Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
67 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

fiende

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fjándi, opprinnelig presens partisipp av fjá ‘hate’

Betydning og bruk

  1. person som ønsker eller forsøker å motarbeide, skade eller ødelegge en annen;
    person en har et dårlig og anspent forhold til;
    Eksempel
    • han har mange fiender;
    • venner og fiender
  2. person som aktivt motarbeider en institusjon, idé eller lignende;
    Eksempel
    • være en fiende av alt nytt;
    • en svoren fiende av kjendiseri
  3. i bestemt form entall: gruppe, væpnet styrke, stat eller lignende som en kjemper mot i krig eller konflikt
    Eksempel
    • slå fienden;
    • gå over til fienden
Artikkelside

ytre 2

adjektiv

Opphav

norrønt ýtri; jamfør ytterst

Betydning og bruk

  1. som er eller ligger lengst ute
    Eksempel
    • de ytre byområdene;
    • det ytre bordlaget;
    • det ytre verdensrommet
  2. som ligger nærmere havet eller kysten
    Eksempel
    • de ytre delene av Troms;
    • full storm i ytre strøk
  3. om angrepsspiller i fotball: som står lengst til høyre eller venstre side av banen
    Eksempel
    • spille ytre høyre
  4. som angår utseende eller overflate;
    utvendig, overflatisk
    Eksempel
    • de viser en ytre likhet med hverandre
  5. som kommer eller virker utenfra
    Eksempel
    • ytre påvirkning;
    • en ytre årsak;
    • ytre krefter;
    • ytre fiende
  6. som befinner seg lengst ute til høyre eller venstre i politikken
    Eksempel
    • være på ytre venstre fløy

Faste uttrykk

  • i det ytre
    å se til;
    tilsynelatende
    • i det ytre et vellykket liv
Artikkelside

venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr; beslektet med latin venus ‘skjønnhet’, jamfør Venus romersk kjærlighetsgudinne

Betydning og bruk

  1. person en har et nært forhold til, kamerat
    Eksempel
    • skille mellom venn og fiende;
    • jeg er ikke venner med deg lenger;
    • bli venner igjen etter en krangel;
    • gjøre seg til venns med en;
    • være god venn med en;
    • ha mange venner;
    • en god venn av meg;
    • barndomsvenn, omgangsvenn
    • ved tiltale:
      • den går ikke, vennen min;
      • god dag, gamle venn!
    • om dyr og lignende:
      • katt og hund kan være gode venner
  2. Eksempel
    • få seg en ny venn
  3. særlig i religiøst språk: medlem av visse kristne trossamfunn
    Eksempel
    • Hauges venner;
    • frie venner;
    • pinsevenn
  4. litt. elsker (1), dyrker
    Eksempel
    • en sann venn av gode historier;
    • barnevenn, bokvenn, dyrevenn
Artikkelside

fiendehånd

substantiv hunkjønn eller hankjønn

fiendehand

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

makt en fiende (3) har over noen
Eksempel
  • bli reddet fra fiendehånd

Faste uttrykk

  • falle for fiendehånd
    bli drept av fienden i strid
Artikkelside

klinsj, clinch

substantiv hankjønn

Uttale

klinsj

Opphav

fra engelsk; beslektet med klinke (2

Betydning og bruk

uenighet, konflikt (1) mellom personer eller grupper
Eksempel
  • havne i klinsj med noen;
  • skape full klinsj mellom partene

Faste uttrykk

  • gå i klinsj
    • om boksere: komme så tett innpå hverandre at det ikke blir rom for fullt slag
    • havne i konflikt med noen
      • gå i klinsj med sin verste fiende;
      • politikerne gikk i klinsj med lokalbefolkningen
Artikkelside

bresje

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, opprinnelig gammelhøytysk; beslektet med brekke (2

Betydning og bruk

åpning i forsvarsverk som en fiende har skutt, sprengt eller lignende
Eksempel
  • keiseren red gjennom en bresje i muren;
  • en bulldoser slo en bresje i jordvollen

Faste uttrykk

  • gå/stå i bresjen for
    kjempe for;
    forsvare
    • gå i bresjen for å bevare den gamle trehusbebyggelsen;
    • stå i bresjen for den nye utviklingen
  • slå en bresje i
    i overført betydning: angripe og gjøre svakere;
    (delvis) bryte ned
    • slå en bresje i gamle fordommer
Artikkelside

gå i klinsj

Betydning og bruk

Se: klinsj
  1. om boksere: komme så tett innpå hverandre at det ikke blir rom for fullt slag
  2. havne i konflikt med noen
    Eksempel
    • gå i klinsj med sin verste fiende;
    • politikerne gikk i klinsj med lokalbefolkningen
Artikkelside

quisling

substantiv hankjønn

Uttale

kvisˋling

Opphav

etter Vidkun Quisling, norsk fascist og regjeringssjef som samarbeidet med den tyske okkupasjonsmakten 1940–1945

