Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
104 treff
Bokmålsordboka
60
oppslagsord
forsvinne
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
av
for-
(
2
II)
Betydning og bruk
bli borte, komme bort
Eksempel
forsvinne
som dugg for sola
;
forsvinne
i vrimmelen
;
hun forsvant for meg
;
han er sporløst forsvunnet
;
forsvinn!
Artikkelside
visne
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
visna
;
jamfør
vissen
Betydning og bruk
om (del av) plante: bli
vissen
(1)
;
skrumpe inn og forsvinne
Eksempel
blomstene
visnet
;
plantene
visner
og dør i varmen
om person eller kroppsdel: miste kraft og førlighet
;
bli lammet
;
forfalle
Eksempel
armen
visnet
bort av slaget
;
føttene
visnet
av tretthet
;
sykdommen fører til at muskulaturen visner bort
i overført betydning
: gradvis bli borte
Eksempel
smilet hennes
visner
;
håpet visnet bort
Artikkelside
stryke
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
strjúka
Betydning og bruk
berøre lett, særlig med hånden
;
jamfør
strykende
(1)
Eksempel
stryke noen over håret
;
han stryker seg over munnen med håndbaken
;
katten strøk seg rundt beina mine
glatte med strykejern
Eksempel
stryke skjorter
streke over
;
utslette, fjerne
Eksempel
stryke
ut og skrive på nytt
;
hele kapitalen var strøket
;
sinnet var som strøket av henne
la utgå
;
sløyfe
Eksempel
bli strøket som medlem
;
stryke
seg av lista
rive
(
2
II
, 5)
Eksempel
stryke
av seg lua
føre på i et tynt lag
;
smøre
(1)
Eksempel
stryke på maling
føre bue over strengene på strykeinstrument
Eksempel
han
stryker
så mykt og fint på fela
ikke (la)
bestå
(1)
Eksempel
stryke
en kandidat til eksamen
;
han strøk i matte
presse rogn og melke ut av fisk
Eksempel
stryke laksen
minske
(seil)
;
jamfør
stryke seil
fare raskt
;
jamfør
strykende
(2)
Eksempel
stryke
av gårde
;
flyene stryker like over hustakene
;
skuta strøk inn fjorden for god bør
Faste uttrykk
stryke flagget
fire flagget som tegn på at en kapitulerer
stryke med
sette livet til
;
dø
;
gå tapt
hun var nær ved å stryke med i en ulykke
;
ingen hus har strøket med i brannen
stryke med hårene
føye eller smigre
det er best å stryke ham med hårene
stryke på dør
springe ut av huset
etter krangelen strøk hun på dør uten et ord
stryke sin kos
forsvinne
Artikkelside
ta
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
taka
Betydning og bruk
gripe med hendene eller redskap (og holde fast eller flytte)
Eksempel
ta tauet
;
ta fatet og sett det på bordet
;
hun tok hardt i armen min
;
ta fram koppene
;
han har tatt opp lekene fra gulvet
;
han tar boka ut av bokhylla
;
hun tok duken av bordet
fange
;
få tak i
Eksempel
ta laksen i garn
;
en målmann som tar alle baller
;
tyvene ble tatt
;
ta noen på fersk gjerning
tilegne seg
;
skaffe, hente
;
kreve
;
stjele
Eksempel
ta det en kan få
;
ta lærdom av noe
;
ta hjem varer
;
hvor skal jeg ta penger fra?
sitatet er tatt fra Bjørnson
;
de tok inn kr 15000 på loppemarkedet
;
banken tok høy rente
;
ta kr 500 for turen
;
ta lommeboka fra noen
;
forskere som tar andres ideer
få kontroll over
;
tiltvinge seg
;
erobre
Eksempel
ta en by
;
ta over styre og stell
;
de tok festningen
;
de har tatt makten i landet
;
ta kommandoen
;
ta noe i besittelse
;
hun tar roret
;
faen ta deg!
han tok henne med vold
banke opp
;
straffe
;
drepe
;
slakte
Eksempel
bare vent, jeg skal nok ta deg!
