Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 418 oppslagsord

gammel, gammal

adjektiv

Opphav

norrønt gamall, jamfør eldre; eldst

Betydning og bruk

som har levd lenge;
av høy alder;
merket av elde
Eksempel
- en gammel mann;
- den gamle kvinnen;
- den gamle hunden;
- se gammel ut;
- bli gammel før tiden
- brukt som substantiv:
  unge og gamle
om ting: som har vært til eller vært i bruk lenge;
dårlig på grunn av elde;
utslitt (1)
Eksempel
- et gammelt hus;
- gamle klær;
- gammelt brød;
- verdifulle, gamle bilder;
- de gamle møblene var de fineste;
- dette er bare noe gammelt skrap
- brukt som adverb:
  det lukter gammelt av sengetøyet
tradisjonell, vanlig, velkjent
Eksempel
- gamle fraser;
- gamle takter;
- han var fortsatt den gamle, gode;
- av godt, gammelt merke;
- en god, gammel skikk;
- det er den gamle historien;
- et gammelt ord sier at …
- brukt som substantiv:
  de kombinerte gammelt og nytt da de innredet huset
som har sitt opphav i fortiden;
som har vart lenge
Eksempel
- vi er gamle venner;
- gammelt vennskap;
- gammel gjeld;
- slå den gamle rekorden
som har vært lenge i en bestemt rolle, et bestemt yrke eller lignende;
erfaren
Eksempel
- en gammel jeger;
- en gammel kjenning av politiet;
- uttale seg som gammel sjømann;
- være gammel i gamet
som var før;
tidligere
Eksempel
- her gikk den gamle veien;
- i gammel tid;
- de gamle romere;
- både den gamle og den nye læreren møtte opp
av en viss alder
Eksempel
- hun er 17 år gammel;
- hvor gammel er du?
- ikke være gammel nok til å kjøpe alkohol

Faste uttrykk

den gamle verden
fellesbetegnelse for de verdensdelene som oldtidens europeere kjente: Europa, Asia og Afrika;
til forskjell fra den nye verden
fra gammel tid
fra langt tilbake i tid
ritualer, guder og seremonier fra gammel tid
fra gammelt av
fra lang tid tilbake (og fremdeles)
her har det fra gammelt av vært drevet reindrift
gammel vane er vond å vende
det er vanskelig å legge av seg en innarbeidet vane
i gamle dager
før i tiden
i gammel tid
før i tiden
på sine gamle dager
i alderdommen
ved det gamle
som før;
uendret

Artikkelside

svinne

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

bli borte

Eksempel

det siste lysglimtet svant;
alt håp var svunnet

brukt som adjektiv:
- ha interesse for svunne tider;
- minner fra svunnen storhet

Faste uttrykk

svinne hen/bort
gradvis bli borte;
bli mindre;
minke
håpet svinner hen;
livet hans svant bort
svinne inn
bli mindre;
skrumpe inn
musklene svinner inn
svunnen tid
gamle dager;
fjern fortid;
forgangen tid
minner fra en svunnen tid;
de drømmer om svunne tider

Artikkelside

svunnen tid

Betydning og bruk

gamle dager;

fjern fortid;

forgangen tid;

