen er ute av skallet;
    • skjorta di henger ute
  7. brukt for å vise at noe er fjernet, ekskludert eller lignende
    Eksempel
    • han er ute av historien;
    • gården er ute av familien
  8. i virksomhet;
    på ferde;
    til stede
    Eksempel
    • være ute med strekene sine;
    • han er ute og skriver i avisen igjen;
    • er det du som er ute og går;
    • være ute etter revansj;
    • når ulykken er ute
  9. brukt for å uttrykke at en møter eller er utesatt for noe, ofte vanskelig eller ubehagelig
    Eksempel
    • være ute for et uhell;
    • hun var ute for for en svindler på ferien
  10. til ende;
    forbi, slutt;
    utgått
    Eksempel
    • eventyret er ute;
    • før året er ute;
    • tiden er ute
  11. ikke på moten;
    ikke etterspurt;
    motsatt inne (6)
    Eksempel
    • de gammeldagse vekkerklokkene er helt ute

Faste uttrykk

  • hundre og ett ute
    det ser virkelig ille ut;
    spillet er tapt;
    jamfør hundreogen
    • hvis dette går galt, er hundre og ett ute;
    • nå er hundre og ett ute
  • ille ute
    i store vanskeligheter;
    i fare
    • får du motorstopp her, er du ille ute
  • ute av spill
    ikke kunne delta i noe;
    ikke være aktivt med på noe
  • være sent ute
    være (for) sen til noe;
    være forsinket
    • være sent ute med julehandelen;
    • han var altfor sent ute til toget
  • være ute av seg
    kjenne sterke følelser av sorg, fortvilelse eller lignende
    • han var ute av seg av sorg;
    • jeg var helt ute av meg da katten min forsvant
  • være ute av stand til
    ikke ha krefter eller makt til;
    ikke makte, ikke orke
    • han er ute av stand til å ta vare på seg selv
  • være ute etter
    prøve å treffe;
    prøve å få has på (noen)
  • være ute med noen
    ikke være håp om redning;
    være fortapt
    • hvis flyet går ned, er det ute med oss
Artikkelside

Nynorskordboka 139 oppslagsord

handle

handla

verb

Opphav

av tysk handeln, jamfør norrønt handla ‘handsame, ta på’; av hand

Tyding og bruk

  1. kjøpe, gjere innkjøp;
    gå til innkjøp av
    Døme
    • vere ute og handle;
    • handle til helga;
    • handle hos kjøpmannen på hjørnet;
    • handle sko
  2. Døme
    • handle med olje og gass;
    • handle på utlandet;
    • handle en gros;
    • handle i stort;
    • handle med svenskane
  3. vere i verksemd, gjere noko;
    gripe aktivt inn;
    bere seg åt
    Døme
    • ikkje berre tale, men handle;
    • handle fort;
    • handle tankelaust

Faste uttrykk

  • handle om
    ha til innhald eller emne;
    dreie seg om
    • filmen handlar om ei reise;
    • det handlar om å spreie kunnskap
Artikkelside

vike 1

vika

verb

Opphav

norrønt víka, víkja

Tyding og bruk

  1. dra seg bort frå;
    flytte seg til sides eller attende
    Døme
    • fienden vik attende;
    • vike av frå kursen;
    • blikket hennar veik til sides;
    • sjå på noko utan å vike med blikket
  2. fjerne seg til føremon for noko anna;
    Døme
    • vike plassen som leiar;
    • solskinet fekk vike for regn og ruskevêr;
    • eg lyt vike for å sleppe til andre;
    • andre omsyn måtte vike for kortsiktig avkastning;
    • den koselege gata måtte vike for store kontorbygg;
    • dagen måtte vike for natt
  3. ikkje handle eller vere i tråd med noko;
    unnlate å følgje opp eller ta tak i noko
    Døme
    • vike frå ansvaret sitt;
    • bli tvinga til å vike frå eigne prinsipp;
    • boka vik unna det verkelege spørsmålet
  4. ikkje kome i vegen for;
    stanse og vente på;
    jamfør vikeplikt
    Døme
    • ein må vike for ambulansen;
    • her må bilar vike for syklistar;
    • normalt skal ein vike for trafikk frå høgre;
    • motorbåtar skal vike for seilskuter
  5. gje etter for;
    bøye av
    Døme
    • vike for lova;
    • til slutt måtte ho vike av for presset;
    • eg vik ikkje ein millimeter