reven tok hønene
;
vi skal ta grisen i morgen
få til å forsvinne
;
fjerne
Eksempel
nabohuset tok all utsikten
;
ta luven fra konkurrentene
;
ta blindtarmen
;
ta stingene
;
ta noe vekk
føre inn i en ny tilstand
;
overmanne, gripe
Eksempel
sinnet tok henne
;
gråten tar ham
komme borti
;
berøre, nå
Eksempel
ikke ta på maleriet!
ta seg i håret
;
hun tok seg for pannen
;
hun har aldri tatt i et ratt
;
flyet tok bakken
;
de tar land lenger mot nord
virke på en overflate
;
kjennes, merkes
;
slite
Eksempel
høvelen tar dårlig
;
de nye skoene tar over vristen
;
sola tok godt
;
sykdommen hadde tatt på henne
;
oppstigningen tar på kreftene
føre til et bestemt resultat
Eksempel
epidemien tok livet av mange
;
arbeidet tar nesten knekken på ham
utføre en oppgave
;
lage, gjøre
;
fotografere
Eksempel
ta oppvasken
;
han tok en kopi
;
de tok mange bilder i ferien
ha evne til å klare
;
mestre
Eksempel
hun tar alt med en gang
;
sjekta tar sjøen best
vinne, oppnå
Eksempel
ta sølvmedalje i roing
;
ta knekten med esset
;
ta stikk
gjøre bruk av
Eksempel
ta noe som mønster
;
ta tiden til hjelp
;
jeg vil ikke ta det ordet i min munn
velge blant flere muligheter
;
plukke ut
Eksempel
hvilken lue skulle han ta?
ta parti for noen
;
ta noen i lære hos seg
;
ta noen som vitne
;
du tar vel en sjekk?
hver tar sin, så tar jeg min
få i seg mat, drikke, medisin
eller lignende
Eksempel
ta tran
;
ta jernpiller
;
de tok en matbit før de dro
;
jeg har tatt meg en dram
måle
(1)
Eksempel
ta mål
;
ta temperaturen
;
ta pulsen
ha en viss utstrekning i tid eller rom
Eksempel
reisen tok lang tid
;
turen tar en uke
;
sofaen tar stor plass
ha plass til
;
romme
Eksempel
flasken tar en liter
;
salen kan ta 450 personer
bevege seg eller føre i en bestemt retning, på en bestemt måte eller med et bestemt framkomstmiddel
Eksempel
ta til skogs
;
ta til venstre
;
ta veien over heia
;
ta skipet inn fjorden
;
ta los om bord
;
de tok trappa i to sprang
;
ta toget
;
hun tok sykkelen til butikken
reagere eller oppfatte på en bestemt måte
;
forstå, tolke
Eksempel
ta det med ro
;
han tar alt med et smil
;
de tok det tungt
;
ta feil
;
han tok det med fatning
;
hun tok det de sa bokstavelig
;
ta noe på den rette måten
;
ta noen med det gode
;
de tok henne for en annen
brukt i uttrykk for å mene noe eller gjøre noe for å endre en tilstand, utvikling
eller lignende
;
utføre en bestemt handling
Eksempel
ta stilling til noe
;
ta avstand fra noe
;
ta ordet
;
ta følgene
;
hun tok mot til seg
;
ta til gjenmæle
;
ta i ed
;
ta sjansen
;
ta hevn
;
ta avskjed
;
ta eksamen
;
ta seg en tur
;
ta til våpen
brukt i uttrykk for at noe endrer seg på en bestemt måte
;
utvikle
Eksempel
ta form
;
ta fyr
;
treet tok skade
brukt i en konstruksjon med ‘og’ og et annet verb: gjøre, utføre (det som det andre verbet angir)
Eksempel
jeg tar og går ut
i grammatikk
: følges av et bestemt ledd
;
kreve en viss form av et tilknyttet ord
Eksempel
et verb som tar objekt
;
preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrønt
Faste uttrykk
ta av
fjerne (fra)
ta av lokket
;
han tok av lua
;
han ble tatt av saken
gi ly
skogen tar av for vinden
spakne
vinden tar av
gå ned i vekt
ta av tre kilo
;
han har tatt av litt i det siste
begynne å stige for alvor
;
nå de store høyder
det var i fjor at salget virkelig tok av
legge til side
;
holde av
;
reservere
ta av en vare til noen en kjenner
;
de har tatt av noen plasser på første benk
lette fra bakken
flyet tok av
vike av fra en retning
ta av til høyre i krysset
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter
;
etterligne, kopiere
ta for seg
snakke alvorlig med
;
formane
han tok sønnen for seg
forsyne seg godt
hun tok for seg av godsakene