Se: svinne, tid

Eksempel

minner fra en svunnen tid;
de drømmer om svunne tider

Artikkelside

tid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tíð

Betydning og bruk

fenomener, hendelser eller tilstander i en irreversibel prosess fra det som har vært, gjennom det som er nå, til det som kommer, ofte målt i timer, dager, år eller lignende
Eksempel
- tiden går;
- det var som om tiden stod stille;
- arbeidet trakk ut i tid;
- vi har ingen tid å miste;
- tiden faller lang når en bare sitter og venter
stund som noe varer;
tidsrom;
varighet
Eksempel
- vi har heldigvis god tid;
- får vi tid til å spise før vi går?
- det tok lang tid å få jobben gjort;
- la henne få tid på seg til å bli ferdig;
- vi kan ikke kaste bort tiden på prat;
- hun tok seg god tid på veien;
- kan du ta tiden på meg?
- jeg tok meg tid til en kopp kaffe;
- han kom i mål på en god tid;
- dommeren blåste for full tid
- - arbeidstid
  - betenkningstid
  - spilletid
tidspunkt, øyeblikk (2)
Eksempel
- vi gikk på skolen på samme tid;
- tiden er inne for å gjøre noe nytt;
- dette er ikke tiden for å klage;
- det er tid for oss å gå;
- min tid skal komme;
- alt til sin tid;
- det var på høy tid at du kom;
- jeg fikk grå hår før tiden
- - avgangstid
  - leggetid
tidsalder, epoke
Eksempel
- i atten hundre og den tid;
- opp gjennom tidene;
- i svunne tider;
- bedriften har klart seg gjennom skiftende tider;
- det var tider det!
- i tider som disse må vi stå sammen;
- det går mot hardere tider;
- det går mot lysere tider;
- hun er tidenes største langrennsløper
- - dyrtid
  - glanstid
  - velmaktstid
tidsregning
Eksempel
- norsk tid
- - soltid
  - sommertid
  - vintertid
del av døgnet
Eksempel
- i morgen på disse tider
- - dagtid
  - nattetid
i grammatikk: tempus
Eksempel
- verbets tider

