Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
84 treff

Bokmålsordboka 62 oppslagsord

forvandle

verb

Opphav

fra lavtysk; etterleddet beslektet med vandel

Betydning og bruk

Eksempel
  • forvandle ørkenen til fruktbar jord;
  • prinsen ble forvandlet til en frosk;
  • desperasjonen forvandlet seg til lettelse
Artikkelside

forvandlingsprosess

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

prosess (1) som forvandler noe
Eksempel
  • forvandlingsprosessen tok bare et halvt år
Artikkelside

kompost

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin compositus; samme opprinnelse som kompositum

Betydning og bruk

  1. organisk avfall brukt som gjødsel og jordforbedringsmiddel
    Eksempel
    • la løvet råtne til kompost;
    • teknikker som forvandler matavfall til kompost
  2. beholder med kompost (1);
    komposthaug, kompostbinge
    Eksempel
    • kaste bananskallet i komposten
Artikkelside

forandre

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

gjøre om på, bytte ut, gjøre annerledes;
Eksempel
  • forandre kurs;
  • forandre mening;
  • forandre et lovforslag;
  • forandre navnet sitt;
  • være forandret til det ugjenkjennelige

Faste uttrykk

  • forandre seg
    bli annerledes enn tidligere
    • du har forandret deg mye de siste årene;
    • musikken forandret seg på 70-tallet
Artikkelside

tukling

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å tukle (1) med noe
    Eksempel
    • innretningen tåler ikke for mye tukling fra ukyndige hender
  2. det å forandre eller bearbeide noe en ikke bør;
    Eksempel
    • tukling med skaperverket;
    • unngå tukling med bevismateriale;
    • grusom tukling med tradisjonene
  3. seksuell handling
    Eksempel
    • bli anklaget for tukling med mindreårige
Artikkelside

tukle

verb

Opphav

norrønt þukla ‘røre, ta på’

Betydning og bruk

  1. ta på eller manøvrere med fingrene;
    Eksempel
    • tukle med glidelåsen;
    • sitte og tukle med håret sitt
  2. i overført betydning: forandre til det verre;
    Eksempel
    • tukle med naturen;
    • dessverre ble lovverket tuklet med
  3. beføle med en seksuell hensikt;
    Eksempel
    • tukle med seg selv;
    • ikke la seg tukles med
Artikkelside

sta

adjektiv

Opphav

norrønt staðr; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

  1. om trekkdyr: som ikke vil røre seg;
    som ikke vil gå av flekken
    Eksempel
    • den sta hesten nektet å dra lasset;
    • dette eselet er det staeste som fins
  2. om mennesker: som holder fast på sin mening eller handlemåte og ikke vil forandre den;
    Eksempel
    • han er sta og holder på sitt;
    • være sta på noe

Faste uttrykk

  • sta som et esel
    som holder svært fast på sin mening eller handlemåte
    • mor er sta som et esel
Artikkelside

røske opp i

Betydning og bruk

Se: røske
  1. rense eller friske opp i
    Eksempel
    • røske opp i folks vaner;
    • chilien røsker godt opp i halsen
  2. forandre grunnleggende
    Eksempel
    • røske opp i ukulturen
Artikkelside

elektromagnetisk induksjon

Betydning og bruk

produksjon av elektrisitet ved å forandre den magnetiske fluksen (1 gjennom strømkretsen;
Artikkelside

forme om

Betydning og bruk

gi annen form;
endre, forandre;
Se: forme
Eksempel
  • forme om og forenkle algebraiske uttrykk
Artikkelside

Nynorskordboka 22 oppslagsord

forandre

forandra

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

skifte om på, byte ut, gjere annleis;
Døme
  • forandre lova;
  • forandre meining;
  • forandre namnet sitt;
  • vere forandra til det ukjennelege

Faste uttrykk

  • forandre seg
    bli annleis enn før
    • du har forandra deg mykje dei siste åra;
    • tidene forandrar seg
Artikkelside

tukling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å tukle (1) med noe
    Døme
    • speledåsen vart øydelagd av all tuklinga
  2. det å forandre noko ein ikkje bør;
    Døme
    • tukling med naturen;
    • moderne teknologi gjer tukling med gener mogleg;
    • utidig tukling med språket
  3. seksuell handling
    Døme
    • bli skulda for tukling med mindreårige
Artikkelside

tukle

tukla

verb

Opphav

norrønt þukla; av tukke (2

Tyding og bruk

  1. ta på eller manøvrere med fingrane;
    Døme
    • tukle med geværet;
    • sitje og tukle med håret sitt
  2. i overført tyding: forandre til det verre;
    øydeleggje
    Døme
    • tukle med naturen;
    • dessverre vart lova tukla med
  3. ta på med ein seksuell hensikt;
    Døme
    • tukle med seg sjølv;
    • ho ville ikkje bli tukla med
Artikkelside

vende om

Tyding og bruk

Sjå: vende
  1. endre slik at noko peikar eller rører seg i motsett retning
    Døme
    • båten vende om grunna dårleg vêr;
    • vegen er no stengt, og bilane må vende om
  2. forandre framgangsmåte eller meining
    Døme
    • forsøkje å få skeptikarane til å vende om;
    • prosjektet er nesten ferdig, så vi kan ikkje vende om no
Artikkelside