Faste uttrykk

  • på vikande front
    i ferd med å gje opp, gje etter eller liknande;
    på defensiven
Artikkelside

dreie

dreia

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. få til å svive rundt ein akse;
    Døme
    • dreie rattet;
    • dreie på rattet;
    • dreie på hovudet
  2. ta ei ny retning
    Døme
    • vinden dreier vestleg
  3. runde til, forme (eit emne som roterer) med skjerereiskap;
    Døme
    • dreie ein bolle
  4. forme, til dømes leirgods, ved hjelp av dreieskive (1)
  5. Døme
    • dreie til ein

Faste uttrykk

  • dreie av
    manøvrere frå vinden eller kursen
  • dreie hovudet rundt på
    gjere nokon forvirra;
    gjere nokon forelska i seg
  • dreie rundt veslefingeren
    ha makta over
  • dreie seg om
    • snu seg rundt
      • dreie seg om på hælen
    • handle om, gjelde
      • det er pengar att, det kan dreie seg om 50 000 kr
Artikkelside

merkantil

adjektiv

Opphav

gjennom fransk og engelsk, frå italiensk; av latin mercari ‘handle, kjøpe’

Tyding og bruk

som gjeld handel og forretningsverksemd
Døme
  • merkantil utdanning
Artikkelside

tullete

adjektiv

Tyding og bruk

  1. tåpeleg, toskete, vanvitig
    Døme
    • ei tullete ordning;
    • bere seg tullete åt
  2. utan evne til å tenkje eller handle rasjonelt

Faste uttrykk

  • tullete etter
    • svært forelska i
      • ho er tullete etter henne
    • svært huga på
      • vere heilt tullete etter sjokolade
Artikkelside

tullerusk

adjektiv

Opphav

frå nederlandsk

Tyding og bruk

utan evne til å tenkje eller handle rasjonelt;
vill, tullete
Døme
  • er du heilt tullerusk!
Artikkelside

tulle 3

tulla

verb

Opphav

truleg samanheng med islandsk þyrla ‘kvervle’ og med tville

Tyding og bruk

  1. vinde, vikle, sveipe
    Døme
    • tulle tråden på snella;
    • han tulla kring ungen;
    • dei tulla papir om varene
  2. balle, pakke;
    fløkje
    Døme
    • tulle saman kleda;
    • trådane har tulla seg saman
  3. handle dumt eller planlaust;
    virre, rote, vase, surre
    Døme
    • tulle seg borti noko muffens;
    • enn at vi tulla oss hit, da!
    • eg har gått berre og tulla på jobben i dag
  4. ta feil;
    seie gale
    Døme
    • nei, no tullar eg visst
  5. ikkje meine alvor;
    tøyse, fjase, skjemte
    Døme
    • eg tullar berre;
    • tulle med jentene
  6. vere uklar i hovudet;
    røre, fantasere
    Døme
    • liggje og tulle i ørska
  7. kvervle;
    svinge seg rundt (i dans til dømes)
  8. røre (noko) rundt
    Døme
    • tulle grauten
  9. karde
  10. falle (over ende)
    Døme
    • tulle i koll
  11. syngje utan tekst;
    nynne, lulle, tralle

Faste uttrykk

  • tulle bort
    • kaste eller sløse bort
      • tulle bort tida
    • rote eller somle bort
      • tulle bort nøklane
  • tulle seg bort/vekk
    gå seg vill (til dømes i skogen)
    • hunden har tulla seg vekk i skogen;
    • partiet tullar seg bort med politikken sin
  • tulle seg inn
    • setje seg fast
      • tauet tulla seg inn i propellen
    • pakke seg inn
      • tulle seg inn i eit pledd
Artikkelside