Faste uttrykk

alle tiders
svært bra
vi fikk en alle tiders mulighet
bare tiden og veien
ikke mer tid enn en trenger for å komme fram eller rekke det som skal gjøres
skal vi rekke fristen, har vi bare tiden og veien
barn av sin tid
person formet av tiden han eller hun lever i
den tid den sorg
brukt for å uttrykke at en skal ta ikke bekymringene på forskudd
dra/hale ut tiden
bruke lengre tid enn nødvendig;
forhale, forsinke, trenere
spillerne dro ut tiden i sluttminuttene;
kommunen haler ut tiden i behandlingen av saken
du slette tid
brukt for å uttrykke overraskelse;
du store min!
du slette tid for et talent!
du store tid
brukt for å uttrykke overraskelse;
du store min!
du store tid for et syn!
for tid og evighet
for all framtid
valget er tatt for tid og evighet
for tiden
nå om dagen;
forkortet f.t.
fordrive tiden
få tiden til å gå;
underholde seg
fordrive tiden med å strikke;
de spilte spill for å fordrive tiden
forut for sin tid
lenger framme i utvikling enn samtiden
filmen var forut for sin tid
fra alders tid
fra (svært) langt tilbake i tid
havet har skaffet kystbefolkningen levebrød fra alders tid
fra arilds tid
fra urgammel tid
fra gammel tid
fra langt tilbake i tid
ritualer, guder og seremonier fra gammel tid
fra tid til annen
av og til
følge med i tiden
være oppdatert på det som er nytt;
henge med på hva som er moderne
før i tiden
tidligere
før i tiden måtte barna arbeide
glemme tid og sted
bli så opptatt av noe at en glemmer alt annet;
bli helt fortumlet
gå ut av tiden
dø
hele tiden
støtt og stadig;
jevnlig, ofte
han avbryter hele tiden;
vi får ny kunnskap hele tiden;
hele tiden gnåler han om mer penger
i gammel tid
før i tiden
i grevens tid
i siste eller rette øyeblikk
komme i grevens tid
i lange tider
veldig lenge
hun har vært syk i lange tider
i lengre tid
temmelig lenge
i min tid
da jeg var ung;
da jeg var aktiv
dette ville ikke skjedd i min tid som leder
i/til rette tid
på rett eller passende tidspunkt
vi kjøpte huset i rette tid;
han dukket opp til rette tid
i sin tid
en gang, særlig i fortiden
forskeren som i sin tid oppdaget viruset
i tide
til rett tidspunkt;
før det er for sent
vi kom fram i tide til middag;
husk å snu i tide
i tide og utide
hele tiden;
støtt og stadig
de kommer innom i tide og utide
i tidens fylde
på det tidspunktet da tiden for noe er inne
kommer tid, kommer råd
det kommer til å løse seg med tiden
korte tiden
få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg)
barna kortet tiden med å tegne
med tid og stunder
med tiden;
etter hvert;
før eller senere
huset må med tid og stunder rives
med tiden
etter hvert;
litt etter litt
det går over med tiden
natters tider
om natta
nyere tid
1. historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
  tidlig moderne tid
2. de siste årtiene eller århundrene
  dette er den mest populære filmen i nyere tid;
  kaffe kom først til Norge i nyere tid
på høy tid
i siste liten;
på tide (2)
det er på høy tid å gå hjem;
det er på høy tid at vi tenker nytt
på lange tider
på veldig lenge
jeg har ikke sett ham på lange tider
på lånt tid
med svært lite tid som gjenstår
leve på lånt tid
på tide
1. på rett tidspunkt;
  det at et tidspunkt er kommet
  det er på tide å gå
2. i siste liten;
  på høy tid
  nå var det sannelig på tide at du kom hjem
på ubestemt tid
i en ikke nærmere definert periode;
til så lenge
vi har utsatt reisen på ubestemt tid
rett tid
tidspunkt som passer for en sak eller hendelse;
frist
betal regningen til rett tid
se tiden an
vente og se
slå i hjel tiden
få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg);
fordrive tiden
han slo i hjel tiden med en tur på kafé
somme tider
en gang iblant;
av og til
somme tider er jobben travel
svunnen tid
gamle dager;
fjern fortid;
forgangen tid
minner fra en svunnen tid;
de drømmer om svunne tider
ta sin tid
ta lang tid
det tok sin tid før alt var klart
ta tiden
måle hvor mye tid som blir brukt for eksempel et løp eller en oppgave;
utføre tidtaking
han tok tiden med stoppeklokke under løpet;
husk å ta tiden når du koker eggene
ta tiden til hjelp
bruke den tiden som trengst;
la være å forsere;
vente og tro at noe blir bedre etter som tiden går
tiden leger alle sår
sorg og smerte blir mindre etter som tiden går
tidenes morgen
universets begynnelse;
starten av historien;
noe som er uendelig lenge siden
han har jobbet her siden tidenes morgen
tidens tann
tidens langsomme, ubønnhørlige, oppløsende kraft;
forvitring (1)
tåle tidens tann;
huset er preget av tidens tann
tidlig moderne tid
historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
nyere tid (1)
til alle døgnets tider
både om dagen og om natta;
hele tiden, støtt
det var fest og bråk til alle døgnets tider;
til alle døgnets tider stod hun klar til å hjelpe
til alle tider
alltid
språkendringer har skjedd til alle tider;
hun strikket til alle tider
til enhver tid
1. alltid, bestandig
  vi prioriterer barn og unge til enhver tid;
  han prøver til enhver tid å prioritere familien
2. når som helst
  til enhver tid kunne hun ringe foreldrene sine
til evig tid
for bestandig
de vil være sammen til evig tid
til sine tider
av og til
til tider
av og til;
en gang imellom
til tider er jeg lei av jobben

Artikkelside

tilbygg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ny bygning som er bygget på eller inntil den gamle;

påbygg

Artikkelside

tilbakevending

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å vende tilbake (3)

Eksempel

en tilbakevending til det gamle

Artikkelside

lage

verb

Opphav

av lag

Betydning og bruk

skape eller forme et (fysisk eller immaterielt) produkt;
framstille (3)
Eksempel
- lage en kake;
- snekkeren laget et bord av gamle materialer;
- det er han som har laget musikken til filmen;
- båten laget ringer i vannet
brukt som adjektiv: tilgjort, unaturlig
Eksempel
- problemstillingen virker så laget
få en bestemt tilstand eller situasjon til å oppstå;
stelle i stand;
forårsake
Eksempel
- lage en flekk på duken;
- de laget bråk og uro i klasserommet;
- hun laget det slik at alle ble tilfredse

