Bokmålsordboka
røske
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å røske | røsker | røska | har røska | røsk! |
| røsket | har røsket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| røska + substantiv | røska + substantiv | den/det røska + substantiv | røska + substantiv | røskende |
| røsket + substantiv | røsket + substantiv | den/det røskede + substantiv | røskede + substantiv | |
| den/det røskete + substantiv | røskete + substantiv | |||
Opphav
norrønt ryskja; samme opprinnelse som ruske (1Betydning og bruk
Eksempel
- røske av noe;
- røske opp med rota