Bokmålsordboka
monster, monstrum
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et monster | monsteret | monstermonstre | monsteramonstrene |
| et monstrum | monstrumet | monstremonstrum | monstrenemonstrumamonstrumene |
Opphav
av latin monstrum, opprinnelig ‘varsel, jærtegn’, av monere ‘varsle’Betydning og bruk
Eksempel
- et monster av en sofa