Faste uttrykk

lage i stand
gjøre forberedelser;
stelle i stand
lage i stand til fest;
lage i stand et måltid
lage om
få noe til å bli annerledes enn det har vært;
gjøre om;
jamfør omlaging
stua er laget om til kontor;
lage om på diktet
lage opp
lage mye av noe for senere bruk
de har laget opp middager for mange dager framover
lage seg
1. ordne seg;
  gå godt
  det har laget seg for henne
2. være i ferd med å bli
  det laget seg til å bli en folkefest
3. gjøre seg ferdig;
  forberede seg
  de holdt på å lage seg til å reise
lage seg til
ordne seg;
bedre seg
alt lager seg til;
de var klare til å dra så snart været laget seg til
lage til
stelle i stand;
gjøre forberedelser
hygge seg med å lage til til jul

Artikkelside

tåfis

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lukt av fotsvette;

jamfør fis (1)

Eksempel

de gamle skoene luktet stramt av tåfis;
denne osten lukter tåfis

Artikkelside

vekke 2

verb

Opphav

norrønt vekja; beslektet med våke

Betydning og bruk

få noen til å våkne (1) (fra søvn eller bevisstløshet)
Eksempel
- vekk meg klokka sju!
- du vekker opp hele huset;
- bli vekket av tordenvær;
- vekke noen opp fra de døde
i overført betydning: gjøre noen mer bevisst på eller oppglødd over noe;
skape (5);
framkalle (1)
Eksempel
- hun vekker studentenes interesse;
- vi må vekke folk til ettertanke;
- konserten vekket stor begeistring
i overført betydning: bringe noe tilbake i drift eller aktivitet etter en pause
Eksempel
- vekke til live gamle skikker

Artikkelside

ungdomsminne

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

minne (, 2) fra ungdomstiden

Eksempel

hun fortalte meg gamle ungdomsminner;
et kjært ungdomsminne

Artikkelside

Nynorskordboka 418 oppslagsord

gammal, gamal

adjektiv

Opphav

norrønt gamall, jamfør eldre; eldst

Tyding og bruk

som har levd lenge;
tilårskomen;
merkt av elde
Døme
- ein gammal mann;
- den gamle kvinna;
- den gamle hesten;
- gamle folk;
- bli gammal og grå;
- bli gammal før tida
- brukt som substantiv
  dei gamle i samfunnet;
  både gamle og unge var samla
om ting: som har vore til eller vore i bruk lenge;
dårleg som følgje av elde;
utsliten (1)
Døme
- ei gammal stove;
- gamle klede;
- ein gammal ljå;
- ei verdifull gammal sølje;
- ta vare på dei gamle trehusa;
- noko gammalt skrap;
- gammal mat
- brukt som adverb
  det luktar gammalt av fisken
tradisjonell, hevdvunnen, velkjend
Døme
- gamle segner;
- gamle viser;
- gamle sanningar;
- den same gamle leksa;
- på den gamle måten
- brukt som substantiv:
  gammalt og nytt side om side;
  fortelje gammalt
med opphav i fortida;
som har eksistert lenge (slik det no er)
Døme
- gamle vener;
- gammal usemje;
- gammal venskap;
- gammal gjeld;
- garden er gammal i ætta
som har vore lenge i ei viss rolle, eit visst yrke eller liknande;
røynd (2
Døme
- ein gammal tråvar;
- du er den gode gamle;
- vere gammal i tralten;
- han vart ikkje gammal der i garden
som var før;
tidlegare
Døme
- den gamle vegen gjekk der;
- i det gamle Hellas;
- den gamle og den nye formannen;
- dei gamle romarane;
- den gamle teljemåten;
- det gamle året
- brukt som adverb
  gammalt var det slik
av ein viss alder
Døme
- ho er ti år gammal;
- kor gammal er du?
- eg er like gammal som du;
- ho er ikkje gammal nok til å byrje på skulen