vende 3

venda

verb

Opphav

norrønt venda; samanheng med vinde (2

Tyding og bruk

  1. setje i rørsle rundt ein (tenkt) akse slik at ei anna side kjem fram eller opp;
    Døme
    • plogen vender grastorva;
    • vende nasen heimover;
    • vende blikket nedover;
    • dei vende ansikta mot kvarandre;
    • vende på hovudet
  2. ta ei anna lei;
    Døme
    • vende kursen nordover;
    • vende og gå tilbake;
    • det gjeld å vende i tide
  3. peike i ei viss retning
    Døme
    • rommet vender ut mot hagen;
    • vende handflatene oppover;
    • vende våpenet mot noko;
    • stolane stod vende mot scena
  4. forflytte seg;
    Døme
    • skal vi vende heimover snart?
    • han vender tilbake i neste veke;
    • trekkfuglane vender sørover om hausten
  5. få til å endre seg;
    snu til det betre
    Døme
    • vende ei negativ utvikling;
    • vende kampen til siger
  6. sikte inn;
    Døme
    • vende merksemda mot det største problemet;
    • vende tankane mot noko anna
  7. avhende, byte bort, selje
    Døme
    • vende noko i pengar

Faste uttrykk

  • snu/vri og vende på
    undersøkje eller diskutere frå mange synsvinklar;
    saumfare
    • pappa skal alltid snu og vende på det eg seier;
    • det er eit problem uansett korleis vi vrir og vender på det
  • vende heim
    kome tilbake til ein plass ein reknar som heim
    • eldstedottera vender heim etter sommaren
  • vende inn
    i matlaging: blande varsamt inn
  • vende om
    • endre slik at noko peikar eller rører seg i motsett retning
      • båten vende om grunna dårleg vêr;
      • vegen er no stengt, og bilane må vende om
    • forandre framgangsmåte eller meining
      • forsøkje å få skeptikarane til å vende om;
      • prosjektet er nesten ferdig, så vi kan ikkje vende om no
  • vende seg bort
    • snu seg slik at ein ikkje lenger har framsida mot noko eller nokon
      • vende seg bort frå fjernsynet;
      • ikkje vend deg bort frå meg når eg snakkar til deg!
    • få eit meir distansert forhold til;
      trekkje seg unna
      • han har vendt seg bort frå familien sin
  • vende seg mot
    • gjere til ein motstandar eller fiende;
      ta kampen mot
      • vende seg mot sine eigne;
      • eg har ei kjensle av at folk har vendt seg mot meg
    • flytte fokuset, interessa eller innsatsen over til
      • bedrifta vender seg mot den internasjonale marknaden;
      • artisten vender seg meir og meir mot elektronisk musikk
  • vende seg til
    rette seg mot for råd, hjelp, inspirasjon eller anna
    • eg er i djup krise, og eg veit ikkje kven eg skal vende meg til
  • vende tilbake
    • kome eller flytte til ein stad ein har vore eller budd tidlegare
      • det er godt å vende tilbake til heimlandet;
      • etter reisa vende ho tilbake til heimbygda;
      • gjerningspersonen vender ofte tilbake til åstaden
    • ta opp att noko som har vore eller noko ein har gjort tidlegare
      • vende tilbake til kvardagen;
      • eg vender ofte tilbake til forfatterskapen hennar
Artikkelside

røske

røska

verb

Tyding og bruk

dra med ein kraftig, brå rørsle;
Døme
  • røske opp potetene;
  • han røska hardt i døra

Faste uttrykk

  • røske opp i
    • rense eller friske opp i
      • røske opp i gamle vaner;
      • ingefær røskar godt opp i biholene
    • forandre grunnleggjande
      • røske opp i ukulturen
  • røske opp med rota
    fjerne noko heilt
    • nynazismen må røskast opp med rota;
    • vi må røske opp ukulturen med rota
Artikkelside

kurs 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin cursus ‘løp’

Tyding og bruk

  1. retning for rørsle;
    Døme
    • stikke ut kursen;
    • halde kursen;
    • skiløparane kom ut av kurs i uvêret;
    • setje kursen heim
  2. retning for utvikling;
    måte å forhalde seg til noko eller noko på
    Døme
    • landet måtte endre kurs;
    • dette endra kursen på historia
  3. gjeldande verdi på pengar, verdipapir og liknande
    Døme
    • kursen på pundet har stige;
    • aksjane fall i kurs
  4. einskild leidning i eit elektrisk system;

Faste uttrykk

  • leggje om kursen
    • forandre retning
      • flyet la om kursen nokre grader
    • forandre plan eller haldning
      • regjeringa må leggje om kursen
  • stø kurs
    fast eller sikker retning;
    fast haldning eller plan
    • flyet hadde stø kurs;
    • laget held stø kurs mot elitedivisjonen
  • stå høgt i kurs
    vere høgt verdsett;
    vere godt likt
    • den nye plata står høgt i kurs hos fansen
Artikkelside

forandring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å forandre;
noko som er forandra;
Døme
  • gjere forandringar i programmet;
  • ei forandring til det betre;
  • små forandringar;
  • her må det bli ei forandring

Faste uttrykk

  • til ei forandring
    ulikt det som er vanleg eller normalt
    • til ei forandring var det fint vêr i ferien;
    • til ei forandring låg sjøen stille
Artikkelside

endre

endra

verb

Opphav

av tysk ander ‘annan’

Tyding og bruk

gjere om på;
Døme
  • endre kurs;
  • endre reglane;
  • endre vaner;
  • dei endra syn på saka;
  • korfor endre på noko som fungerer?
  • brukt som adjektiv
    • tilpasse seg eit endra klima

Faste uttrykk

  • endre seg
    bli annleis;
    forandre seg
    • tidene endrar seg
Artikkelside

uforandra

adjektiv

Opphav

jamfør forandre

Tyding og bruk

Døme
  • halde seg uforandra
Artikkelside
Side 1 av 7