ha som emne
;
drøfte
foredraget tok for seg det siste krigsåret
ta i
anstrenge seg
;
gjøre en innsats
ta igjen
nå igjen
;
innhente
syklisten tok meg igjen
gjøre motstand
;
hevne
barn som aldri tar igjen når de blir slått
gjøre opp for
;
kompensere
ta igjen for mange dårlige år
ta imot
fange opp
;
motta
han tar imot ballen
ønske velkommen (og slippe inn)
ta imot gjestene
finne seg i å få
han tok ofte imot juling
ta med
føre med seg
;
la få være med
han tok med seg sykkelen på toget
;
ta med barna til byen
inkludere i en helhet
;
ta hensyn til
;
regne med
vi tar med oss alt det positive
ta opp
gi plass til (på skole)
ta opp elever
skaffe seg ved å låne
ta opp lån
legge fram (en sak
eller lignende
)
ta opp noe til drøfting
;
ta opp problemet med ledelsen
gjøre opptak av lyd eller bilde
ta over
ta til eie eller i bruk noe som andre har eid eller brukt
ta over gården etter foreldrene
ta på seg ansvar, plikt
eller lignende
som en annen har hatt
ta over som justisminister
komme i stedet for
automatisering har tatt over for manuell arbeidskraft
ta på
føre med seg slit og strev
det tar på å være på reise hele tiden
ta på seg
kle på seg
si seg villig til å ta ansvar for
;
påta seg
ta på seg en oppgave
;
hun tok på seg skylden
ta rede på
finne ut
ta rede på hvem som eier bilen
ta seg
bli drektig
ta seg av
gjøre, utføre
ta seg av alt det praktiske
ha omsorg for
de tok seg av sin gamle far
ta seg for
gripe etter noe å holde seg i
;
finne feste
hun snublet og måtte ta seg for
ta seg fram
bevege seg framover
ta seg fram i dyp snø
ta seg inn
komme seg inn
de tok seg inn gjennom vinduet
få igjen krefter
;
samle seg
ta seg inn etter VM
ta seg opp
bli bedre
;
rette seg
bli sterkere
;
øke
vinden tok seg opp
ta seg til
(begynne å) gjøre
;
foreta seg
hva skal vi ta oss til?
ta seg ut
drive seg til det ytterste
arte seg eller se ut (på en bestemt måte)
dette tar seg dårlig ut
ta til
begynne, starte
ta til med hogsten
;
det tok til å regne
ta ut
hente ut (gode, verdi
eller lignende
)
ta ut penger
;
ta ut pensjon
;
hun tok ut fem feriedager
velge ut (personer) til konkurranse
eller lignende
ta ut laget
skaffe offentlig kunngjøring om
ta ut skilsmisse
;
ta ut tiltale
Artikkelside
utdøende
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som holder på å forsvinne
eller
dø
(2)
ut
Eksempel
en
utdøende
kunstart
Artikkelside
smuldre
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
smule
(
1
I)
Betydning og bruk
løse seg opp i smådeler
Eksempel
asfalten smuldrer
brukt som adjektiv:
smuldrende asfalt
;
en smuldret masse
knuse
(1)
Eksempel
smuldre
jordklumper
i overført betydning: miste betydning
;
forsvinne
Eksempel
makten begynner å smuldre
;
resepekten smuldret
Faste uttrykk
smuldre bort
bli borte
;
forsvinne
håpet har smuldret bort
smuldre opp
løse seg opp i småbiter
betongen smuldret opp
bli borte
gode intensjoner kan smuldre opp
Artikkelside
dra pokker i vold
Betydning og bruk
dra langt bort
;
forsvinne
;
dra fanden i vold
;
Se:
pokker
,
vold
Artikkelside
sol
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sól
;
beslektet
med
latin
sol
Betydning og bruk
lys- og energigivende stjerne som jorda og de andre planetene i solsystemet vårt kretser om, og som er forutsetningen for alt liv på jorda
Eksempel
jorda går i bane rundt
sola
i
bestemt form
entall
:
sola
(
1
I)
slik den oppleves fra jorda, med fast regelmessig gang over himmelhvelvingen
Eksempel
sola
står opp i øst og går ned i vest
;
sola stod høyt på himmelen
;
sola gikk ned bak fjellet
;
vi så ikke
sola
i hele ferien
sentral stjerne i et solsystem, som planeter og andre himmellegemer kretser om
Eksempel
Melkeveiens myriader av
soler
stråling fra
sola
(