Faste uttrykk

den gamle verda
fellesnemning for dei verdsdelane som oldtidas europearar kjende til: Europa, Asia og Afrika;
til skilnad frå den nye verda
etter gammalt
som før i tida
slik seier dei etter gammalt
frå gammal tid
frå langt attende i tid
kjende julesongar frå gammal tid
frå gammalt av
frå langt attende i tid (og framleis)
her har dei drive med ysting av geitemjølk frå gammalt av
gammal vane er vond å vende
det er vanskeleg å leggje av seg ein innarbeidd vane
i gamle dagar
før i tida
i gammal tid
før i tida
med/ved det gamle
som før;
uendra
på sine gamle dagar
i alderdomen

Artikkelside

svunnen tid

Tyding og bruk

gamle dagar;

fjern fortid;

Sjå: svinne, tid

Døme

han drøymer om ei svunnen tid;
memorarar frå svunne tider

Artikkelside

tilbygg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ny bygning som er bygd på eller inntil den gamle;

påbygg

Artikkelside

tid 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tíð

Tyding og bruk

fenomen, hendingar eller tilstandar i ein irreversibel prosess frå det som har vore, gjennom det som er no, til det som kjem, ofte målt i timar, dagar, år eller liknande
Døme
- tida går;
- det var som om tida stod still;
- arbeidet trekte ut i tid;
- dei hadde inga tid å miste;
- tida fell lang når ein berre sit og ventar
stund som noko varer;
tidsrom
Døme
- vi har dårleg tid;
- har de tid til ein prat?
- behandlinga tek kort tid;
- du har nok tid på deg til å rekke det;
- vi har inga tid å kaste bort;
- han tok seg god tid på oppgåva;
- eg kan ikkje ta meg tid til ein pause;
- kan du ta tida på meg?
- ho har ei sterk tid på 1500 m;
- fløyta gjekk for full tid
- - arbeidstid
  - kontortid
  - vinnartid
tidspunkt, augeblink (2)
Døme
- vi er fødde på same tid;
- tida er inne for å flytte;
- dette er ikkje tida for å krangle;
- det er tid for oss å gå;
- mi tid skal kome;
- alt til si tid;
- han måtte slutte før tida
- - besøkstid
  - leggjetid
tidsalder, epoke
Døme
- i atten hundre og den tid;
- opp gjennom tidene;
- dei fann spor etter svunne tider;
- bedrifta har greidd seg gjennom skiftande tider;
- det var tider det!
- i tider som desse må vi stå saman;
- det er tronge tider;
- det går mot betre tider;
- han er den største olympiaren gjennom tidene
- - dyrtid
  - glanstid
  - velmaktstid
tidsrekning
Døme
- austeuropeisk tid
- - soltid
  - sommartid
  - vintertid
del av døgnet
Døme
- i morgon på desse tider
- - dagtid
  - nattetid
i grammatikk: tempus
Døme
- tidene av verbet

