Nynorskordboka
bregde
bregda
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å bregdaå bregde | bregdar | bregda | har bregda | bregd!bregda!bregde! |
bregder | bregde | har bregd | bregd! | |
har bregt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
bregda + substantiv | bregda + substantiv | den/det bregda + substantiv | bregda + substantiv | bregdande |
bregd + substantiv | bregd + substantiv | den/det bregde + substantiv | bregde + substantiv | |
bregt + substantiv |
Opphav
norrønt bregðaTyding og bruk
- gjere fakter, sveive, svinge
- veve med ein særskild teknikk som liknar fletting
Døme
- bregde eit band