Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
379 treff

Bokmålsordboka 182 oppslagsord

glede 2

verb

Opphav

norrønt gleðja, av glad

Betydning og bruk

  1. gjøre glad
    Eksempel
    • glede noen med et brev;
    • det gleder meg å høre at du er frisk igjen

Faste uttrykk

  • glede seg
    være eller bli glad;
    vise eller føle glede
    • her er det mye å glede seg ved;
    • jeg gleder meg over de fine høstfargene
  • glede seg for tidlig
    glede seg over noe som senere viser seg å slå feil eller ikke bli noe av
  • glede seg til
    se fram til med glede
    • jeg gleder meg til jul
Artikkelside

glede 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt gleði; av glad (2

Betydning og bruk

  1. følelse av å være glad;
    fornøyelse, lykke, tilfredsstillelse, fryd
    Eksempel
    • hun sprer glede til alle rundt seg;
    • gråte av glede;
    • det gjør jeg med glede;
    • til min store glede fikk jeg alt rett på prøven;
    • være til glede for andre
  2. noe som skaper glede (1, 1)
    Eksempel
    • sette pris på de enkle gledene i livet
Artikkelside

ekte 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘ekteskapelig, legitim’

Betydning og bruk

  1. som er det som det gir seg ut for;
    Eksempel
    • ekte perler;
    • ekte marsipan;
    • brevet er ekte;
    • en ekte Picasso;
    • ekte glede
  2. Eksempel
    • et ekte mannfolk
  3. som svarer helt til betegnelsen;
    Eksempel
    • en ekte venn
  4. eldre betegnelse for barn født i ekteskap;

Faste uttrykk

Artikkelside

ageløs, agelaus

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som mangler age (1;
    Eksempel
    • en ageløs kar;
    • ageløs oppførsel
  2. Eksempel
    • ageløs glede
Artikkelside

ulykkelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke føler lykke (3);
    Eksempel
    • være dypt ulykkelig over noe;
    • være ensom og ulykkelig
  2. som gir lite lykke og glede;
    Eksempel
    • ulykkelig barndom;
    • i krigens ulykkelige år;
    • et ulykkelig samliv
  3. Eksempel
    • en ulykkelig omstendighet;
    • han omkom etter en serie ulykkelige hendelser
  4. som ikke gjengjeldes eller leder til lykkelig samliv;
    Eksempel
    • ulykkelig kjærlighet;
    • en ulykkelig forelskelse
Artikkelside

klar 1

adjektiv

Opphav

norrønt klárr, gjennom lavtysk, fra latin clarus; i betydningen ‘om lyd’ fra engelsk

Betydning og bruk

  1. om lys, luft: strålende, blank (4), ren (1)
    Eksempel
    • klart solskinn;
    • klare stjerner;
    • klar, kjølig høstluft
    • brukt som adverb
      • lyset brant klart
  2. Eksempel
    • himmelen var klar
  3. i overført betydning: strålende, lysende (av glede)
    Eksempel
    • klar i blikket;
    • klare, blå øyne
  4. om væske, glass, farge: blank (3), ren (4), ublandet (1)
    Eksempel
    • klart og kaldt kildevann;
    • friske, klare farger
  5. Eksempel
    • en klar og fin sangstemme;
    • si noe med høy, klar stemme
  6. om bilde og skrift: lett å tyde;
    Eksempel
    • klare bilder;
    • en klar og lettlest skrift
  7. om forestilling, sammenheng, framstilling: tydelig (1), innlysende;
    lett å skjønne, entydig
    Eksempel
    • gjøre noe klinkende klart for en;
    • ha noe klart for seg;
    • se en klar sammenheng i noe;
    • saken er klar;
    • en kort og klar definisjon;
    • uttrykke seg klart;
    • vinne en klar seier
  8. Eksempel
    • ha en klar hjerne

Faste uttrykk

  • klar i toppen
    • ikke omtåket;
      edru
    • med sitt fulle vett i behold
      • bestefaren er 95 år og klar i toppen
  • klar tale
    tale som ikke er til å misforstå
  • klart språk
    språk, tale som ikke er til å misforstå
    • i klart språk betyr det ytterligere innstramning
  • være klar over
    innse, forstå
Artikkelside

blank

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘skinnende hvit’; beslektet med blakk

Betydning og bruk

  1. om himmel, luft o.l.: klar, lys
    Eksempel
    • en høy og blank himmel;
    • midt på blanke formiddagen
  2. glatt, skinnende
    Eksempel
    • blank buksebak;
    • blankt sølvtøy;
    • bli blank i øynene av glede
  3. om væske: ublandet, klar
    Eksempel
    • en flaske med blankt innhold
  4. som ikke er til å misforstå;
    Eksempel
    • blank løgn;
    • få blankt avslag;
    • si et blankt nei
    • brukt som adverb
      • nekte blankt
    • sammen med tall: uten desimal
      • løpe 100-meteren på 10 blank
  5. om papir: som det ikke er skrevet noe på
    Eksempel
    • to stemmesedler var blanke;
    • legge inn en blank linje før nytt avsnitt
  6. uten kunnskaper
    Eksempel
    • hun er helt blank i geografi

