Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
53 treff

Bokmålsordboka 33 oppslagsord

formløs, formlaus

adjektiv

Betydning og bruk

  1. uten fast form (1);
    Eksempel
    • en formløs masse
  2. uten form (4) eller skikk;
    som ikke følger normer og regler
    Eksempel
    • leve et formløst liv
Artikkelside

uformelig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke har harmonisk form;
klumpete;
Eksempel
  • ha en tykk og uformelig kropp;
  • en uformelig masse
Artikkelside

formløshet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være formløs;
mangel på form
Artikkelside

monstrøs

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra latin; jamfør monster

Betydning og bruk

Artikkelside

forløp

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør forløpe

Betydning og bruk

  1. tidsrom der noe foregår
    Eksempel
    • etter en tids forløp
  2. Eksempel
    • sykdommens forløp;
    • møtet fikk et dramatisk forløp
Artikkelside

forløpe

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2

Betydning og bruk

  1. om tid: gå
    Eksempel
    • noen år var forløpt
  2. utvikle seg;
    gå fram
    Eksempel
    • svangerskapet forløp normalt;
    • forløpe etter programmet

Faste uttrykk

  • forløpe seg
    forivre seg, handle overilt; gå over streken
Artikkelside

tap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å tape eller miste noe
    Eksempel
    • lide tap;
    • påsken forløp uten tap av menneskeliv;
    • begrense tapene
  2. Eksempel
    • forretningen går med tap;
    • spekulasjonen endte med tap
  3. nederlag (1) i kamp (1, 3), konkurranse eller strid;
    motsatt seier (1)
    Eksempel
    • laget har fem strake tap;
    • Brann gikk på nok et tap i helgen;
    • anke tapet i tingretten;
    • presidenten erkjente tapet
Artikkelside

til slutt

Betydning og bruk

ved enden av et forløp;
til sist;
Se: slutt
Eksempel
  • til slutt ble de enige
Artikkelside

slutt 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; jamfør slutte

Betydning og bruk

  1. det at noe avsluttes;
    Eksempel
    • ferien lir mot slutten;
    • filmen hadde en trist slutt;
    • jeg er redd dette blir slutten for henne
  2. siste del;
    Eksempel
    • spise slutten av brødet;
    • slutten av livet

Faste uttrykk

  • gjøre/få slutt på
    få til å opphøre;
    få til å stanse
    • gjøre slutt på borgerkrigen;
    • tiltaket vil få slutt på krisen
  • ta slutt
    slutte å eksistere
    • pengene tok slutt;
    • krigen tok slutt
  • til siste slutt
    helt til det ikke er mer (tid) igjen;
    helt til endes
    • de kjempet til siste slutt
  • til slutt
    ved enden av et forløp;
    til sist
    • til slutt ble de enige
Artikkelside

prosess

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, av latin processus ‘framskreden’; jamfør prosedere

Betydning og bruk

  1. kontinuerlig rekke av endringer;
    forløp, utvikling, omdannelse
    Eksempel
    • kjemiske prosesser
  2. Eksempel
    • la en sak gå til prosess
  3. rettergangsorden;
    del av rettssystemet
  4. i IT: avgrenset serie av elektroniske inngrep eller handlinger

Faste uttrykk

  • gjøre kort prosess med
    avstraffe eller gjøre det av med noen raskt og resolutt;
    handle raskt
Artikkelside

Nynorskordboka 20 oppslagsord

forløp, forlaup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. tidsrom der noko går føre seg
  2. måte noko går føre seg på;
    Døme
    • forstå eit historisk forløp;
    • sjukdomen fekk eit uvanleg forløp
Artikkelside

til slutt

Tyding og bruk

ved enden av eit forløp;
til sist;
Sjå: slutt
Døme
  • til slutt var det ikkje meir pengar att
Artikkelside