1
I)
;
solskinn
,
sollys
Eksempel
det er sol i dag
;
ligge rett ut i
sola
;
få
sola
i øynene
;
han tåler ikke sol
lysende punkt
Eksempel
få en smell så en ser både
sol
og måne
svært vakker eller god person
;
noe eller noen som gir lykke
Eksempel
hun er en sol
Faste uttrykk
blid som en sol
strålende blid
en plass i sola
gunstige ytre forhold
;
framtredende plass
etter regn kommer sol
etter sorg kommer glede
forsvinne som dugg for sola
bli borte raskt og sporløst
ikke la sola gå ned over sin vrede
være snar til å glemme og tilgi
intet nytt under solen
ikke noe nytt
;
ingen forandring
med sola
medsols
snu seg med sola
mot sola
motsols
når man snakker om sola, så skinner den
sagt når en nylig omtalt person
eller
ting dukker opp
skifte sol og vind
ta rettferdige hensyn til begge sider
ta sol
sole seg i et
solarium
(1)
Artikkelside
trylle bort
Betydning og bruk
få til å forsvinne svært raskt eller sporløst
;
Se:
trylle
Eksempel
magikeren tryllet bort både kaniner og fjærkre
;
noen må ha tryllet bort drapsvåpenet
Artikkelside
trylle
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
trylla
‘fortrolle’,
jamfør
troll
Betydning og bruk
gjøre overnaturlige eller magiske ting
Eksempel
jeg kan dessverre ikke trylle
;
filmen viser en verden der folk kan trylle
gjøre
tryllekunster
Eksempel
hun lærte meg å
trylle
med kort
Faste uttrykk
trylle bort
få til å forsvinne svært raskt eller sporløst
magikeren tryllet bort både kaniner og fjærkre
;
noen må ha tryllet bort drapsvåpenet
trylle fram
skaffe eller finne fram noe på en forunderlig god eller rask måte
verten tryllet fram de lekreste retter
;
bli bedt om å trylle fram flere millioner kroner
Artikkelside
Nynorskordboka
44
oppslagsord
forsvinne
forsvinna
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
for-
(
2
II)
Tyding og bruk
kome bort, bli borte, kome ut av syne, kverve
Døme
forsvinne som dogg for sola
;
han forsvann i djupet
;
forsvinn!
Artikkelside
stryke
stryka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
strjúka
Tyding og bruk
fare lausleg over, særleg med handa
;
jamfør
strykande
(1)
Døme
stryke nokon over håret
;
stryke seg over munnen med handbaken
;
katten strauk seg rundt føtene mine
glatte med strykejern
Døme
stryke skjorter
streke over
;
slette ut, fjerne
Døme
stryke ut og skrive på nytt
;
heile kapitalen vart stroken
;
sinnet var som stroke av henne
la gå ut
;
sløyfe
Døme
stryke som medlem
;
stryke seg av lista
rive
(
3
III
, 5)
Døme
stryke av seg lua
føre på i eit tynt lag
;
smørje
(
2
II
, 1)
Døme
stryke på måling
føre boge over strengene på strykeinstrument
Døme
ho stryk bogen så mjukt og fint på fela
ikkje (la)
bestå
(1)
Døme
stryke ein kandidat til eksamen
;
ho strauk i matte
presse rogn og mjølke ut av fisk
Døme
stryke laksen
minke
(2)
(segl)
;
jamfør
stryke segl
fare snøgt
;
jamfør
strykande
(2)
Døme
stryke av garde
;
flya stryk like over hustaka
;
skuta strauk ut fjorden med god bør
Faste uttrykk
stryke flagget
fire flagget som teikn på at ein kapitulerer
stryke med
setje livet til
;
døy
;
gå tapt
ein hest strauk med i ein låvebrann
;
fleire millionar kroner kan stryke med
stryke med håra
føye eller smiske med
det er best å stryke han med håra
stryke på dør
springe ut av huset
ho kledde raskt på seg og strauk på dør
stryke sin kos
forsvinne
Artikkelside
utdøyande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som held på å forsvinne eller
døy
(2)
ut
Artikkelside
umerkeleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som (nesten) ikkje blir lagd merke til
Døme
gjere ei nesten
umerkeleg
rørsle
;
eit umerkeleg smil
brukt som adverb:
gli
umerkeleg
forbi
;
forsvinne umerkeleg
Artikkelside
smuldre
smuldra
