Bokmålsordboka
tukling
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tukling | tuklingen | tuklinger | tuklingene |
Betydning og bruk
- det å tukle (1) med noe
Eksempel
- innretningen tåler ikke for mye tukling fra ukyndige hender
- det å forandre eller bearbeide noe en ikke bør;
Eksempel
- tukling med skaperverket;
- unngå tukling med bevismateriale;
- grusom tukling med tradisjonene
- seksuell handling
Eksempel
- bli anklaget for tukling med mindreårige