Betydning og bruk

  1. til 1945: tilhenger av Vidkun Quisling eller partiet hans, Nasjonal Samling 1933-1945
  2. etter 1940: person som støtter en okkupasjonsmakt eller fiende av sitt eget land;
Artikkelside

samfunnsfiende

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som (av makthaverne) blir oppfattet som en fiende av samfunnet
Artikkelside

separatfred

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fredsavtale som en av flere allierte stater inngår med en felles fiende
Artikkelside

Nynorskordboka 36 oppslagsord

fiende

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fjándi, opphavleg presens partisipp av fjá ‘hate’

Tyding og bruk

  1. person som ynskjer eller prøver å motarbeide, skade eller øydeleggje ein annan;
    person ein har eit dårleg forhold til;
    Døme
    • vener og fiendar;
    • ha mange fiendar;
    • argaste fienden min
  2. person som aktivt motarbeider ein institusjon, idé eller liknande;
    Døme
    • fiendar av systemet;
    • ein fiende av overdriven kommersialisme
  3. i bunden form eintal: gruppe, væpna styrke, stat eller liknande som ein kjempar mot i krig eller konflikt
    Døme
    • slå fienden
Artikkelside

vende seg mot

Tyding og bruk

Sjå: vende
  1. gjere til ein motstandar eller fiende;
    ta kampen mot
    Døme
    • vende seg mot sine eigne;
    • eg har ei kjensle av at folk har vendt seg mot meg
  2. flytte fokuset, interessa eller innsatsen over til
    Døme
    • bedrifta vender seg mot den internasjonale marknaden;
    • artisten vender seg meir og meir mot elektronisk musikk
Artikkelside

vende 3

venda

verb

Opphav

norrønt venda; samanheng med vinde (2

Tyding og bruk

  1. setje i rørsle rundt ein (tenkt) akse slik at ei anna side kjem fram eller opp;
    Døme
    • plogen vender grastorva;
    • vende nasen heimover;
    • vende blikket nedover;
    • dei vende ansikta mot kvarandre;
    • vende på hovudet
  2. ta ei anna lei;
    Døme
    • vende kursen nordover;
    • vende og gå tilbake;
    • det gjeld å vende i tide
  3. peike i ei viss retning
    Døme
    • rommet vender ut mot hagen;
    • vende handflatene oppover;
    • vende våpenet mot noko;
    • stolane stod vende mot scena
  4. forflytte seg;
    Døme
    • skal vi vende heimover snart?
    • han vender tilbake i neste veke;
    • trekkfuglane vender sørover om hausten
  5. få til å endre seg;
    snu til det betre
    Døme
    • vende ei negativ utvikling;
    • vende kampen til siger
  6. sikte inn;
    Døme
    • vende merksemda mot det største problemet;
    • vende tankane mot noko anna
  7. avhende, byte bort, selje
    Døme
    • vende noko i pengar

Faste uttrykk

  • snu/vri og vende på
    undersøkje eller diskutere frå mange synsvinklar;
    saumfare
    • pappa skal alltid snu og vende på det eg seier;
    • det er eit problem uansett korleis vi vrir og vender på det
  • vende heim
    kome tilbake til ein plass ein reknar som heim
    • eldstedottera vender heim etter sommaren
  • vende inn
    i matlaging: blande varsamt inn
  • vende om
    • endre slik at noko peikar eller rører seg i motsett retning
      • båten vende om grunna dårleg vêr;
      • vegen er no stengt, og bilane må vende om
    • forandre framgangsmåte eller meining
      • forsøkje å få skeptikarane til å vende om;
      • prosjektet er nesten ferdig, så vi kan ikkje vende om no
  • vende seg bort
    • snu seg slik at ein ikkje lenger har framsida mot noko eller nokon
      • vende seg bort frå fjernsynet;
      • ikkje vend deg bort frå meg når eg snakkar til deg!
    • få eit meir distansert forhold til;
      trekkje seg unna
      • han har vendt seg bort frå familien sin
  • vende seg mot
    • gjere til ein motstandar eller fiende;
      ta kampen mot
      • vende seg mot sine eigne;
      • eg har ei kjensle av at folk har vendt seg mot meg
    • flytte fokuset, interessa eller innsatsen over til
      • bedrifta vender seg mot den internasjonale marknaden;
      • artisten vender seg meir og meir mot elektronisk musikk
  • vende seg til
    rette seg mot for råd, hjelp, inspirasjon eller anna
    • eg er i djup krise, og eg veit ikkje kven eg skal vende meg til
  • vende tilbake
    • kome eller flytte til ein stad ein har vore eller budd tidlegare
      • det er godt å vende tilbake til heimlandet;
      • etter reisa vende ho tilbake til heimbygda;
      • gjerningspersonen vender ofte tilbake til åstaden
    • ta opp att noko som har vore eller noko ein har gjort tidlegare
      • vende tilbake til kvardagen;
      • eg vender ofte tilbake til forfatterskapen hennar
Artikkelside

