Nynorskordboka
brigde 2
brigda
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å brigdaå brigde | brigdar | brigda | har brigda | brigd!brigda!brigde! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| brigda + substantiv | brigda + substantiv | den/det brigda + substantiv | brigda + substantiv | brigdande |
Opphav
norrønt brigða; av bregdeTyding og bruk
- endre noko;få noko til å bli annleis;gjere eller lage om
Døme
- lova vart brigda fleire gonger;
- brigde skrivemåten av slektsnamnet
- bli annleis, skifte
Døme
- målet brigdar mykje her
Faste uttrykk
- brigde avgjere avvik frå
- brigde påendre
- brigde segendre seg
- lova har brigda seg mykje;
- målet brigdar seg ustanseleg
- brigde seg tilutvikle seg til