Faste uttrykk

alle tiders
svært bra
han er ein alle tiders mann
barn av si tid
person prega av tida han eller ho lever i
berre tida og vegen
ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
den tid den sorg
brukt for å uttrykkje at ein ikkje skal ta bekymringane på forskot
dra/hale ut tida
bruke lengre tid enn naudsynt;
forhale, seinke, trenere
han snakka mykje for å dra ut tida;
laget halte ut tida i sluttminutta
du slette tid
brukt for å uttrykkje overrasking;
du store min!
du slette tid for eit talent!
du store tid
brukt for å uttrykkje overrasking;
du store min!
du store tid for eit syn!
for tid og æve
for all framtid
valet er teke for tid og æve
for tida
no om dagen;
forkorta f.t.
fordrive tida
få tida til å gå;
underhalde seg
fordrive tida med lesing;
fordrive tida så godt ein kan
forut for si tid
lenger framme i utvikling enn samtida
musikken var forut for si tid
frå alders tid
frå (svært) langt attende i tid
folk langs kysten har levd av fiske frå alders tid
frå aralds tid
frå dei eldste tider
frå gammal tid
frå langt attende i tid
kjende julesongar frå gammal tid
frå tid til anna
av og til
følgje med i tida
vere oppdatert på det som er nytt;
hengje med på kva som er moderne
før i tida
tidlegare
før i tida måtte ungane arbeide
gløyme tid og stad
bli så oppteken av noko at ein gløymer alt anna;
bli heilt fortumla
gå ut av tida
døy
heile tida
støtt og stadig;
jamleg, ofte
vi vart avbrotne heile tida;
de må vurdere tiltaka heile tida;
heile tida avbraut studentane han
i gammal tid
før i tida
i grevens tid
i siste eller rette augeblinken
kome i grevens tid
i lange tider
veldig lenge
ho har vore sjuk i lange tider
i lengre tid
temmeleg lenge
i mi tid
da eg var ung;
da eg var aktiv
dette ville ikkje skjedd i mi tid som leiar
i/til rette tid
på rett eller passande tidspunkt
vi kjøpte huset i rette tid;
han dukka opp til rette tid
i si tid
ein gong, særleg i fortida
boka var i si tid særs provoserande
i tide
til rett tidspunkt;
før det er for seint
vi kom fram i tide til middag;
hugs å snu i tide
i tide og utide
heile tida;
støtt og stadig
dei kjem innom i tide og utide;
mase i tide og utide
kjem tid, kjem råd
det kjem til å løyse seg med tida
korte tida
få tida til å gå (så ein ikkje keiar seg)
dei korta tidan med å fortelje historier
kva tid
når
kva tid er møtet?
eg vil gjerne vite kva tid du kjem
med tid og stunder
med tida;
etter kvart;
før eller seinare
huset må med tid og stunder rivast
med tida
etter kvart;
litt etter litt
det blir betre med tida
nattars tider
om natta
nyare tid
1. historisk periode frå cirka 1500 til 1800;
  tidleg moderne tid
2. dei siste tiåra eller hundreåra
  dette året hadde den høgaste gjennomsnittstemperaturen i nyare tid;
  den beste filmen frå nyare tid
på høg tid
i siste liten;
på tide (2)
det er på høg tid å setje i gang;
det er på høg tid at vi går heim no
på lange tider
på veldig lenge
eg har ikkje sett han på lange tider
på lånt tid
med svært lite tid som står att
leve på lånt tid
på tide
1. på rett tidspunkt;
  det at eit tidspunkt er kome
  det er på tide å gå
2. i siste liten;
  på høg tid
  no var det sanneleg på tide at du kom heim
på ubestemt tid
i ein ikkje nærmare definert periode;
til så lenge
vi har utsett reisa på ubestemt tid
rett tid
tidspunkt som høver for ei sak eller hending;
frist
betal kontingenten i rett tid
sjå tida an
vente og sjå
slå i hel tida
få tida til å gå (så ein ikkje keiar seg);
fordrive tida
ho slo i hel tida med ei bok
somme tider
stundom;
av og til;
iblant (2)
somme tider kunne han vere rasande
svunnen tid
gamle dagar;
fjern fortid
han drøymer om ei svunnen tid;
memorarar frå svunne tider
ta si tid
ta lang tid
det tok si tid å lese heile boka
ta tida
måle kor mykje tid som blir bruk til dømes under eit løp eller på ei oppgåve;
utføre tidtaking
ho tok tida med stoppeklokke;
ta tida når du koker egga
ta tida til hjelp
bruke den tida som trengst;
la vere å forsere;
vente og tru at noko bli betre etter som tida går
tida lækjer alle sår
sorg og smerte blir mindre etter som tida går
tidas tann
den langsame, uavbrotne og forvitrande krafta som verkar når tida går
tåle tidas tann;
dei er prega av tidas tann
tidenes morgon
byrjinga av universet;
starten av historia;
noko som er uendeleg lenge sidan
han har jobba her sidan tidenes morgon
tidleg moderne tid
historisk periode frå om lag 1500 til 1800;
nyare tid (1)
til alle tider
alltid
det har budd folk her til alle tider;
til alle tider var mor klar til å vere barnevakt
til alle tider på døgnet
både om dagen og om natta;
heile tida, støtt
telefonen ringjer til alle tider på døgnet
til evig tid
utan å ta slutt;
for alltid
dei vil vere saman til evig tid
til sine tider
av og til
til tider
av og til;
ein gong imellom
til tider er eg ganske frustrert