ute

adverb

Opphav

norrønt úti; av ut

Tyding og bruk

  1. under open himmel;
    i friluft;
    motsett inne (1)
    Døme
    • gå ute og fryse;
    • liggje ute;
    • barna er ute og leiker;
    • eg finn dei verken ute eller inne;
    • ute på trappa
  2. på ein stad unna eit visst utgangspunkt;
    Døme
    • ute på fjorden;
    • ute på kjøkenet;
    • ute ved kysten;
    • ute på øyane
  3. ikkje heime;
    ikkje til stades
    Døme
    • sjefen er ute;
    • vere ute og handle
  4. heimanfrå i lengre tid;
    i utlandet;
    på framand stad
    Døme
    • han var ute under krigen;
    • ute og heime
  5. heimanfrå for å vere selskapeleg
    Døme
    • vere ute på byen;
    • ho er ute til langt på natt
  6. utanfor sitt vanlege hus, hylster, dekke eller liknande
    Døme
    • kyllingen er ute av skalet;
    • skjorteflaket heng ute;
    • kniven er ute av slira
  7. brukt for å vise at noko er fjerna, ekskludert eller liknande;
    ikkje lenger del av
    Døme
    • garden er ute av familien;
    • ho er ute av konkurransen;
    • han er ute av soga
  8. i verksemd, på ferde, til stades
    Døme
    • vere tidleg ute;
    • ho er ute med strekane sine;
    • han er ute og skriv i avisa att;
    • vere ute etter revansje
  9. brukt for å uttrykkje at ein møter noko eller er utsett for noko, oftast vanskeleg eller ubehageleg
    Døme
    • vere ute for eit uhell;
    • ho var ute for ein svindlar på internett
  10. til endes;
    forbi, slutt;
    utgått
    Døme
    • fristen er ute;
    • før året er ute;
    • snipp, snapp, snute, så var eventyret ute
  11. ikkje på moten;
    ikkje etterspurd;
    motsett inne (6)
    Døme
    • slengbukser er heilt ute no

Faste uttrykk

  • hundre og eitt ute
    det ser verkeleg ille ut;
    spelet er tapt;
    jamfør hundreogein
    • er flyet forseinka, er hundre og eitt ute;
    • no er hundre og eitt ute
  • ille ute
    i store vanskar;
    i stor fare
    • bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
  • ute av spel
    ikkje kunne delta i noko;
    ikkje vere aktivt med på noko
    • han har brote foten og er ute av spel fram til jul
  • vere seint ute
    vere (for) sein til noko;
    vere forseinka
    • vere seint ute med julegåvene;
    • han var altfor seint ute og slapp ikkje inn på stadion
  • vere ute av seg
    kjenne sterke kjensler av sorg, fortviling eller liknande
    • ho var heilt ute av seg av sorg;
    • eg vart heilt ute av meg da hunden min forsvann
  • vere ute av stand til
    ikkje ha krefter eller makt til;
    ikkje makte, ikkje orke
    • ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv
  • vere ute etter
    prøve å treffe (nokon); prøve å få has på
  • vere ute med nokon
    ikkje vere håp om redning;
    vere fortapt
    • båten kantrar, det er ute med oss!
Artikkelside

søte bror

Tyding og bruk

(oftast i den uoffisielle forma søta bror);
Sverige, svenskar;
Sjå: søt
Døme
  • Ola og Kari Nordmann dreg over til søta bror for å handle;
  • nordmannen kom i mål like etter søta bror
Artikkelside

søt

adjektiv

Opphav

norrønt sǿtr

Tyding og bruk

  1. med behageleg og god smak eller lukt som minner om sukker eller honning;
    motsett sur (1)
    Døme
    • søte kaker;
    • safta var litt for søt;
    • han kjøpte den søte sjokoladen;
    • den søte lukta av jordbær;
    • brødet er søtare enn eg er van med
    • brukt som adverb:
      • kakene smaker søtt;
      • det angar søtt av blomstrar
  2. brukt som substantiv: mat med søt smak
    Døme
    • noko søtt til kaffien;
    • han er glad i det søte
  3. som ikkje er sur (2) eller salt (2;
    Døme
    • søt mjølk;
    • søtt vatn
  4. som er lett å like;
    Døme
    • ei søt forteljing;
    • for ein søt unge!
    • den søte, raude sommarkjolen hennar;
    • dette huset er verkeleg søtt
  5. som uttrykkjer varme og inderlege kjensler;
    Døme
    • eit søtt kyss;
    • han kviskra søte ord i øyret mitt
    • brukt i tiltale:
      • god natt, søte du
  6. som gjev ei kjensle av hugnad, velvære, fred eller liknande;
    Døme
    • liggje i sin søtaste søvn;
    • søte draumar;
    • den søte juletida
    • brukt som adverb:
      • sove søtt
  7. Døme
    • vere søt mot alle

Faste uttrykk

  • det søte livet
    (etter italiensk la dolce vita) eit liv i fest og luksus
    • leve det søte livet;
    • draumen om det søte livet
  • hemnen er søt
    det kjennes godt å gjere opp etter noko ein ser som urett eller krenking
  • søt musikk
    • gjensidig erotisk tiltrekking
      • han og ho møtest, og søt musikk oppstår
    • noko som vekkjer glede
      • tankar om økonomisk rettferd læt som søt musikk
  • søte bror
    (oftast i den uoffisielle forma søta bror);
    Sverige, svenskar
    • Ola og Kari Nordmann dreg over til søta bror for å handle;
    • nordmannen kom i mål like etter søta bror
  • søte saker
Artikkelside