Bokmålsordboka
tante
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tante | tanten | tanter | tantene |
| hunkjønn | ei/en tante | tanta | ||
Opphav
tysk, fra fransk barnespråk ta ante ‘din tante’, av latin amita ‘fars søster’; beslektet med amme (1Betydning og bruk
- fars eller mors søster (eller svigerinne), faster eller moster;
- i sammensetninger: kvinne som arbeider med barn
Eksempel
- barnetimetante, barnehagetante