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
smule
(
1
I)
Tyding og bruk
løyse seg opp i småbitar
Døme
granitten smuldrar
brukt som adjektiv:
smuldrande sement
;
ein smuldra jordklump
knuse
(1)
Døme
smuldre åkeren
i overført tyding: få mindre innverknad
;
forsvinne
Faste uttrykk
smuldre bort
bli borte
;
forsvinne
tradisjonen med hestesjå har smuldra bort
smuldre opp
løyse seg opp i småbitar
betongen smuldra opp
bli borte
fritidstilboda smuldrar opp
Artikkelside
sol
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sól
;
samanheng
med
latin
sol
Tyding og bruk
lys- og energigjevande stjerne som jorda og dei andre planetane i solsystemet vårt krinsar om, og som er føresetnaden for alt liv på jorda
Døme
jorda går i bane rundt sola
i
bunden form
eintal
:
sola
(
1
I)
slik ho blir opplevd frå jorda, med fast regelbunden gang over himmelkvelven
Døme
sola står opp i aust og går ned i vest
;
sola stod høgt på himmelen
;
sola gjekk ned i havet
;
vi såg ikkje sola i heile ferien
sentral stjerne i eit solsystem, som planetar og andre himmellekamar krinsar om
Døme
mylderet av soler i Mjølkevegen
stråling frå
sola
(
1
I)
;
solskin
,
sollys
Døme
det er sol og varme
;
ein vakker morgon med sol
;
liggje rett ut i sola
;
få sola i auga
lysande punkt
Døme
få seg ein smell så ein ser både sol og måne
svært vakker eller god person
;
noko eller nokon som gjev lykke
Døme
ho var ei sol
;
du er sola mi
Faste uttrykk
blid som ei sol
strålande blid
ein plass i sola
særs gode ytre vilkår
;
framståande plass
etter regn kjem sol
etter sorg kjem glede
forsvinne som dogg for sola
bli sporlaust borte
ikkje la sola gå ned over vreiden sin
vere snar å gløyme og tilgje
ikkje noko nytt under sola
ikkje noko nytt
;
inga endring
med sola
medsols
snu seg med sola
mot sola
motsols
når ein snakkar om sola, så skin ho
sagt når ein nyss omtalt person
eller
ting dukkar opp
skifte sol og vind
ta rettferdige omsyn til begge sider
ta sol
sole seg i eit
solarium
(1)
Artikkelside
trylle bort
Tyding og bruk
få til å forsvinne svært raskt eller sporlaust
;
Sjå:
trylle
Døme
magikaren trylla bort kaninen
;
nok ein gong har han trylla bort pengane sine
Artikkelside
trylle
trylla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
trylla
‘fortrolle’
;
jamfør
troll
Tyding og bruk
gripe sterkt og inderleg
;
dåre
(
2
II)
,
fortrylle
,
hugta
,
forhekse
(2)
;
jamfør
tryllande
Døme
trylle hugen på nokon
;
den fagre naturen tryller meg heilt
;
bli trylt av noko
gjere overnaturlege eller magiske ting
;
gjere magi
Døme
eg kan ikkje trylle heller
;
forfattaren skriv om ei fiktiv verd der folk kan trylle
gjere
tryllekunstar
Døme
lære å trylle med kort
Faste uttrykk
trylle bort
få til å forsvinne svært raskt eller sporlaust
magikaren trylla bort kaninen
;
nok ein gong har han trylla bort pengane sine
trylle fram
skaffe eller finne fram noko på ein forunderleg god eller rask måte
verten trylla fram ei handfull velsmakande rettar
;
trylle fram eit lommetørkle
Artikkelside
ryke
ryka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rjúka
Tyding og bruk
sende ut røyk eller damp
;
dampe
(1)
Døme
det ryk frå pipa
;
omnen ryk
;
det ryk av kaffien
;
hesten er så varm at det ryk av han
røre seg raskt
;
fyke
(1)
,
fare
(
2
II
, 3)
;
falle
(1)
Døme
sjøen rauk
;
prisane rauk i vêret
;
ryke over ende
;
ryke i golvet
gå i stykke
;
slitne
,
breste
(
2
II
, 1)
Døme
koppen rauk sund
;
ekteskapet har roke
;
korsbandet rauk
tape
(
2
II
, 1)
, miste
;
forsvinne
;
gje tapt
Døme
ryke 3–5 i ein fotballkamp
;
der rauk den sjansen
;
da de la om vegen, rauk dei siste kundane
Faste uttrykk
ryke i hop
byrje å slåst
ryke og reise
ha seg langt vekk
;
dra
dit peparen gror
ryk og reis!