veg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vegr

Tyding og bruk

  1. tilreidd (smal) strekning i landskapet der ein kan gå, sykle og køyre;
    forkorta v.
    Døme
    • byggje veg;
    • offentleg veg;
    • krysse vegen;
    • vegen mellom Bergen og Voss;
    • byggjefelt med veg, vatn og kloakk
  2. køyrebane, til skilnad frå fortau, vegskulder eller liknande
    Døme
    • gå over vegen;
    • hjorten hoppa rett ut i vegen
  3. Døme
    • sjå vegane etter kyrne i åkeren
  4. lage eller rydde opning eller passasje
    Døme
    • brøyte seg veg til baren;
    • løvetanna sprengjer seg veg gjennom asfalten;
    • av vegen!
  5. rute eller strekning frå ein stad til ein annan;
    Døme
    • det er trafikk berre ein veg i denne gata;
    • ta same vegen;
    • finne rette vegen;
    • leggje vegen om postkontoret
  6. Døme
    • ha lang veg heim;
    • sjå nokon på lang veg
  7. rørsle eller gang mot eit mål;
    reise
    Døme
    • det bar i veg;
    • vi er på veg heim;
    • følgje eit stykke på veg
  8. i overført tyding: forløp eller måte å handle på for å nå eit mål;
    Døme
    • gå vegen om departementet med ei sak;
    • vegen til varig fred;
    • nye vegar i politikken
  9. brukt som etterledd i samansetningar som uttrykkjer måte;
    i ord som kledeveg og matveg
  10. brukt som etterledd i samansetningar om gang eller kanal i levande organismar;
    i ord som luftveg (1) og urinveg

Faste uttrykk

  • alle vegar fører til Rom
    det er mange måtar å nå eit mål på
  • berre tida og vegen
    ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
    • skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
  • gjere/lage veg i vellinga
    gjere noko raskt og effektivt;
    få fart i ting
  • gå i veg med
    starte på;
    begynne med
    • gå i veg med store og kostesame prosjekt
  • gå sin veg
    gå vekk
  • gå sine eigne vegar
    vere sjølvstendig
  • gå vegen
    gå slik ein ynskjer;
    lukkast
    • alt går vegen for fotballaget no
  • i veg
    • av garde;
      av stad
      • dei la i veg;
      • dei tok i veg
    • utan stopp;
      uhemma
      • ho skreiv i veg;
      • han snakka i veg, utan stopp
  • i vegen
    • på ein stad som stengjer eller er til hinder for noko eller nokon;
      til hinder
      • barna var i vegen uansett kvar han snudde seg;
      • fattigdomen står i vegen for utvikling;
      • slepet på kjolen er i vegen
    • brukt for å uttrykke vanskar, utfordringar eller liknande
      • sjukdomen kom i vegen for draumane hans;
      • alt arbeidet kjem i vegen for familielivet
    • brukt for å uttrykke at noko er gale eller eit problem
      • det er noko i vegen med bilen, han vil ikkje starte;
      • kva er i vegen med deg?
      • det er ikkje noko i vegen med rytmesansen hans
  • ikkje gå av vegen for
    ikkje ha motforestillingar mot noko
    • han går ikkje av vegen for å tuske til seg noko ekstra
  • ikkje kome nokon veg
    stå fast;
    mislukkast
  • ikkje vere av vegen
    ha noko for seg;
    vere bra
  • leggje hindringar i vegen
    skape problem;
    skape motstand (1)
    • leggje hindringar i vegen for byutviklinga;
    • regelverket la mange hindringar i vegen for prosjektet
  • på god veg
    i ferd med å bli
    • ho er på god vei til å bli ein av våre beste diktarar
  • på lang veg
    på stor avstand;
    i stor omkrets;
    på langan lei
    • ho høyrde festen på lang veg
  • på veg
    • på ferd;
      på reise til
      • kor er du på veg?
      • han var på veg til skulen da eg ringte
    • i ferd med (å gjere eller bli) noko
      • paret er på veg til å skilje lag;
      • eg var på veg til å slå av lyset;
      • ho er på veg til å bli frisk
    • brukt for å uttrykkje kor langt ei kvinne er komen i svangerskapet
      • ho er fem månadar på veg;
      • kor langt på veg er du?
  • rydde av vegen
    • drepe nokon
      • diktatoren rydda dei politiske motstandarane av vegen
    • fjerne heilt
      • alle usemjene er rydda av vegen;
      • testamentet rydda all tvil av vegen
  • skaffe til vegar
    få tak i
    • skaffe til vegar kapital
  • ta på veg
    bli sint;
    fare opp
    • ikkje ta slik på veg for småting
  • vegs ende
    slutten, målet
    • kome til vegs ende;
    • verksemda er ved vegs ende
Artikkelside