Faste uttrykk

  • blanke ark
    • ark uten påskrift, tegninger eller lignende
      • en notatblokk med blanke ark
    • i overført betydning: nye muligheter
      • begynne, starte med blanke ark
  • blanke våpen
    • stikk- og hoggvåpen brukt i nærkamp
    • åpne og ærlige midler
      • kjempe med blanke våpen i retten
  • gi blanke i
    ikke bry seg
  • levere blankt
    levere en skriftlig oppgave ubesvart
  • stemme blankt
    levere stemmeseddel uten avmerking for angitte valgmuligheter
  • trekke blankt
    • dra sabelen, sverdet e.l. ut av sliren
    • vise fiendtlig innstilling;
      angripe verbalt
Artikkelside

trøste

verb

Opphav

norrønt treysta, av traust

Betydning og bruk

gi trøst;
Eksempel
  • trøste noen i sorgen;
  • hun trøstet dem så godt hun kunne

Faste uttrykk

  • trøste seg med
    finne trøst eller glede i
    • finne en sjokolade å trøste seg med;
    • trøste seg med at andre har verre problemer
  • trøste seg til
    finne mot eller styrke til;
    få seg til
    • trøste seg til å gå imot kongen
Artikkelside

salig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; beslektet med sæl

Betydning og bruk

  1. som får evig liv;
    Eksempel
    • dø salig i troen på Jesus Kristus;
    • enhver blir salig i sin tro
  2. særlig brukt om kjente personer: avdød
    Eksempel
    • hadde min salig mor levd, hadde dette vært avgjort for lengst;
    • sitere noe som salige Henrik Ibsen skrev
  3. svært lykkelig
    Eksempel
    • en salig glede;
    • et salig smil;
    • se salig ut
    • brukt som adverb:
      • være salig full

Faste uttrykk

  • en salig blanding
    uensartet sammenstilling
    • en salig blanding av nytt og gammelt
Artikkelside

behersket, beherska

adjektiv

Uttale

behærˊsket

Opphav

av beherske

Betydning og bruk

  1. som viser eller er preget av kontrollert ro
    Eksempel
    • være rolig og behersket;
    • behersket språkbruk;
    • en behersket stemning
  2. preget av måtehold, forsiktighet eller lignende;
    Eksempel
    • han uttalte seg med behersket optimisme;
    • nyheten ble mottatt med behersket glede
Artikkelside

Nynorskordboka 197 oppslagsord

glede 2, gle

gleda

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt gleðja; av glad (2

Tyding og bruk

gjere glad
Døme
  • glede nokon med eit brev;
  • det gleder meg å høyre at du har det bra

Faste uttrykk

  • glede seg
    vere eller bli glad;
    vise eller oppleve glede
    • han gledde seg stort over at vedtaket hadde gått gjennom;
    • vi gleder oss saman med dykk
  • glede seg for tidleg
    glede seg over noko som seinare viser seg å slå feil eller ikkje bli noko av
  • glede seg til
    sjå fram til med glede
    • gleder du deg til i morgon?
    • eg har gledd meg til dette sidan eg var lita!
Artikkelside

glede 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gleði; av glad (2

Tyding og bruk

  1. kjensle av å vere glad og tilfreds;
    lykke, hygge, velnøye, frygd
    Døme
    • gråte av glede;
    • eg gjer det med glede;
    • vere til glede for andre;
    • dei hadde gleda av å treffe henne fleire gonger;
    • mange nordmenn finn glede i å vere ute i naturen
  2. noko som skaper glede (1, 1)
    Døme
    • livet byr på mange gleder;
    • barna er den største gleda vi har
Artikkelside

klar 1, klår

adjektiv

Opphav

norrønt klárr, gjennom lågtysk, frå latin clarus; i tydinga ‘om lyd’ frå engelsk

Tyding og bruk

  1. om lys, luft: strålande (2, lysande (1);
    Døme
    • ein klar dag;
    • klare stjerner;
    • klart solskin
    • brukt som adverb
      • brenne klart
  2. Døme
    • klar himmel
  3. i overført tyding: strålande, lysande (av glede)
    Døme
    • klare auge;
    • klar i blikket
  4. om væske, glas, farge: blank (3), rein (3, 4);
    Døme
    • klare fargar;
    • klart kjeldevatn
  5. utan skurring
    Døme
    • klare tonar;
    • klar i røysta
  6. om bilete, skrift: tydeleg (1), skarp (2, 3);
    lett å tyde eller identifisere
    Døme
    • klare bilete;
    • klar og lettlesen skrift
  7. om førestilling, samanheng, framstilling: tydeleg (1), innlysande, opplagd (1);
    lett skjønleg, eintydig
    Døme
    • ha noko klart føre seg;
    • klar definisjon;
    • klar samanheng;
    • klar siger;
    • saka er klar
  8. Døme
    • ha ein klar hjerne
    • brukt som adverb
      • uttrykkje seg klart