ho var rasande og bad dei ryke og reise
ryke opp
blåse opp til storm
ryke opp i
havne eller kome i ein konflikt
dei rauk opp i slåstkamp
ryke uklar
bli uvener
han rauk uklar med resten av gruppa
ryke ut
bli slegen ut av ein konkurranse, turnering
eller liknande
laget rauk ut i kvartfinalen
;
partiet kjem til å ryke ut av kommunestyret
vere så dum at det ryk av ein
vere veldig tåpeleg
du er så dum at det ryk av deg!
Artikkelside
gå
1
I
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ganga
;
innverknad
frå
austnordisk
og
lågtysk
i
infinitiv
gå
og presens
går
Tyding og bruk
med person
eller
vesen som
subjekt
: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre
;
ferdast
,
fare
(
2
II)
,
vanke
Døme
lære å gå
;
korkje kunne krype eller gå
;
skal vi gå eller ta buss?
gå til fots
;
gå på tå
;
gå på hendene
;
gå på ski
;
kome gåande
;
det gjekk nokon i døra
;
gå forbi nokon
;
gå av seg skoa
;
gå ein beinveg
;
gå ein tur
;
gå seg ein tur
;
gå to steg fram
;
gå ærend
;
gå vakt
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Døme
gå lenge med influensa
;
problemet går att i alle land
;
gå og drive
;
gå og vente
;
gå og hangle
;
gå og vone
;
gå i sitt tjuande år
;
gå på jakt
;
gå på loffen
;
gå på friing
;
gå på skule
;
gå i lære
pleie å bruke
Døme
eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet
eller
målet
Døme
gå feil
;
gå konkurs
;
gå fallitt
;
gå av bussen
;
kome og gå som ein vil
;
gå ut
;
gå heim
;
gå til sides
;
gå i land
;
gå om bord
;
gå sin veg
;
ho har alt gått
;
ho er alt gått
;
skal vi gå å bade?
gå i grava
;
gå i krigen
;
gå i selskap
;
gå på kino
;
gå til sjøs
;
gå til sengs
;
gå til ro
;
gå frå hus og heim
;
gå ut på byen
;
la oss gå
med ting, sak, tilhøve som
subjekt
, og med grunntyding flytte seg
eller
bli flytta
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endrast
Døme
bilen går fort
;
vogna går på skjener
;
skuffa går lett
;
båten går for fulle segl
;
det går fisk i elva
;
det gjekk så det spruta
;
hjulet går rundt
;
klokka går for fort
;
klokka går på 12
;
det gjekk kaldt nedover ryggen
;
det går straumar i vatnet
;
gå tilbake
;
gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt
eller
mål
Døme
brøda går for tjue kr stykket
;
varene går unna
;
gå av mote
;
huset gjekk opp i røyk
;
gå tapt
;
det gjekk hol på sokkane
;
gå i stykke
;
gå i knas
;
gå sund
;
det har gått prestisje i saka
;
det har gått ròte i treet
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
døra gjekk opp
;
vasen gjekk i golvet
;
avisa går i trykken
;
aksla gjekk or led
;
kvar går turen?