ven 1, venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr, samanheng med latin venus ‘venleik’; jamfør Venus romersk kjærleiksgudinne

Tyding og bruk

  1. person ein har godhug for;
    særs god kjenning
    Døme
    • barndomsven;
    • omgangsven;
    • ein god ven;
    • ha mange vener;
    • vere (ein) god ven med, til nokon;
    • møte slekt og vener;
    • bli, gjere seg, halde seg til vens med nokon;
    • bli vener igjen etter ei usemje;
    • skilje mellom ven og fiende
    • i tiltale:
      • god dag, gamle ven!
    • i tiltale, særleg til ektemake eller barn:
      • den går ikkje, venen min
  2. Døme
    • få seg ein ny ven
  3. særleg i religiøst mål: medlem i visse kristne trussamfunn
    Døme
  4. i litterært mål: elskar (3), dyrkar
    Døme
    • barneven;
    • bokven;
    • ein sann ven av gode historier
Artikkelside

fiendehand, fiendshand

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

makt ein fiende (3) har over nokon
Døme
  • fri nokon frå fiendehand

Faste uttrykk

  • falle for fiendehand
    bli drepen av fienden i strid
Artikkelside

klinsj, clinch

substantiv hankjønn

Uttale

klinsj

Opphav

frå engelsk; samanheng med klinke (3

Tyding og bruk

usemje, konflikt (1) mellom personar eller grupper
Døme
  • gå i klinsj med nokon;
  • skape full klinsj mellom partane

Faste uttrykk

  • gå i klinsj
    • om boksarar: kome så tett inn på kvarandre at det ikkje vert rom for fullt slag
    • hamne i konflikt med nokon
      • gå i klinsj med sin verste fiende;
      • politikarane gjekk i klinsj med lokalbefolkninga
Artikkelside

bresje

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, opphavleg gammalhøgtysk; samanheng med brekke (2

Tyding og bruk

opning i forsvarsverk som ein fiende har skote, sprengt eller liknande
Døme
  • keisaren rei gjennom ein bresje i muren;
  • ein bulldosar slo ein bresje i jordvollen

Faste uttrykk

  • gå/stå i bresjen for
    kjempe for;
    verje
    • gå i bresjen for meir likestilling;
    • stå i bresjen for feiringa
  • slå ein bresje i
    i overført tyding: gå til åtak på og gjere svakare;
    (delvis) bryte ned
    • slå ein bresje i argumentasjonen
Artikkelside

åk

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ok, samanheng med øyk

Tyding og bruk

  1. tverrtre til å leggje over akslene og bere vassbytter eller liknande med;
    Døme
    • det vart mange turar med åket over akslene
  2. gaffelforma treramme i seletøy til trekkdyr, særleg oksar
  3. i overført tyding: tung byrd (1, 2);
    langdrygt arbeid;
    strev, mas, plage;
    Døme
    • det er eit åk med så mykje krøter å stelle;
    • folket levde framleis under det framande åket
  4. underlag (av samanbundne pålar) for trebru
  5. i elektroteknikk: kjerne av jern som bind saman polane i ein elektromagnet;
    del av jernkjerne i ein transformator
  6. om forhold i det gamle Romarriket: galgeforma oppstilling av tre spyd som ein overvunnen fiende måtte gå under, som teikn på underkasting
Artikkelside

uangripeleg

adjektiv

Opphav

jamfør angripe

Tyding og bruk

  1. som ikkje kan klandrast eller kritiserast;
    Døme
    • framstille nok på ein uangripeleg måte
  2. som ein ikkje kan motbevise;
    Døme
    • ei uangripeleg sanning
  3. som ein ikkje kan angripe eller skade
    Døme
    • ein uangripeleg fiende
Artikkelside

uforsonleg

adjektiv

Opphav

jamfør forsonleg

Tyding og bruk

  1. som ikkje kan semjast;
    Døme
    • uforsonlege motstandarar;
    • ein uforsonleg fiende
  2. som ikkje kan sameinast
    Døme
    • uforsonlege motsetningar
Artikkelside
Side 1 av 4