slutt 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; jamfør slutte

Tyding og bruk

  1. det at ein tilstand held opp;
    Døme
    • dagen lid mot slutten;
    • filmen hadde ein trist slutt
  2. siste del;
    Døme
    • drikke slutten av brennevinet

Faste uttrykk

  • gjere/få slutt på
    få til å stanse
    • gjere slutt på konflikten;
    • kommunikasjonen mellom partane fekk slutt på problema
  • ta slutt
    slutte å eksistere
    • pengane tok slutt;
    • krigen tok slutt
  • til siste slutt
    heilt til det ikkje er meir (tid) att;
    heilt til endes
    • dei kjempa til siste slutt
  • til slutt
    ved enden av eit forløp;
    til sist
    • til slutt var det ikkje meir pengar att
Artikkelside

løp, laup 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hlaup

Tyding og bruk

  1. det å løpe (1)
    Døme
    • veksle mellom gonge og løp
  2. i idrett: tevling der deltakarane skal bevege seg ein viss distanse på kortast mogleg tid
    Døme
    • vinne to av tre løp;
    • fullføre løpet;
    • dei måtte bryte løpet
  3. det å vere i rørsle langs ei bane eller lei
    Døme
    • felebogen spratt i løp opp og ned på strengane
  4. om tid: det å gå;
    jamfør i løpet av
    Døme
    • i åras løp vart rollene bytte om
  5. det å strøyme eller renne
    Døme
    • elva har uhindra løp ned dalen;
    • gje kjenslene fritt løp
  6. røyr, renne, kanal eller liknande som noko kan passere gjennom eller bevege seg langs
    Døme
    • bekken delte seg i fleire løp;
    • ein tunnel med to løp
  7. pipe eller røyr på skytevåpen der prosjektilet blir skote ut
    Døme
    • ei hagle med to løp

Faste uttrykk

  • daudt løp
    uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
    • det var daudt løp mellom konkurrentane
  • i det lange løp
    på lang sikt;
    i lengda
    • fast eigedom er ei god investering i det lange løp
  • køyre sitt eige løp
    gjere som ein sjølv vil, same kva andre gjer eller meiner
  • løpet er køyrt
    det er for seint å gjere noko (med saka eller situasjonen)
  • stå løpet ut
    gjennomføre, fullføre
Artikkelside

suksesshistorie

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

forløp som har ført til suksess
Døme
  • prosjektet blir karakterisert som ei suksesshistorie
Artikkelside

sjukdomsforløp, sjukdomsforlaup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

utvikling av ein sjukdom;
jamfør forløp (2)
Artikkelside

kulminere

kulminera

verb

Opphav

latinsk nylaging, av culmen ‘topp’

Tyding og bruk

nå høgdepunktet i eit forløp eller ei utvikling
Døme
  • flaumen kulminerte i natt;
  • interessa har kulminert
Artikkelside

kulminering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. høgdepunkt i eit forløp eller ei utvikling
  2. høgaste eller lågaste punktet på bana til ein himmellekam
Artikkelside

kulminasjon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kulminere

Tyding og bruk

  1. høgdepunkt i eit forløp eller ei utvikling;
    Døme
    • det var kulminasjonen av mange års hardt arbeid
  2. høgaste eller lågaste punktet på bana til ein himmellekam;
Artikkelside
Side 1 av 4