skipet går på England
;
elva går over breiddene
;
la gå!
la ankeret gå!
toget går snart
bli borte
;
forsvinne
Døme
lyset har gått
øydeleggjast,
ryke
(3)
Døme
lyspæra har gått
;
det gjekk nokre sidebein
om tid:
lide
(
2
II)
Døme
det går mot vår
;
tida går
;
dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Døme
vegen går gjennom dalen
;
elva går i svingar
;
det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje
(1)
Døme
det gjekk eit fælt uvêr over bygda
;
det er ein farang som går
versere
Døme
det går gjetord om ho
;
det går rykte om han
lykkast
, vere mogleg
Døme
det skal gå!
dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Døme
alt går meg imot
;
det går bra med han
;
det går dårleg for han
;
det går ille for han
;
det går smått med han
;
alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd
;
fungere
(2)
Døme
motoren går
;
uret går
;
kjeften går
;
praten går
;
pusten går
;
sjøen går høg
gjelde
(
1
I)
,
passere
Døme
dette går for å vere stor kunst
;
gå for det same
;
gå ut på eitt
;
det får gå for denne gongen
;
setelen går ikkje lenger
;
kvitteringa går som garanti
nå
(
3
III
, 2)
Døme
vatnet går opp til midja
;
boka går fram til 1900
rømmast
Døme
det går fem eple på eitt kilo
;
det går 10 l i bytta
gjære
(
1
I
, 1)
Døme
ølet går
bli vist (for tida)
Døme
går det noko på kino?
ha som grunntone
Døme
songen går i moll
;
melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Døme
verbet ‘slite’ går som ‘bite’
Faste uttrykk
den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skotet gjekk av
dele seg
;
brotne
staven gjekk av på midten
slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
bli sjøsett
gå føre seg, bli skipa til
festivalen går av stabelen første laurdag i juli
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå fløyten
gå tapt
;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
bli galen
;
gå frå forstanden
;
miste vitet
eg held på å gå frå vitet
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld
og liknande
hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
planlegginga har fullstendig gått i stå
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
vise seg etter døden
gå imot
gå til åtak på eller forsvare seg
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot eit framlegg
gå inn
om blad, avis: slutte å kome ut
om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
ta (nærmare) for seg
samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå med
bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
det gjekk med 50 brød
(om person) stryke med
;
døy
gå med på
samtykkje i
;
vedgå (noko)
gå ned
minke
gå om
handle om
;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp
auke, stige
talet på smitta gjekk opp
gje full løysing
reknestykket gjekk opp
;
kabalen gjekk opp
rakne
gå opp i saumane
smelte, tine
vatna går opp
;
isen går opp
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå på
ta fatt
huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
gjelde
krtikken går på person, ikkje sak
få som resultat
gå på tap
vere avhengig av, nytte
gå på stoff
;
gå på medikament
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
gå saman
ha følgje
høve saman
;
harmonere
fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå til
setje i verk
;
kome i gang med
gå til åtak
;
gå til verket
;
gå til streik
;
gå til nedlegging
bere til, skje
;
ha seg
han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor
;
korleis gjekk det til at det blei nybygg?
(om person) døy
gå tilbake
minke i storleik eller kvalitet
;
verte mindre eller dårlegare
partiet gjekk tilbake i oppslutnad
falle attende til tidlegare tilstand
gå tilbake på eit løfte
;
gå tilbake på krav
vende attende til ein stad eller ein tilstand
vi gjekk tilbake til bilen
gå under
søkke; øydeleggjast
gå unna
halde seg borte frå
;
vike for nokon eller noko
gå føre seg i raskt tempo
;
gå fort
flyttinga gjekk unna på ei helg
få rask avsetnad
varene går unna
gå ut
ikkje vere gyldig lenger
;
overskride
fristen går ut i neste veke
;
avtalen gjekk ut for ei stund sidan
dra til utestad
har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
miste livet
;
stryke med
;
omkome
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
ikkje la seg gjere
ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
ikkje hindre
;
gje lov til
dei let han gå
det får så vere
men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100