Faste uttrykk

  • klar i toppen
    • ikkje omtåka;
      edru
    • med sitt fulle vit
      • jubilanten er klar i toppen
  • klar tale
    utsegner som ikkje kan mistydast
  • klart språk
    språk, tale som ikkje kan mistydast
  • vere klar over
    innsjå, forstå
Artikkelside

malisiøs

adjektiv

Opphav

jamfør malise

Tyding og bruk

Døme
  • malisiøs glede
Artikkelside

stjerner i auga

Tyding og bruk

auge som lyser av glede eller begeistring;
Sjå: stjerne
Artikkelside

den stille veka

Tyding og bruk

veka frå palmesøndag til og med påskeaftan (da musikk og andre teikn på glede var borte frå gudstenesta i eldre tid);
Sjå: still
Artikkelside

stjerneglans

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. strålande lys som frå stjerner;
    Døme
    • han hadde stjerneglans i auga av rein glede
  2. glans (2) og prakt som følgjer med ein kjend person;
    jamfør stjerne (5)
    Døme
    • skodespelaren kasta stjerneglans over arrangementet
Artikkelside

stjerne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stjarna; samanheng med astronom og stella

Tyding og bruk

  1. himmellekam som er synleg som ein lysande prikk på nattehimmelen
    Døme
    • ein klar himmel med millionar av stjerner;
    • i vest blinka ei stor stjerne
  2. Døme
    • få eit slag så ein ser stjerner
  3. noko som liknar ei stjerne (1)
    Døme
    • eit juletre med stjerne i toppen;
    • eit ord merkt med stjerne;
    • ein hest med stjerne i panna
  4. merke på kvalitet (der talet på stjerner seier noko om standarden)
    Døme
    • campingplassen har tre stjerner;
    • restauranten har fått ei stjerne
  5. person som skil seg ut som uvanleg god på sitt felt;
    vidkjend person
    Døme
    • ho var ei ny stjerne i langrennssporet;
    • han er ei stjerne i det vitskaplege miljøet

Faste uttrykk

  • ha ei høg stjerne
    vere godt likt;
    stå høgt i kurs
    • førelesaren har ei høg stjerne hos studentane
  • stjerne i boka/margen
    anerkjenning;
    ros
    • leiinga gav han ei stjerne i boka etter det vellykka prosjektet;
    • spelaren fekk ei stjerne i margen etter innsatsen på treninga
  • stjerner i auga
    auge som lyser av glede eller begeistring
  • stå skrive i stjernene
    vere fastsett av lagnaden
    • det stod ikkje akkurat skrive i stjernene at han skulle bli politikar
  • vere fødd under ei lykkeleg stjerne
    vere fødd til hell og lykke (etter ei tru på at korleis stjernene står når ein person blir fødd, er avgjerande for den vidare lagnaden)
Artikkelside

still 2

adjektiv

Opphav

samanheng med stall; same opphav som stille (3

Tyding og bruk

  1. som er i ro;
    som ikkje rører seg;
    Døme
    • dei seglde på stille hav
    • brukt som adverb:
      • han søv stilt i senga
  2. utan bråk og uro;
    Døme
    • ein still og fredeleg stad;
    • det var heilt stilt i huset
    • brukt som adverb:
      • elva rann stilt;
      • eg prøvde å gå stilt i trappa
  3. Døme
    • ho er så still og alvorleg;
    • eg bad ei still bøn om at det måtte gå bra
  4. Døme
    • han var den stillaste og mest smålåtne av syskena

Faste uttrykk

  • den stille veka
    veka frå palmesøndag til og med påskeaftan (da musikk og andre teikn på glede var borte frå gudstenesta i eldre tid)
  • gå stilt i dørene
    fare varsamt fram;
    teie
    • her er det best å gå stilt i dørene
  • i det stille
    i løynd
  • still interessent
    person som skyt pengar inn i ei verksemd utan å vere aktivt med i drifta;
    sleeping partner
  • still mobilisering
    mobilisering utan offentleg kunngjering
  • stillaste vatnet har djupaste grunnen
    den som seier lite, kan ofte vere den mest djuptenkte eller den som har mest gøymt i seg
  • stå stilt for nokon
    ikkje greie å tenkje;
    ikkje greie å kome på noko
    • no står det heilt stilt for meg
Artikkelside

førjulsstemning, førejolsstemning, førejulsstemning, førjolsstemning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stemning eller kjensle (av glede og forventing) ein har i tida fram mot jul;
jamfør julestemning
Artikkelside