Artikkelside

svinne

svinna

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

bli borte;

kverve (, 2)

Døme

det siste lysglimtet svann;
alt håp er svunne

brukt som adjektiv:
- dei fann spor frå ei svunnen tid;
- svunne kulturar

Faste uttrykk

svinne hen/bort
gradvis bli borte;
bli mindre;
minke (1)
kornet tørkar og svinn hen;
kreftene svann sakte bort
svinne inn
bli mindre;
skrumpe inn
bestemora svann inn
svunnen tid
gamle dagar;
fjern fortid
han drøymer om ei svunnen tid;
memorarar frå svunne tider

Artikkelside

utviklingsområde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

avgrensa område eller saksfelt der det trengst eller er moglegheit for teknisk, økonomisk eller sosial betring eller forandring

Døme

den gamle industritomta er eit viktig utviklingsområde for kommunen

Artikkelside

bybrann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

brann (1) som rammar store område i ein by

Døme

bybrannen la over hundre hus i oske;
den gamle kyrkja vart råka i bybrannen;
bybrannen i Bergen i 1916

Artikkelside

flekkje 2, flekke 3

flekkja, flekka

verb

Opphav

av flak ( og flake (

Tyding og bruk

kløyve eller dele på langs
Døme
- flekkje fisk
rive, skjere eller hogge av i flak;
flå av
Døme
- flekkje av skinnet;
- flekkje bjørkenever;
- vi har flekt det gamle tapetet av veggen
berrleggje eller avdekkje ved å ta av ytre lag
Døme
- flekkje poteter
kaldflire;
gjere narr
fare høgt og lågt;
flogse ikring

Faste uttrykk

flekkje tenner
vise tanngarden for å verke trugande
ein ulv som flekkjer tenner

Artikkelside

flott 3

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

som ser svært fin ut;
vakker (1), elegant (1), praktfull
Døme
- eit flott hus;
- flott natur;
- den nye leilegheita var mykje flottare enn den gamle
- brukt som adverb
  ta seg flott ut
overdådig, luksuriøs
Døme
- ha flotte vanar
- brukt som adverb
  leve flott
med gode resultat eller prestasjonar;
som er bra eller vellykka;
framifrå (1), glimrande
Døme
- ein flott eksamen;
- det vart ein flott sommar;
- ete på ein av dei flottaste stadene i byen
- brukt som adverb
  greie noko flott

Artikkelside

straumforbruk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

forbruk av straum (5)

Døme

den gamle tørketrommelen har høgt straumforbruk;
med dei høge straumprisane kan det vere lurt å tenkje over straumforbruket

Artikkelside

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 418 oppslagsord

gammel, gammal

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

svinne

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

svunnen tid

Betydning og bruk

Eksempel

tid

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tilbygg

Betydning og bruk

tilbakevending

Betydning og bruk

Eksempel

lage

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tåfis

Betydning og bruk

Eksempel

vekke 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

ungdomsminne

Betydning og bruk

Eksempel

Nynorskordboka 418 oppslagsord

gammal, gamal

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

svunnen tid

Tyding og bruk

Døme

tilbygg

Tyding og bruk

tid 1I

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

vekke 2

tid 1

flekkje 2, flekke 3

flott 3